Gjelder særeie fra arv hvis arvingen er samboer og ikke gift?
Nei, særeie gjelder ikke mellom samboere. Særeie er en ordning for ektefeller (ekteskapsloven § 42), og samboere har ingen lovregler om deling av formue. Arven du får som samboer, er din egen, og du tar den med deg ved et brudd. Unntaket er at du kan ha gjort arven til felles verdi, for eksempel ved å putte den inn i en bolig som samboeren eier.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Særeie er et begrep fra ekteskapet
Ordet særeie stammer fra ekteskapsloven. Når to personer gifter seg, blir det de eier som hovedregel felleseie. Ved skilsmisse eller dødsfall deles felleseiet. Med en ektepakt kan ektefellene avtale at noe skal være særeie, altså holdes utenfor delingen (ekteskapsloven § 42).
En som gir en gave eller skriver testament, kan sette det samme som vilkår. Etter ekteskapsloven § 48 kan en arvelater bestemme at arven skal være særeie hos mottakeren, og for arv må det stå i testamentet. Mottakeren kan ikke selv endre en slik bestemmelse, med mindre det er særskilt hjemlet eller klart forutsatt.
Alt dette bygger på at mottakeren er gift. Samboere er ikke omfattet av ekteskapsloven. Det finnes derfor ikke noe felleseie som arven kan holdes utenfor, og dermed heller ingen grunn til å kalle den særeie.
Særeie, arv og samboer som ikke er gift: slik står det til
For en samboer er utgangspunktet enkelt: det du eier, eier du, og det samboeren eier, eier samboeren. Ingen av dere har krav på halvparten av den andres formue fordi dere har bodd sammen, uansett hvor mange år det har gått.
Arver du som samboer, blir arven din. Står det i testamentet at den skal være «særeie», har ordet ingen praktisk betydning mens du er ugift og samboer. Det skader ikke, men det er heller ikke nødvendig. Ved et samlivsbrudd trenger du ikke dokumentere noe for å beholde pengene, så lenge de ligger på din konto eller i dine ting.
Det som kan skape trøbbel, er hva du gjør med arven etterpå.
Når arven kan bli felles likevel
Eiendomsretten følger det som er avtalt og betalt. Setter du arvede penger inn i en bolig som står på samboerens navn, eier du ikke boligen av den grunn. Du kan likevel ha et krav, enten som medeier eller som långiver. Hva som gjelder, avhenger av hva dere har sagt, hva som er skrevet ned, og hvor stort bidraget var.
Det samme gjelder om du bruker arven til å betale ned felles lån, kjøper en bil i samboerens navn eller pusser opp huset hans. Kravet er ikke automatisk, og du må kunne vise hva du la inn. Derfor lønner det seg å skrive en kort avtale når arvede penger går inn i noe som samboeren står som eier av. Du kan lese mer om dette i artikkelen om indirekte bidrag og medeierskap.
Blir arven liggende på egen konto, er den derimot tydelig din.
Den som krever, må kunne vise det. En samboer som mener hun har satt penger i boligen, må kunne dokumentere overføringene og hva som var forutsatt. Muntlige avtaler er lovlige, men vanskelige å bevise når forholdet er over.
Hva om dere gifter dere senere
Gifter dere dere, endrer bildet seg. Ekteskapsloven gjelder da, og det du eier blir som hovedregel felleseie. Arven kan likevel beskyttes på to måter.
Den ene er skjevdeling. Etter ekteskapsloven § 59 kan du ved skilsmisse kreve at verdien av det du hadde da dere giftet dere, eller har arvet senere, holdes utenfor delingen. Det forutsetter at verdien klart kan føres tilbake til arven, så blandes den ikke med felles penger, står du sterkere.
Den andre er særeie, enten ved ektepakt eller ved at arvelateren har satt det som vilkår i testamentet. Ordlyden i § 48 er skrevet for mottakere som er ektefeller. Har arvelateren skrevet «særeie» mens du var samboer, tar ikke loven uttrykkelig stilling til om klausulen virker også for et senere ekteskap. Vil du være sikker, avtaler du særeie i en ektepakt når dere gifter dere.
Hvordan en særeieklausul i testamentet virker for foreldres arv til barn som lever i ekteskap, er beskrevet i artikkelen om særeieklausul i arv.
Sofie arver etter tante Randi
Sofie er 34 og har vært samboer med Daniel i seks år. De bor i en leilighet som Daniel eier alene. Tante Randi dør og etterlater Sofie 800 000 kr. I testamentet står det at arven «skal være Sofies særeie».
Sofie setter 300 000 kr på en egen sparekonto og bruker 500 000 kr til å nedbetale lånet på leiligheten, som står i Daniels navn. Hun gjør ingen avtale om hva hun får igjen.
Etter to år flytter de fra hverandre. Sparekontoen på 300 000 kr beholder Sofie uten videre. For de 500 000 kr i leiligheten har hun ikke noe automatisk krav. Hun kan forsøke å få dem tilbake som et lån eller som en eierandel, men må vise at pengene gikk til dette, og at Daniel var enig i opplegget. Overføringene i nettbanken og eventuelle meldinger mellom dem blir viktige bevis.
Hadde hun i stedet latt hele arven stå på egen konto, hadde hele beløpet vært hennes. Ordet særeie i testamentet hadde ikke endret noe i noen av tilfellene.
Kort oppsummert
- Særeie er en ordning for ektefeller, og samboere har ingen lovregler om deling av formue.
- Spørsmålet om særeie, arv og samboer som ikke er gift, får svaret nei: arven er din egen uten at den trenger å kalles særeie.
- Arven kan likevel miste preg av å være din alene hvis du bruker den i samboerens bolig eller andre felles verdier.
- Skriv ned en avtale hvis arvede penger skal brukes til noe som samboeren står som eier av.
- Gifter dere dere senere, kan arven vernes gjennom ektepakt eller skjevdeling.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.