Gjelder angreretten når nettbutikken selger til bedrifter?

Hvem angrerettloven beskytter

Angrerettloven gjelder ved salg av varer og tjenester til en forbruker, når selgeren opptrer i næringsvirksomhet og avtalen inngås ved fjernsalg eller utenom faste forretningslokaler. En nettbutikk er et klassisk fjernsalg.

Loven definerer forbruker i § 5 bokstav a som en fysisk person som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet. Det betyr at et aksjeselskap, en stiftelse, en forening eller en kommune aldri er forbruker. Og en person som kjøper på vegne av bedriften sin, er heller ikke forbruker.

Samme definisjon står i forbrukerkjøpsloven § 1. Fordi de to lovene bruker det samme begrepet, er en kunde som mangler angrerett som bedriftskunde, normalt også uten forbrukerkjøpslovens regler.

Enkeltpersoner som handler for virksomheten

Det blir vanskeligere når kunden er en person. Innehaveren av et enkeltpersonforetak er en fysisk person, men kjøper hun varen til virksomheten, handler hun som ledd i næringsvirksomhet og er ikke forbruker. Kjøper hun den til privat bruk, er hun forbruker, selv om hun bruker firmaets bankkort.

Loven sier «hovedsakelig». Brukes varen både privat og i jobben, er det den største delen som avgjør. Handler det om en vare som i all hovedsak er privat, for eksempel en bærbar PC som mest brukes til hjemmeøkonomi og barnas skolearbeid, taler det for forbrukerstatus. Er du som selger i tvil, er det tryggest å behandle kunden som forbruker.

Hva bedriftskunden har i stedet

En bedriftskunde har ikke angrerett etter loven, og heller ikke reglene i forbrukerkjøpsloven. Mellom to næringsdrivende gjelder kjøpsloven, og den kan fravikes ved avtale (kjøpsloven § 3). Det betyr at salgsvilkårene dine normalt står seg overfor bedriftskunder, også når de er strengere enn det en forbruker ville fått.

Bedriftskunden har fortsatt rett til å reklamere på mangler og kreve oppfyllelse etter kjøpsloven. Det er bare muligheten til å ombestemme seg uten grunn som mangler.

Frivillig angrerett for bedriftskunder

Mange nettbutikker tilbyr retur også til bedrifter, fordi det gjør handelen enklere. Det er fullt lovlig. Det du lover i vilkårene eller på nettsiden, er et avtalevilkår som binder deg, så skriv det slik du faktisk vil praktisere det. Avklar

• hvor lenge bedriftskunden kan returnere, og om fristen regnes fra levering,
• hvilken stand varen skal være i,
• hvem som betaler retur, og om du tar et ompakkingsgebyr,
• om spesialbestilte varer er unntatt.

Skriv også at bedriftskunder ikke har angrerett etter lov, men får en frivillig returrett med disse vilkårene. Da kan du endre ordningen senere uten å bryte noe lovkrav.

Slik skiller du kundene i bestillingen

Du kan stille et valg i kassen, for eksempel «Jeg handler som privatperson» og «Jeg handler på vegne av en virksomhet». Hvis kunden velger virksomhet, ber du om organisasjonsnummer. Valget er en god pekepinn, men loven ser på hva kjøpet faktisk brukes til. Hvis en privat kunde oppgir et organisasjonsnummer for å slippe merverdiavgift eller for å få bedriftspris, og du ikke har grunn til å tro noe annet, kan du normalt legge opplysningen til grunn.

Lag to sett vilkår, ett for forbrukere og ett for bedrifter. Da er det klart for begge parter hvilke regler som gjelder, og du slipper å gi forbrukervern til kunder som ikke har krav på det.

Kort oppsummert

• Angrerett etter loven gjelder bare forbrukere. Bedriftskunder i nettbutikken har ingen lovfestet angrerett.
• En forbruker er en fysisk person som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet. Et selskap er aldri forbruker.
• Innehaver av enkeltpersonforetak som kjøper til virksomheten, er ikke forbruker. Kjøper hun privat, er hun det.
• Vil nettbutikken gi retur til bedrifter, er det en frivillig avtale, og vilkårene må si hva som gjelder.
• I tvil om hvem som er forbruker, behandler du kunden som forbruker.