Gir et ran eller trusler på jobb rett til erstatning for psykisk skade?

Ran på jobb og psykisk skade: hvorfor det regnes som yrkesskade

Folketrygdloven § 13-3 regner som arbeidsulykke «en plutselig eller uventet ytre hending» som du har vært utsatt for i arbeidet. Et ran passer godt inn. Det skjer brått, det kommer utenfra, og det skjer mens du er på jobb.

Det kreves ikke at du blir fysisk skadet. En kassemedarbeider som blir truet med kniv og får PTSD (posttraumatisk stresslidelse) etterpå, har en skade som kan godkjennes, selv om ranerne aldri rørte henne. Psykiske skader har samme vern som fysiske.

Yrkesskadeforsikringen skal etter yrkesskadeforsikringsloven § 3 gi full erstatning uten hensyn til skyld. Den dekker inntektstap, utgifter til behandling og menerstatning hvis skaden blir varig.

Når trusler på jobb ikke er nok

Trusler er vanskeligere enn ran. Lovens tredje ledd sier at lidelser som har utviklet seg «som følge av psykiske påkjenninger eller belastninger over tid», ikke regnes som yrkesskade. Finansklagenemnda har vist til at det er fast praksis fra Trygderetten at mobbing, trakassering og trusler normalt ikke anses som arbeidsulykke.

Skillet går mellom en konkret hendelse og en belastning som bygger seg opp:

• En klient som en dag stiller seg i døra med et balltre og truer med å drepe deg, er en konkret hendelse. Den kan gi yrkesskadedekning.
• En kunde som sender truende meldinger hver uke i et halvt år, er en belastning over tid. Den gir som regel ikke dekning, selv om den kan gjøre deg like syk.

Loven regner også som arbeidsulykke en «konkret tidsbegrenset ytre hending» som er usedvanlig belastende sammenlignet med det som er normalt i jobben. En alvorlig trusselepisode som varer noen timer, kan falle inn her.

Hva voldsoffererstatningen dekker i tillegg

Mange tror de kan få både yrkesskadeerstatning og voldsoffererstatning for det samme. Det kan de ikke. Voldserstatningsloven § 2 sier at loven ikke gjelder «erstatningsposter som kan kreves dekket etter yrkesskadeforsikringsloven».

Det som blir igjen, er først og fremst oppreisning (penger for tort og smerte). Yrkesskadeforsikringen dekker ikke oppreisning, men det gjør voldsoffererstatningen.

To vilkår må særlig være oppfylt:

• Lovbruddet må stå på listen i voldserstatningsloven § 1. Grovt ran (straffeloven § 328) og grove trusler (straffeloven § 264) står der. Vanlig ran (§ 327) og vanlige trusler (§ 263) står ikke der. Ble du utsatt for vold under ranet, kan grov kroppskrenkelse eller kroppsskade (straffeloven §§ 272 og 273), som står på listen, likevel gi grunnlag.
• Forholdet må være anmeldt til politiet, og søknaden må normalt sendes innen ett år etter at straffesaken er avgjort (§ 7).

Det ytes ikke mer enn 60 ganger grunnbeløpet per person per sak (§ 5), med mulighet for unntak i særlige tilfeller.

Meld skaden selv om du føler deg bra

Mange som har vært utsatt for ran, går på jobb dagen etter og tror det går over. Reaksjonene kommer ofte senere. Meld derfor skaden til arbeidsgiveren og be om at den blir sendt til NAV, selv om du ikke er sykmeldt.

Yrkesskade må være meldt til NAV innen ett år etter ulykken (folketrygdloven § 13-14). Arbeidsgiveren har plikt til å melde, men du kan gjøre det selv. Anmeld også ranet til politiet hvis ikke arbeidsgiveren har gjort det. Det er et vilkår for voldsoffererstatning, og politiets dokumenter er gode bevis på hva som skjedde.

Krav mot raneren

Gjerningspersonen er ansvarlig etter vanlige erstatningsregler. Har han handlet med forsett, kan han dømmes til å betale både erstatning og oppreisning. Kravet kan tas med i straffesaken, slik at du slipper en egen sivil sak.

I praksis har mange ranere lite penger. Derfor er yrkesskadeforsikringen og voldsoffererstatningen ofte det som faktisk betaler. Utbetaler staten voldsoffererstatning, overtar staten kravet ditt mot gjerningspersonen (§ 11).

Amira etter ranet i butikken

Amira er 27 år og jobber i en dagligvarebutikk. En kveld i januar kommer to maskerte menn inn. Den ene holder en kniv mot halsen hennes mens den andre tømmer kassen. Ranet tar under to minutter.

Amira får PTSD. Hun er sykmeldt i sju måneder og går deretter tilbake i 60 prosent stilling på dagtid.

Slik ble saken håndtert:

• Arbeidsgiveren meldte skaden til NAV og til yrkesskadeforsikringen. NAV godkjente den som yrkesskade.
• Yrkesskadeforsikringen dekket psykologbehandling og inntektstapet som trygden ikke dekket. Da skaden var stabil, ble det også gitt menerstatning.
• Ranet ble anmeldt, og den ene raneren ble dømt for grovt ran fordi det ble brukt kniv. Retten dømte ham også til å betale oppreisning, men han hadde ingen penger.
• Amira søkte voldsoffererstatning. Staten betalte oppreisningen, men ikke inntektstapet, fordi det allerede var dekket av yrkesskadeforsikringen.

Hadde ranet vært uten våpen og uten vold, og bare blitt bedømt som vanlig ran, ville voldsoffererstatning ikke vært aktuelt. Yrkesskadeforsikringen ville likevel dekket henne.

Kort oppsummert

• Ran på jobb er en arbeidsulykke, og psykisk skade etter ranet kan gi yrkesskadeerstatning uten krav om skyld.
• Trusler som pågår over tid, gir normalt ikke yrkesskadedekning. En konkret trusselepisode kan gjøre det.
• Voldsoffererstatning dekker ikke poster som yrkesskadeforsikringen dekker, men kan gi oppreisning.
• Bare visse lovbrudd gir voldsoffererstatning, blant annet grovt ran og grove trusler, og forholdet må være anmeldt.