§ 2 — Når andre erstatningsordninger går foran

§ 2 handler om grensen mellom voldserstatningsloven og andre erstatningsordninger. Den sier ikke at du aldri kan få penger hvis du har blitt utsatt for vold. Den sier at du ikke skal bruke voldserstatningsloven for skader eller tap som hører hjemme i to bestemte ordninger: bilansvar og yrkesskadeforsikring.

Dette er en praktisk regel. Den skal hindre at samme skade behandles i feil system. Hvis en skade er en trafikkskade, skal den som hovedregel håndteres etter bilansvarslova. Hvis en skade er en yrkesskade, skal de erstatningspostene som kan kreves dekket etter yrkesskadeforsikringsloven, håndteres der.

Tenk på voldserstatningsloven som en statlig ordning for bestemte alvorlige volds- og seksuallovbrudd. Tenk på bilansvarslova som ordningen for skader motorvogner gjør. Tenk på yrkesskadeforsikringen som ordningen for skader som skjer i arbeid. § 2 sier at de to siste kan stenge for voldserstatning, helt eller delvis.

Det betyr særlig to ting. For det første: Hvis selve skaden omfattes av bilansvarslova, gjelder ikke voldserstatningsloven for den skaden. For det andre: Hvis du har en yrkesskade, er det bare de erstatningspostene som kan dekkes etter yrkesskadeforsikringen som faller utenfor. Det kan derfor være viktig å skille mellom «hele saken» og «enkelte krav i saken».

Ordlyden er ulik for bilansvar og yrkesskade. Ved bilansvar sier loven at den ikke gjelder for «skader» som omfattes av bilansvarslova. Det peker mot en bred avgrensning. Hvis skaden hører inn under bilansvarslova, skal den ikke flyttes over i voldserstatningsloven bare fordi handlingen også oppleves som voldsom eller forsettlig.

Ved yrkesskade sier loven at den ikke gjelder for «erstatningsposter» som kan kreves dekket etter yrkesskadeforsikringsloven. En erstatningspost er en type krav. Det kan for eksempel være inntektstap, behandlingsutgifter eller menerstatning. Når loven bruker dette ordet, betyr det at du må se på hvert krav for seg.

Eksempel: Du blir utsatt for vold på jobb. Du får behandlingsutgifter, inntektstap og varig skade. Noe av dette kan være dekket av yrkesskadeforsikringen. Da skal ikke voldserstatningsordningen betale de samme postene. Men hvis du også har et krav som ikke dekkes av yrkesskadeforsikringen, må det vurderes særskilt etter voldserstatningsloven.

§ 2 er altså ikke en regel om skyld. Den spør ikke først hvem som gjorde noe galt. Den spør hvor kravet skal behandles. Det kan virke litt teknisk, men poenget er enkelt: Du skal ikke få dobbelt erstatning for samme tap, og staten skal ikke betale over voldserstatningsordningen når en egen forsikringsordning skal dekke det.

Kan jeg få voldserstatning hvis jeg ble skadet med bil?

Som hovedregel nei, hvis skaden omfattes av bilansvarslova. Bilansvarslova gjelder skader som motorvogner gjør på personer eller eiendom. Det kan være bil, lastebil, buss, motorsykkel eller andre motorvogner som loven omfatter. Lovdata beskriver bilansvarslova som loven om ansvar for skade som motorvogner gjør på folk eller eiendom. (Lovdata)

Det avgjørende er ikke bare om bilen ble brukt med vilje. Også forsettlige handlinger med bil kan være skader som omfattes av bilansvarslova. Hvis noen kjører på deg med bil, kan det føles som et voldslovbrudd. Det kan også være et straffbart forhold. Men er skaden en motorvognskade som omfattes av bilansvarslova, peker § 2 mot at voldserstatningsloven ikke gjelder for den skaden.

Dette kan være uvant. Mange tenker at en bil brukt som våpen må være voldserstatning. Men § 2 sier at ordningen for bilskader går foran. Da må kravet rettes mot bilforsikringen eller den ordningen som gjelder etter bilansvarslova.

Det betyr ikke at du står uten rettigheter. Det betyr bare at du må bruke riktig system. Bilansvar bygger på at motorvogner skal være forsikret. Når en bil gjør skade, er det normalt forsikringsselskapet eller bilansvarsordningen som blir viktig.

Hvis du både har en bilskade og andre skader som ikke skyldes motorvognen, må kravene skilles. Eksempel: Du blir først slått, og deretter kjørt på. Skaden fra bilen kan høre under bilansvarslova. Skaden fra slaget må vurderes for seg. Da blir det viktig å dokumentere hva som skyldes hva.

Kan jeg få voldserstatning hvis jeg ble skadet på jobb?

Ja, det kan være mulig, men § 2 setter en tydelig grense. Du får ikke voldserstatning for erstatningsposter som kan kreves dekket etter yrkesskadeforsikringsloven.

Hvis du blir utsatt for vold på jobb, kan saken derfor havne i to spor. Det ene sporet er yrkesskadeforsikringen. Det andre er voldserstatningsloven. Du må ikke blande dem sammen.

Yrkesskadeforsikringen gjelder når du blir skadet i arbeid, på arbeidsstedet og i arbeidstiden. Den kan være aktuell for helsepersonell, vektere, lærere, butikkansatte, bussjåfører, ansatte i NAV, ansatte i kriminalomsorgen og mange andre som kan bli utsatt for vold mens de gjør jobben sin.

Hvis en pasient slår en sykepleier, kan skaden være en yrkesskade. Hvis en kunde angriper en butikkansatt, kan skaden være en yrkesskade. Hvis en elev utøver alvorlig vold mot en lærer, kan skaden være en yrkesskade. Da må arbeidsgivers yrkesskadeforsikring vurderes.

Men voldserstatningsloven kan fremdeles være relevant hvis handlingen er omfattet av § 1, og hvis kravet ikke allerede kan dekkes som yrkesskade. Det er derfor § 2 bruker ordet «erstatningsposter». Du må spørre: Hvilken del av kravet dekkes av yrkesskadeforsikringen? Hvilken del gjør ikke det?

Dette kan særlig bli viktig ved oppreisning. Oppreisning er erstatning for den krenkelsen du er utsatt for, ikke bare det økonomiske tapet. Voldserstatningsloven § 4 viser til oppreisning etter skadeserstatningsloven § 3-5. Hvis yrkesskadeforsikringen ikke dekker en slik post i den konkrete saken, kan det være grunn til å vurdere voldserstatningsloven. Men de økonomiske postene som yrkesskadeforsikringen dekker, skal ikke betales dobbelt.

Hvorfor finnes denne regelen?

Regelen finnes fordi norsk rett har flere erstatningssystemer. De dekker ulike situasjoner. Voldserstatningsloven er ikke laget for å erstatte alle de andre systemene.

Uten § 2 kunne samme skade blitt meldt inn flere steder. En person kunne prøvd bilforsikringen, yrkesskadeforsikringen og voldserstatningsordningen for samme tap. Det ville skapt dobbeltbehandling, uklare ansvarsforhold og risiko for dobbel erstatning.

Erstatning skal som utgangspunkt dekke tapet ditt. Den skal ikke gi flere utbetalinger for samme tap. Har du tapt 20 000 kr i behandlingsutgifter, skal du ikke få 20 000 kr fra yrkesskadeforsikringen og 20 000 kr fra voldserstatningsordningen for samme regning.

§ 2 rydder også i ansvaret. Trafikkskader har egne forsikringsregler. Yrkesskader har egne regler fordi arbeidsgivere skal ha yrkesskadeforsikring. Voldserstatningsloven kommer inn der loven selv sier at staten skal betale erstatning til voldsutsatte.

Hva skjer hvis du bruker feil ordning?

Hvis du søker feil sted, kan saken ta lengre tid. Du kan få avslag selv om du egentlig har et krav i en annen ordning. Det kan også bli uklart hvilke tap du faktisk har fått dekket.

Dette er særlig viktig ved frister. Yrkesskade, forsikring og voldserstatning kan ha ulike melderegler og dokumentasjonskrav. Venter du for lenge fordi du har sendt kravet feil sted, kan du gjøre saken vanskeligere for deg selv.

Det smarteste er derfor å sortere kravet tidlig. Spør først: Skjedde dette med motorvogn? Skjedde dette i arbeid? Hvis svaret er ja på ett av spørsmålene, må du vurdere § 2 før du går videre med voldserstatning.

Start med å skrive en enkel oversikt over hendelsen. Skriv dato, sted, hvem som skadet deg, og hvordan skaden skjedde. Skriv spesielt om det var en motorvogn involvert, eller om du var på jobb.

Hvis en bil, buss, motorsykkel eller annen motorvogn skadet deg, bør du finne registreringsnummer, forsikringsselskap og politidokumenter. Da kan bilansvarslova være riktig spor.

Hvis skaden skjedde på jobb, må du melde fra til arbeidsgiver. Be om at skaden registreres som yrkesskade. Ta vare på avviksmelding, skademelding, legejournal, sykmelding og kvitteringer.

Del kravet ditt inn i poster. Skriv for eksempel: behandlingsutgifter, tapt inntekt, varig medisinsk skade, fremtidige utgifter og oppreisning. Marker hvilke poster du mener yrkesskadeforsikringen skal dekke, og hvilke poster du mener må vurderes etter voldserstatningsloven.

Ikke be om «alt jeg har krav på» uten å forklare hva tapet består av. Jo tydeligere du deler opp kravet, jo lettere blir det å unngå at saken havner feil.