Gir feil medisiner fra hjemmetjenesten rett til erstatning?

Feil medisin fra hjemmetjenesten er en pasientskade

Pasientskadeloven § 1 gjelder skader voldt av helsepersonell som yter helsehjelp, og av personer som opptrer på vegne av dem. Sykepleiere og helsefagarbeidere i hjemmesykepleien er helsepersonell. Loven gjelder derfor også når hjelpen gis hjemme hos deg.

Loven regner opp hva slags helsehjelp som er omfattet. Behandling, pleie og ekspedisjon av legemidler fra apotek står i listen. Feil i dosetten som hjemmesykepleien fyller, og feil i ferdigpakkede poser fra apoteket (multidose), kan altså begge være pasientskader.

Etter § 2 må skaden skyldes svikt ved helsehjelpen. Det kreves ikke at en bestemt ansatt kan klandres. Svikt i rutinene er nok.

Hva som regnes som feil i medisineringen

Forskriften om legemiddelhåndtering sier at helsepersonell skal sørge for at riktig legemiddel gis til riktig pasient, i riktig dose, til riktig tid og på riktig måte (§ 7). Feil kan oppstå på alle disse punktene. Eksempler:

• dosetten er fylt med feil tabletter eller feil antall
• en medisin som skulle seponeres (avsluttes), blir fortsatt gitt
• en dose som skulle endres etter sykehusopphold, blir ikke endret
• medisin blir gitt til feil bruker, for eksempel i et bofellesskap
• en dose blir glemt, for eksempel insulin eller medisin mot epilepsi
• tabletter blir knust selv om de ikke skal knuses

Virksomheten har også et ansvar. Etter samme forskrift skal virksomhetslederen ha rutiner som sikrer riktig informasjon om legemiddelbruken når pasienten blir lagt inn og skrevet ut. Når en endring fra sykehuset forsvinner på veien til hjemmetjenesten, er det ofte rutinene som har sviktet.

Feil medisin fra hjemmetjenesten gir erstatning bare ved skade og tap

Mange feil i medisineringen går over uten varige følger. Én glemt blodtrykkstablett gjør sjelden noen skade. Da har du ikke krav på erstatning, selv om det var en feil.

For å få erstatning må tre ting være på plass:

1. Det skjedde en feil i helsehjelpen.
2. Feilen førte til en skade, som blødning, fall, forgiftning, sykehusinnleggelse eller forverret sykdom.
3. Skaden ga et tap på minst 10 000 kroner, eller en varig skade med minst 15 prosent medisinsk invaliditet.

Etter pasientskadeloven § 4 gis det ikke oppreisning. Ubehaget og frykten du hadde, gir derfor ikke penger i seg selv.

Det kan være vanskelig å skille følgene av feilen fra den sykdommen du allerede har. NPE vil spørre om plagene ville kommet uansett. Her kan journalen fra sykehuset eller legevakten være viktig, fordi den ofte viser blodprøver og funn som peker på medisinen.

Feil medisin eller bivirkning?

Får du riktig medisin i riktig dose og likevel blir dårlig, er det en bivirkning, ikke svikt fra hjemmetjenesten. Slike skader behandles etter andre regler. Les mer om erstatning for feilmedisinering.

Grensen er ikke alltid tydelig. Hvis hjemmesykepleien så tegn på en kjent bivirkning uten å melde fra til legen, kan det likevel være svikt i oppfølgingen. Det er da reaksjonen på bivirkningen som vurderes, ikke selve medisinen.

Sikre bevisene med en gang

Feil i medisineringen oppdages ofte av pårørende. Gjør dette så fort som mulig:

• Ta bilder av dosetten eller multidoseposene, med etikett og dato.
• Ta vare på dosetten og emballasjen.
• Be om en kopi av legemiddellisten som hjemmetjenesten bruker.
• Spør om det er skrevet en avviksmelding, og be om å få se den.
• Be om innsyn i journalen fra hjemmetjenesten (pasient- og brukerrettighetsloven § 5-1).

Fristen for å søke NPE er som hovedregel tre år fra du fikk vite om skaden. Les mer om foreldelse ved feilmedisinering.

Vil du også ha tjenesten vurdert, kan du klage til kommunen eller statsforvalteren. En slik klage handler om kvaliteten på tjenesten og gir ikke erstatning. Den kan likevel gi deg nyttige opplysninger. Svaret fra kommunen eller statsforvalteren beskriver ofte hva som gikk galt, og det kan du legge ved søknaden til NPE.

Kjellaug fikk dobbel dose blodfortynnende

Kjellaug (79) får hjemmesykepleie, som fyller dosetten hennes en gang i uken. Fastlegen byttet blodfortynnende medisin i januar. Hjemmesykepleien la inn den nye medisinen, men fjernet ikke den gamle. I tre uker fikk Kjellaug begge.

Hun fikk en blødning i magen og lå ni dager på sykehus. Sønnen Arvid fant den gamle medisinen i dosetten og tok bilder samme kveld. Sykehusjournalen viste at blødningen trolig skyldtes dobbel blodfortynning.

Arvid søkte NPE med fullmakt fra moren. NPE kom til at det var svikt i legemiddelhåndteringen. Kjellaug ble frisk uten varige skader. Hun hadde likevel utgifter til egenandeler, transport, en trygghetsalarm og privat hjelp i hjemmet de første ukene etter utskrivningen. Til sammen ble det 12 900 kroner, og NPE dekket beløpet. Hadde utgiftene stoppet på 9 000 kroner, ville hun ikke fått noe, fordi tapet da hadde vært under grensen på 10 000 kroner.

Kort oppsummert

• Feil medisin fra hjemmetjenesten er svikt i helsehjelpen etter pasientskadeloven.
• Erstatning krever at feilen førte til skade og et tap på minst 10 000 kroner eller varig betydelig skade.
• En bivirkning av riktig medisin er ikke svikt fra hjemmetjenesten.
• Ta bilder av dosetten, ta vare på emballasjen og be om legemiddelliste, avviksmelding og journal.
• Søk NPE innen tre år fra du fikk vite om skaden.