Feilmedisinering kan skje på mange måter: feil dose, feil legemiddel, farlige kombinasjoner av medisiner, eller manglende oppfølging av kjente bivirkninger. Fellesnevneren er ofte at pasienten selv verken kjenner medisinlisten sin i detalj eller har forutsetning for å vite at noe var galt før symptomene faktisk oppstår — eller lenge etter.

Fristen følger de samme reglene som andre pasientskader

Krav om erstatning etter feilmedisinering foreldes normalt tre år etter at du fikk, eller burde ha skaffet deg, nødvendig kunnskap om skaden og hvem som er ansvarlig, jf. foreldelsesloven § 9. I tillegg gjelder en absolutt yttergrense på normalt 20 år fra selve feilmedisineringen. For de fleste feilmedisineringssaker er det treårsfristen, og ikke 20-årsgrensen, som er praktisk relevant — fordi skadevirkninger av feil medisinering som regel viser seg i løpet av kortere tid.

Når begynner egentlig fristen å løpe?

Dette er ofte det vanskeligste spørsmålet i feilmedisineringssaker. Noen ganger er det åpenbart med det samme — for eksempel dersom du får beskjed rett etter en hendelse om at du fikk ti ganger anbefalt dose av et legemiddel. Andre ganger utvikler skaden seg gradvis, og det kan ta tid før du eller legene dine kobler symptomene til medisineringen. Fristen begynner først å løpe når du faktisk fikk, eller burde fått, kunnskap om at symptomene skyldtes en feil ved medisineringen — ikke nødvendigvis fra den dagen du tok medisinen.

Eksempel: Turid og blodfortynningsmedisinen

Turid, 74 år, ble lagt inn på sykehus med hjerteflimmer og fikk forskrevet en ny type blodfortynnende medisin. Fordi dosen ikke ble justert etter hennes nyrefunksjon, utviklet hun etter noen uker en alvorlig indre blødning. I akuttsituasjonen fikk verken Turid eller familien noen forklaring på hvorfor blødningen oppsto — det ble først antatt å være en tilfeldig komplikasjon. Det var først et halvt år senere, da Turids fastlege gjennomgikk sykehusjournalen i forbindelse med videre oppfølging, at det kom fram at dosen trolig hadde vært for høy for hennes nyrefunksjon. Fra det tidspunktet fastlegen informerte Turid om dette, begynner treårsfristen hennes å løpe — selv om selve blødningen skjedde et halvt år tidligere.

Kombinasjoner av medisiner og manglende oppfølging

En del feilmedisineringssaker handler ikke om én enkelt feilforskrivning, men om at helsepersonell ikke har fanget opp farlige kombinasjoner av flere legemidler, eller ikke har fulgt opp kjente bivirkninger godt nok over tid. I slike saker kan det være enda vanskeligere å peke på ett bestemt tidspunkt for når skaden inntraff. Her vil NPE, og eventuelt domstolene, se på når du samlet sett fikk tilstrekkelig grunnlag til å forstå at medisineringen — og ikke grunnsykdommen din — var årsaken til forverringen.

Betydningen av god dokumentasjon

Fordi feilmedisineringssaker ofte handler om nøyaktig hvilken dose som ble gitt, når den ble gitt, og hvilke vurderinger som lå bak, er dokumentasjon i pasientjournalen og medisinkurven sentral både for å avdekke feilen og for å fastslå når du fikk nødvendig kunnskap om den. Har du mistanke om feilmedisinering, kan det være lurt å be om innsyn i egen journal, inkludert medisinkurven fra sykehusoppholdet, så tidlig som mulig. Dette gir deg ikke bare bedre grunnlag for å vurdere om noe faktisk gikk galt, men kan også bidra til å dokumentere nøyaktig når opplysningene ble tilgjengelige for deg — noe som igjen kan være relevant dersom det senere oppstår spørsmål om foreldelsesfristen.

Meld saken selv om du er usikker på skyldspørsmålet

Du trenger ikke selv å ha fastslått at noen gjorde en feil for å melde saken til NPE. Å melde kravet er det som avbryter foreldelsesfristen etter pasientskadeloven § 5, og NPE vil deretter selv vurdere om vilkårene for pasientskadeerstatning er oppfylt. Er du usikker på om symptomene dine skyldes en medisineringsfeil, er det bedre å melde saken og få den vurdert enn å vente til du er helt sikker — ventetiden alene kan i verste fall bringe deg nærmere fristen.

Få hjelp til å kartlegge tidspunktet

Fordi kunnskapstidspunktet i feilmedisineringssaker ofte er gjenstand for tolkning, kan det være lurt å be om innsyn i egen pasientjournal for å få oversikt over når ulike opplysninger faktisk forelå. Er du fortsatt i tvil om hvor du står i forhold til fristen, kan NPE gi deg en vurdering, og en advokat med erfaring fra pasientskadesaker kan hjelpe deg å dokumentere nøyaktig når du fikk den nødvendige kunnskapen.