Legemidler er blant de mest brukte formene for behandling i helsevesenet, og dessverre også en av de vanligste kildene til pasientskader. Feilmedisinering er noe av det klareste eksempelet på svikt som pasientskadeloven er ment å fange opp, fordi det ofte er relativt tydelig hva som gikk galt, selv om det kan være krevende å bevise akkurat hvilken betydning feilen har hatt for helsen din.

Hva regnes som feilmedisinering?

Feilmedisinering er en samlebetegnelse for flere ulike typer svikt knyttet til legemiddelbehandling:

  • Feil dose. Pasienten får et legemiddel i for høy eller for lav dose i forhold til det som er forsvarlig, gitt alder, vekt, nyre- eller leverfunksjon og andre individuelle forhold.
  • Feil legemiddel. Pasienten får utlevert eller administrert et annet legemiddel enn det som var forskrevet eller tiltenkt, for eksempel som følge av forveksling.
  • Farlige kombinasjoner. To eller flere legemidler gis sammen uten at det er sjekket om de kan reagere negativt med hverandre (interaksjoner).
  • Manglende sjekk av kjent allergi. Pasienten får et legemiddel vedkommende har en dokumentert eller kjent allergi mot, uten at dette ble fanget opp i journal eller ved administrering.
  • Manglende oppfølging. Bivirkninger eller tegn til overdosering blir ikke fanget opp og håndtert raskt nok etter at legemidlet er gitt.

Teknisk svikt ved automatiserte systemer

I tillegg til den klassiske svikt-vurderingen kan feilmedisinering i noen tilfeller også rammes av bestemmelsen om teknisk svikt ved utstyr, dersom feilen skyldes automatiserte doseringspumper, elektroniske kurvesystemer eller lignende teknisk utstyr som har sviktet eller vært feilinnstilt. Dette kan i praksis gjøre det noe enklere å nå frem med kravet, siden man da i mindre grad trenger å plassere ansvar hos en enkeltperson.

Hva vurderer NPE?

Uansett hvilken type feil det er snakk om, er hovedspørsmålet det samme som ellers: representerer feilen et avvik fra alminnelig god faglig standard? De aller fleste former for feilmedisinering – feil dose, forveksling av legemidler, oversett allergi – vil typisk oppfylle dette kravet, siden det finnes klare rutiner og kontrollsystemer nettopp for å forhindre denne typen feil. Det som gjenstår å avklare, er ofte heller årsakssammenhengen: har feilen faktisk ført til en skade eller et forverret forløp, og hvor alvorlig er dette tapet?

Ved legemiddelskader kan det være krevende å skille skaden forårsaket av feilen fra plager som uansett kunne oppstått som følge av grunnsykdommen. Her spiller den medisinske sakkyndigvurderingen en sentral rolle.

Et eksempel

Erik, som var på sykehjem, sto fast på blodfortynnende medisin. Under en periode med bemanningsutfordringer ble dosen hans ved en feiltakelse doblet over flere dager, uten at avviket ble oppdaget før han fikk en alvorlig indre blødning som krevde akutt sykehusinnleggelse. I en slik sak er selve svikten – feil dosering over tid uten at det ble fanget opp av kontrollrutinene – relativt klar. Det sentrale spørsmålet for NPE blir da hvilken skade doblingen faktisk har forårsaket sammenlignet med hvordan situasjonen ville vært med korrekt dosering, og hvilke varige eller forbigående følger blødningen har gitt.

Både i og utenfor sykehus

Feilmedisinering kan oppstå på sykehus, sykehjem, hos fastlege, i hjemmesykepleien eller på apotek i forbindelse med utlevering. Pasientskadeloven dekker skader som følge av helsehjelp gitt av helsepersonell i disse settingene, og det avgjørende er ikke hvor feilen skjedde, men om den representerer en svikt i helsehjelpen du mottok.

Grunnvilkårene

Som ved andre pasientskader må enten det økonomiske tapet være over 10 000 kroner, den medisinske invaliditeten over 15 prosent, eller skaden ha ført til dødsfall. Legemiddelskader kan i noen tilfeller være forbigående og uten varige følger, og da vil terskelen ofte ikke være nådd – men alvorlige tilfeller, som organskade, varig funksjonsnedsettelse eller dødsfall som følge av feilmedisinering, vil normalt oppfylle vilkårene.

Hvorfor det lønner seg å be om journalinnsyn tidlig

Ved mistanke om feilmedisinering er journalen ofte selve nøkkelen til saken, fordi den skal vise nøyaktig hvilken dose som ble forskrevet, hva som faktisk ble administrert, og eventuelle avviksmeldinger som er skrevet i etterkant. De fleste sykehus og virksomheter har egne interne systemer for å melde og følge opp avvik, og en slik avviksmelding – dersom den finnes – kan være et nyttig utgangspunkt fordi den ofte beskriver hendelsen fra virksomhetens eget ståsted. Du har rett til innsyn i din egen journal, og det er lurt å be om denne tidlig, både fordi det gir deg oversikt, og fordi det kan gjøre den videre dialogen med NPE enklere.

Hva bør du gjøre?

Mistenker du at du eller en du står nær har fått feil medisin, feil dose, eller en farlig legemiddelkombinasjon, er det lurt å be om innsyn i journalen din for å se hva som faktisk ble forskrevet og administrert, og deretter søke om pasientskadeerstatning hos NPE. NPE vil undersøke saken og vurdere om det forelå svikt. En advokat med erfaring fra pasientskadesaker kan bistå deg i prosessen, og pasient- og brukerombudet gir gratis veiledning dersom du er usikker på hvordan du går frem.