Kan jeg gå til media med barnevernssaken min?

Du har ikke taushetsplikt om din egen sak

Taushetsplikten i barnevernssaker ligger på dem som arbeider for barnevernet. Barnevernsloven § 13-1 gir «enhver som utfører tjeneste eller arbeid etter loven» taushetsplikt etter forvaltningsloven. Det rammer saksbehandlere, støttekontakter, tilsynsførere og andre som får oppdrag fra barnevernstjenesten.

Foreldre og barn er ikke omfattet. Du har ingen lovbestemt plikt til å tie om det barnevernet har gjort eller sagt til deg, og du kan fortelle om din egen opplevelse. Det er heller ikke noe ved barnevernssaker i seg selv som forbyr deg å gå til avisen, til radioen eller ut på sosiale medier.

Hva ytringsfriheten dekker

Grunnloven § 100 sikrer retten til å ytre seg, og det omfatter også kritikk av offentlige myndigheter. Du kan mene at barnevernet har tatt feil, og du kan si det høyt. Det gjelder hva slags vedtak barnevernet har truffet og hvordan du har opplevd prosessen.

Ytringsfriheten er likevel ikke ubegrenset. Straffeloven og andre regler setter grenser for hva du kan si om andre. Særlig må du tenke på at saken din ikke bare handler om deg.

Der grensen går: barnets privatliv

Straffeloven § 267 gjelder krenkelse av privatlivets fred. Den som gjennom offentlig meddelelse krenker privatlivets fred, straffes med bot eller fengsel inntil ett år. Retten til privatliv gjelder også barnet ditt, og et barn i en barnevernssak er i en sårbar situasjon.

Hva som er en krenkelse, avgjøres konkret. Typiske trekk som øker risikoen:

• navnet på barnet, skolen eller hjemstedet står i oppslaget, slik at barnet kan gjenkjennes
• bilder av barnet, eller bilder der barnet er identifiserbart
• detaljer om barnets helse, atferd, overgrep eller psykiske vansker
• utdrag fra barnevernets dokumenter, sakkyndige rapporter eller samtaler med barnet

Tenk også på at en journalist ikke trenger å nevne navnet for at et lite lokalsamfunn skal vite hvem som menes. Gjenkjennelse kan skje gjennom en kombinasjon av opplysninger.

Det er heller ikke slik at samtykke fra deg løser alt. Barnet har selv krav på vern, og et barn kan senere få leve med det som ble skrevet om det som liten.

Møter og dokumenter i saken

Nemndas møter holdes for lukkede dører (barnevernsloven § 14-17). Nemnda kan beslutte åpne dører hvis private parter ber om det og den finner det ubetenkelig ut fra hensynet til barnet, sakens opplysning, de private partene og andre. Personer som får være til stede etter denne bestemmelsen, har taushetsplikt og referatforbud med mindre nemnda bestemmer noe annet.

Den regelen sier noe om tilhørere, ikke om deg som part. Hvilke begrensninger som gjelder for deg i en pågående sak, kan du få vite av nemnda eller retten. Vær spesielt forsiktig med å legge ut dokumenter fra saken. De inneholder ofte opplysninger om barnet, sakkyndige og andre.

Hva du kan gjøre for å begrense risikoen

Det finnes ingen enkel liste som gjør en ytring trygg, men noen grep reduserer risikoen:

• Skriv om dine egne opplevelser og om barnevernets arbeid, ikke om barnets personlige forhold.
• La barnets navn, bilde, skole og bosted utgå.
• Unngå å sitere fra barnevernets dokumenter og sakkyndige rapporter.
• Husk at barnet kan lese det senere, og at søsken og andre i familien også kan bli rammet.

Pressen har egne etiske regler, og redaktøren bestemmer selv hva avisen tar inn. Barnevernet kan i de fleste tilfeller ikke svare på omtalen din, fordi de har taushetsplikt om saken.

Andre i familien kan også bli gjenkjent

Det er ikke bare barnet som kan bli rammet. Når du skriver om saken, kan den andre forelderen, søsken, besteforeldre og nye partnere bli gjenkjent. De har samme krav på privatliv som barnet. Straffeloven § 267 beskytter alle som får privatlivet sitt krenket gjennom en offentlig meddelelse.

Dette betyr ikke at du må bli stille om hva du har opplevd. Beskriver du hendelsesforløpet uten å identifisere andre, er du på tryggere grunn enn om du navngir dem. Er det barnet som er gammelt nok til å ha en mening, kan det også være lurt å høre hva det ønsker. Barn som har fylt 15 år, er part i saken (barnevernsloven § 12-3), og også yngre barn har rett til å bli hørt i saker som angår dem.

Kort oppsummert

• Du har ikke taushetsplikt om din egen sak og kan som hovedregel gå til media med den.
• Grunnloven § 100 beskytter kritikk av barnevernet.
• Barnets privatliv setter grensen. Navn, bilder og personlige detaljer om barnet kan krenke privatlivets fred etter straffeloven § 267.
• Nemndas møter er lukket, og tilhørere har taushetsplikt og referatforbud.
• Vil du gå til media med barnevernssaken, skriv om dine egne erfaringer og la barnet være anonymt.