Hvordan fungerer regnskapet for et utenlandsk selskap med oppdrag i Norge?

Når et utenlandsk selskap med oppdrag i Norge blir skattepliktig

Et selskap som ikke er hjemmehørende i Norge, skal betale skatt hit av virksomhet som drives her eller ledes herfra (skatteloven § 2-3 første ledd bokstav b). Har Norge skatteavtale med landet selskapet hører hjemme i, begrenses dette normalt til inntekt fra et fast driftssted i Norge.

Et fast driftssted er et fast forretningssted som virksomheten helt eller delvis drives gjennom, for eksempel et kontor, en filial eller et verksted. Virksomheten må også ha vart en viss tid. Skatteetaten oppgir at bygge- og monteringsprosjekter som regel blir fast driftssted når de varer mer enn 12 måneder, men at noen skatteavtaler har en grense på 6 måneder. Et lager eller en utstilling regnes vanligvis ikke med. En agent i Norge som jevnlig inngår avtaler på vegne av selskapet, kan også gi fast driftssted.

Registrering som NUF

Utenlandske foretak som driver næringsvirksomhet i Norge, skal registreres i Foretaksregisteret (foretaksregisterloven § 2-1 andre ledd). Skatteetaten oppgir at et utenlandsk selskap trenger norsk organisasjonsnummer også når det bare har ansatte som jobber i Norge. Registreringen skjer som NUF, og det er det utenlandske selskapet som har ansvaret for virksomheten.

Meldeplikten til registeret ligger hos styret for virksomheten i Norge. Har den ikke styre, ligger den hos daglig leder her, og ellers hos dem som kan forplikte selskapet ved signatur (foretaksregisterloven § 4-3). Les mer om forskjellen på AS og NUF.

Regnskapsplikt og bokføring for virksomheten her

Et utenlandsk foretak som driver virksomhet i Norge og er skattepliktig hit etter norsk intern lovgivning, er regnskapspliktig (regnskapsloven § 1-2). Brønnøysundregistrene opplyser at et NUF skal sende inn årsregnskapet for den norske filialen, med resultatregnskap, balanse og noter. Er hovedforetaket regnskapspliktig i hjemlandet, skal også det regnskapet sendes. Dokumentene kan være på norsk, dansk, svensk eller engelsk.

Ifølge Brønnøysundregistrene gjelder ikke regnskapsplikten når selskapet ikke har hatt drift i året, ikke er skattepliktig til Norge, eller bare har vært her midlertidig med omsetning under 5 millioner kroner. Da skal selskapet sende en skriftlig begrunnelse for hvert år.

Bokføringsplikten kan gjelde selv om regnskapsplikten ikke gjør det. Den som skal levere skattemelding for inntektsskatt eller MVA-melding, har bokføringsplikt for virksomheten (bokføringsloven § 2). Bokføringen skal skje i norske kroner, med mindre selskapets funksjonelle valuta er en annen (bokføringsforskriften § 4-2). Fører selskapet regnskapet i utlandet, skal materialet overføres til oppbevaring i Norge innen en måned etter at årsregnskapet er fastsatt, og senest sju måneder etter regnskapsårets slutt (bokføringsforskriften § 7-4).

Merverdiavgift med eller uten representant

Grensen for registrering er den samme som for norske selskaper: 50 000 kroner i omsetning på tolv måneder (merverdiavgiftsloven § 2-1). Et selskap uten forretningssted i Norge skal registreres ved en representant som har hjemsted eller forretningssted her. Det gjelder ikke selskaper fra en EØS-stat eller Storbritannia når Norge har avtale med landet om å utveksle opplysninger og hjelpe hverandre med å kreve inn merverdiavgift. Representanten er ellers ansvarlig sammen med selskapet for at avgiften blir beregnet og betalt (§ 11-1 fjerde ledd).

Selger selskapet bare tjenester som kan leveres over nett til norske bedrifter, er det kjøperen som beregner merverdiavgiften (§ 11-3). Utfører selskapet arbeid fysisk i Norge, som montering eller byggearbeid, må selskapet selv registreres når grensen passeres.

Melding om oppdraget og arbeidstakerne

En næringsdrivende som gir et oppdrag i Norge til et selskap i utlandet, skal gi opplysninger om oppdraget og eventuelle underoppdrag (skatteforvaltningsloven § 7-6). Plikten gjelder også to ledd nedover i kontraktskjeden. Oppdragstakeren skal melde de arbeidstakerne som utfører oppdraget, og Skatteetaten tildeler dem d-nummer og skattekort ut fra meldingen.

Oppdrag med avtalt vederlag under 20 000 kroner er unntatt, ifølge Skatteetaten. Er oppdragsgiveren en privatperson, gjelder ikke plikten til å melde oppdraget, og arbeidstakerne meldes i stedet gjennom a-meldingen.

Kort oppsummert

• Et utenlandsk selskap med oppdrag i Norge blir skattepliktig hit for virksomhet som drives her, normalt bare gjennom et fast driftssted når det finnes skatteavtale.
• Driver selskapet næring her, skal det registreres som NUF.
• Er selskapet skattepliktig til Norge, er det regnskapspliktig for virksomheten her, og MVA-plikt gir bokføringsplikt.
• Selskaper utenfor EØS og Storbritannia må som regel ha representant for merverdiavgiften.
• Den norske oppdragsgiveren melder oppdraget, og det utenlandske selskapet melder arbeidstakerne.