Hva må jeg ordne når jeg ansetter en person fra et annet land?
Før du ansetter en utenlandsk arbeidstaker, må du sjekke at hun har lov til å jobbe i Norge, og så ordne skattekort, skriftlig arbeidsavtale og rapportering i a-meldingen. Borgere fra EU/EØS kan begynne med en gang, men må registrere seg hos politiet innen tre måneder. Personer fra land utenfor EU/EØS kan ikke begynne før de har oppholdstillatelse som gir rett til arbeid. Har den ansatte ikke skattekort når du kjører lønn, skal du trekke 50 prosent skatt.
Sjekk at personen har lov til å jobbe i Norge
Første steg er å finne ut hvilket land personen er borger av, for reglene er forskjellige.
Borgere av EU/EØS har rett til å jobbe i Norge og kan begynne med en gang. Blir de i landet, må de registrere seg hos politiet innen tre måneder etter at de kom. Har den ansatte ikke registrert seg ennå, gir du henne en skriftlig arbeidsavtale eller et ansettelsesbevis. Det viser hun fram hos politiet. Du kan hjelpe med søknaden på nett og med å bestille time, men hun må møte selv. Har hun allerede registreringsbevis, trenger hun ikke registrere seg på nytt.
Borgere av Sverige, Danmark, Finland og Island trenger ikke registrere seg hos politiet. Flytter de hit, melder de flytting til Folkeregisteret.
Personer fra land utenfor EU/EØS kan ikke begynne å jobbe før de har fått oppholdstillatelse. Be om å se oppholdskortet, og sjekk hva slags tillatelse det er og hvor lenge den gjelder. Noen tillatelser gjelder bare én bestemt jobb hos én bestemt arbeidsgiver. Da trenger personen ny tillatelse før hun kan begynne hos deg. Ansetter du noen uten riktig tillatelse, kan du straffes med bøter eller fengsel. Mer om kontrollen står i hva du må sjekke når du ansetter utenlandsk arbeidskraft.
Skattekort og ID-kontroll for en utenlandsk arbeidstaker
Alle som jobber i Norge, må ha skattekort. For en utenlandsk arbeidstaker lages ikke skattekortet før hun har vært på ID-kontroll (oppmøte med pass og andre dokumenter) på et skattekontor. Hun bestiller time selv. Som arbeidsgiver kan du søke om skattekort på hennes vegne.
Du henter skattekortet elektronisk på samme måte som for andre ansatte. For at det skal gå, må arbeidsforholdet være registrert. Har den ansatte ikke skattekort når du kjører lønn, trekker du 50 prosent. Det gjelder også i månedene der andre ansatte har redusert trekk, om sommeren og før jul.
Mange utenlandske arbeidstakere med korte opphold, eller som er nye i Norge, kommer automatisk inn i ordningen kildeskatt på lønn. Da står det en fast prosentsats på skattekortet. I 2026 er satsen 25 prosent, eller 17,4 prosent for den som er fritatt for trygdeavgift. Ordningen gjelder bare når lønnen i 2026 ikke er høyere enn 725 050 kroner. Du trekker samme prosent hver måned, også av feriepenger og lønnen før jul. Se også hva et skattekort er.
Arbeidsavtale og lønn følger norske regler
Arbeidsavtalen skal være skriftlig, uansett hvor den ansatte kommer fra (arbeidsmiljøloven § 14-5). Den skal blant annet si hvor hun skal jobbe, hvor mye hun skal jobbe, hva hun skal ha i lønn og tillegg, og hvilke oppsigelsesfrister som gjelder (§ 14-6).
Lønn, feriepenger og tjenestepensjon følger de samme reglene som for norske ansatte. I noen bransjer er tariffavtaler allmenngjort. Da gjelder lønnsvilkårene i avtalen for alle som gjør slikt arbeid, også hos arbeidsgivere uten tariffavtale (allmenngjøringsloven). Sjekk om det gjelder din bransje før du avtaler lønn.
Arbeidsgiveravgift og trygd
Du betaler arbeidsgiveravgift av lønnen som for andre ansatte. Unntaket er når den ansatte er omfattet av trygden i et annet land etter EØS-avtalen eller en trygdeavtale, for eksempel fordi hun også jobber i hjemlandet. Fritaket gjelder bare når NAV har registrert unntaket hos Skatteetaten. Er det ikke registrert, skal du beregne avgift.
I a-meldingen rapporterer du arbeidsforholdet og lønnen fra første måned, på samme måte som for andre ansatte. Opplysningene går videre til NAV og Skatteetaten og brukes blant annet til skatteoppgjøret og til å vurdere rett til ytelser.
Skal den ansatte bo i utlandet og pendle hit, eller jobbe for deg både i Norge og i et annet land, kan andre regler for skatt og trygd gjelde. Avklar det før første lønnskjøring, så trekket og avgiften blir riktige fra start.
Tomasz begynner i restauranten til Eirin
Eirin driver en restaurant som AS i Bergen, i sone 1. Hun ansetter Tomasz, som er polsk statsborger og kommer til Norge 2. november. Han skal ha 38 000 kroner i måneden.
Før han kommer, sender Eirin ham en skriftlig arbeidsavtale. Den tar han med når han registrerer seg hos politiet, noe han må gjøre innen tre måneder. Eirin hjelper ham med å fylle ut registreringen på nett og bestille time.
Tomasz bestiller ID-kontroll på skattekontoret den første uka, og Eirin søker om skattekort for ham. Skattekortet er klart før lønnskjøringen 20. november og viser kildeskatt på lønn med 25 prosent. Eirin trekker 9 500 kroner. Hadde skattekortet ikke vært klart, måtte hun trukket 50 prosent, altså 19 000 kroner.
Arbeidsgiveravgiften for Tomasz i november blir 5 358 kroner (14,1 prosent av 38 000). Han tjener også opp 3 876 kroner i feriepenger denne måneden, som Eirin skal betale ut neste år.
Kort oppsummert
- Sjekk først at en utenlandsk arbeidstaker har lov til å jobbe. EU/EØS-borgere kan begynne straks, andre trenger oppholdstillatelse før første arbeidsdag.
- EU/EØS-borgere registrerer seg hos politiet innen tre måneder, og du gir dem arbeidsavtale eller ansettelsesbevis til det.
- Skattekort krever ID-kontroll på skattekontoret. Uten skattekort trekker du 50 prosent.
- Mange får kildeskatt på lønn, med 25 prosent fast trekk i 2026.
- Arbeidsavtale, lønn, feriepenger og arbeidsgiveravgift følger norske regler.
Regnskapsfører
Få tilbud fra en regnskapsfører
Skriv kort hva bedriften trenger hjelp til. Vi sender forespørselen til en regnskapsfører vi samarbeider med, som tar kontakt med deg. Det koster ingenting å sende inn, og du velger selv om du vil takke ja.
Takk, forespørselen er sendt
Kan en regnskapsfører vi samarbeider med ta oppdraget, tar de kontakt med deg på telefon eller e-post.