Hva er forskjellen på AS og NUF skattemessig?

Hva er et NUF egentlig?

NUF står for Norskregistrert Utenlandsk Foretak. Kort fortalt er det en norsk filial, eller avdeling, av et selskap som er stiftet og registrert i et annet land — for eksempel et engelsk «limited company». Selskapet i utlandet er hovedforetaket, og NUF-et er den norske grenen av det, registrert i det norske Foretaksregisteret slik at det kan drive lovlig virksomhet i Norge. Et NUF er altså ikke en egen norsk selskapsform på linje med AS, men en registrering av et utenlandsk selskaps norske aktivitet.

Skattemessig: ganske likt et AS for den norske virksomheten

Her kommer poenget mange overser: skattemessig blir den norske virksomheten som drives gjennom et NUF, som hovedregel skattlagt i Norge på en måte som ligner ganske mye på hvordan et AS skattlegges. Overskuddet fra den norske delen av virksomheten beskattes med samme selskapsskattesats som gjelder for AS, og det norske skattesystemet ser i stor grad gjennom den utenlandske innpakningen når det gjelder den delen av virksomheten som faktisk foregår og genereres i Norge. NUF gir altså ikke noen automatisk skattefordel sammenlignet med AS — den norske virksomheten skattlegges omtrent likt uansett hvilken av de to formene du velger.

Så hva er egentlig forskjellen da?

Hovedforskjellene ligger ikke primært i selve skattesatsen på den norske virksomheten, men i selskapsrettslige og administrative forhold. Et NUF har ikke noe norsk krav til aksjekapital — siden det juridisk sett er en filial av et selskap som allerede er stiftet i utlandet, etter det landets regler. Til gjengjeld må hovedforetaket i utlandet forholde seg til sitt hjemlands selskapsrett, regnskapsregler og eventuelt rapporteringskrav, i tillegg til de norske kravene som gjelder for filialen. Det gir en type dobbelt administrativt sett av regler å forholde seg til, som i praksis ofte gjør et NUF mer komplisert å drive ryddig enn et rent norsk AS, selv om det kan virke enklere på papiret ved oppstart.

Historikken: hvorfor NUF ble populært i utgangspunktet

For å forstå hvorfor NUF i det hele tatt ble en kjent snarvei blant norske gründere, må vi tilbake til tiden før 2012. Den gangen var minstekravet til aksjekapital for å stifte et norsk AS på 100 000 kroner — et beløp mange oppstartsgründere rett og slett ikke hadde tilgjengelig. Et NUF, typisk basert på et engelsk selskap som kunne stiftes med minimal eller ingen kapital i hjemlandet, ble derfor en måte å oppnå en selskapsstruktur med begrenset personlig ansvar uten å måtte skaffe 100 000 kroner i kapital. Dette gjorde NUF til et populært og rimelig alternativ for mange som ville starte for seg selv med begrenset oppstartskapital.

Hvorfor fordelen ved NUF er kraftig redusert i dag

I 2012 ble minstekravet til aksjekapital for norske AS senket fra 100 000 til dagens 30 000 kroner. Dette fjernet i praksis hovedgrunnen til at så mange valgte NUF fremfor AS: kapitalterskelen som tidligere var en reell hindring for mange, er i dag langt mer overkommelig. Samtidig har NUF beholdt sine administrative ulemper — dobbeltrapportering, avhengighet av hjemlandets selskapsrett, og ofte mer komplisert regnskapsføring på tvers av to lands regelverk. For de fleste som i dag vurderer å starte for seg selv i Norge, er derfor det økonomiske argumentet for å velge NUF fremfor AS langt svakere enn det var før 2012.

Bør jeg velge NUF i dag?

Dette er ikke noe denne artikkelen skal gi et generelt råd om, ettersom valget avhenger av konkrete forhold — for eksempel om du allerede har et etablert selskap i et annet land som du ønsker å utvide til Norge, i så fall kan et NUF være en naturlig løsning uavhengig av kapitalspørsmålet. Men for de aller fleste som starter en ny virksomhet fra bunnen av i Norge, uten en eksisterende utenlandsk selskapsstruktur å bygge videre på, er AS i dag normalt det enklere og mer oversiktlige valget — nettopp fordi kapitalfordelen NUF tidligere ga, i stor grad har forsvunnet.

Kan jeg konvertere et eksisterende NUF til AS senere?

Driver du allerede et NUF og ønsker å gå over til AS på et senere tidspunkt, er dette fullt mulig, men det er en litt annen prosess enn den skattefrie omdanningen som gjelder fra enkeltpersonforetak til AS. Fordi NUF-et juridisk sett er en del av et utenlandsk hovedforetak, vil overgangen til et rent norsk AS som regel innebære en overføring av virksomheten fra det utenlandske selskapet til det nystiftede norske selskapet, noe som må vurderes konkret opp mot både norske og eventuelt utenlandske skatteregler. Dette er en mer sammensatt vurdering enn den ordinære EPF-til-AS-omdanningen, og bør uansett gjennomføres med bistand fra regnskapsfører eller advokat med erfaring fra grenseoverskridende selskapsforhold.

Oppsummert: skatten er ikke hovedforskjellen

Det viktigste å ta med seg er at skattesatsen på den norske virksomheten ikke er hoveddriveren i valget mellom AS og NUF i dag. Begge formene skattlegges relativt likt for den delen av virksomheten som foregår i Norge. Det som faktisk skiller de to, er selskapsrettslige og administrative forhold — kapitalkrav, hvilket lands selskapsrett som gjelder for hovedforetaket, og hvor mye dobbeltarbeid som kreves for å holde regnskap og rapportering ryddig på tvers av landegrensene.

Kort oppsummert - NUF er en norsk filial av et selskap stiftet i utlandet, ikke en egen norsk selskapsform på linje med AS. - Skattemessig blir norsk virksomhet i et NUF som hovedregel skattlagt i Norge på lignende måte som et AS. - NUF har ikke norsk aksjekapitalkrav, men hovedforetaket må følge hjemlandets selskapsrett i tillegg til norske regler. - NUF ble populært som billig alternativ før 2012, da minstekravet til AS var 100 000 kroner. - Etter at aksjekapitalkravet ble senket til 30 000 kroner i 2012, er fordelen ved NUF fremfor AS betydelig redusert.