Kan fullmektigen fortsette å gi faste gaver til barnebarna?
Ja, fullmektigen kan fortsette med faste gaver til barnebarna, så lenge gavene er sedvanlige. Det betyr gaver av det slaget og den størrelsen som er vanlig i familien, for eksempel til bursdag og jul. Større eller uvanlige gaver kan bare gis hvis fremtidsfullmakten uttrykkelig sier det. Fullmektigen må ellers handle til fordel for fullmaktsgiveren og kan ikke bruke pengene hennes fritt.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hva loven sier om gaver fra en fremtidsfullmakt
Vår forklaring — les paragrafene ordrett via lenkeneRegelen står i vergemålsloven § 87. Den består av to setninger. En fullmektig kan gi sedvanlige gaver på fullmaktsgiverens vegne. Andre gaver kan bare gis hvis det er angitt særskilt i fullmakten.
Hovedregelen er altså at gaver er tillatt, men bare de som er vanlige. Loven gir ingen beløpsgrense og ingen liste over hva som teller. Vurderingen avhenger av hva som er naturlig for akkurat denne familien og akkurat denne økonomien.
Når en fast gave regnes som sedvanlig
Begrepet «sedvanlig» betyr det som er vanlig og forventet. Et godt utgangspunkt er hva fullmaktsgiveren selv pleide å gjøre mens hun hadde full kontroll. Hadde hun alltid gitt barnebarna penger til bursdag, jul og konfirmasjon, er det naturlig å fortsette med det, i omtrent samme størrelse.
Disse forholdene peker i retning av at en gave fortsatt er sedvanlig:
- Den følger et mønster fullmaktsgiveren selv har hatt over flere år.
- Beløpet står i forhold til økonomien hennes. En pensjonist med romslig buffer kan gi mer enn en som akkurat klarer seg.
- Den kommer ved en anledning som familien kjenner igjen.
En gave som plutselig er mye større, som kommer utenom de vanlige anledningene, eller som gis med et mål om å flytte formue til neste generasjon, er ikke lenger sedvanlig. Da må fullmakten ha en egen bestemmelse om det.
Et «fast» gavemønster er heller ikke bundet for alltid. Endrer økonomien seg, må fullmektigen vurdere gavene på nytt. Blir utgiftene til pleie og bolig høyere, eller faller pensjonen, kan det som var sedvanlig for noen år siden, bli for mye i dag. Fullmektigen skal ta vare på Dagnys interesser først, og det kan bety at gavene må settes ned, selv om barnebarna er vant til dem.
Dagny og de fire barnebarna
Dagny er 84 år og har demens. For tre år siden skrev hun en fremtidsfullmakt med sønnen Eirik som fullmektig. Hun har alltid gitt hvert av de fire barnebarna 1 500 kroner til bursdag og 1 500 kroner til jul. Det blir 3 000 kroner per barnebarn og 12 000 kroner i året til sammen. Pensjonen hennes dekker utgiftene på omsorgsboligen med god margin, og hun har 480 000 kroner på sparekonto.
Etter at fullmakten trådte i kraft fortsetter Eirik med de samme gavene fra Dagnys konto. Det er innenfor § 87. Han bruker samme beløp som hun selv gjorde, og han gjør det på de vanlige datoene.
Så ber den eldste, Ravi, om 80 000 kroner til depositum på sin første bolig. Det er ikke en sedvanlig gave. Står det ikke i fullmakten at Eirik kan gi slike gaver, kan han ikke gi pengene. Han kan heller ikke gi dem «på prøve» og håpe at ingen reagerer. Ravi kan i stedet få en vanlig gave på 3 000 kroner, slik de andre får. Ønsker Dagny selv at han skal få mer, og hun fortsatt forstår hva det innebærer, er det hun som må bestemme det, ikke Eirik på hennes vegne.
Når fullmektigen selv er forelder til barnebarna
Mange fullmektiger er barn av fullmaktsgiveren, og dermed foreldre til barnebarna som får gavene. Da oppstår spørsmålet om fullmektigen er inhabil, altså uten rett til å handle fordi han selv har en interesse i saken.
Hovedregelen i vergemålsloven § 86 er at fullmektigen ikke kan representere fullmaktsgiveren i saker der han ville vært inhabil som verge. Men loven sier uttrykkelig at han likevel kan gjennomføre sedvanlige gaver etter § 87. Det samme gjelder disposisjoner som fullmakten særskilt angir at han skal kunne gjennomføre.
Det betyr at Eirik kan gi sine egne barn de vanlige gavene fra Dagny uten å bli stoppet av inhabilitetsreglene. Skal han derimot gi gaver som går utover det sedvanlige, trenger han en egen bestemmelse i fullmakten. Selv da må han kunne forklare hvorfor gaven tjener Dagny.
Plikter som gjelder uansett
Reglene om gaver kommer i tillegg til de generelle pliktene i vergemålsloven § 85. Fullmektigen skal fremme fullmaktsgiverens interesser, holde hennes midler atskilt fra sine egne og oppbevare dokumentasjon om avgjørelsene han tar. Fullmaktsgiveren skal høres før avgjørelser hvis det kan skje uten betydelige vanskeligheter. Er hun ikke i stand til å forstå sakens betydning, er det ikke nødvendig.
For fullmektigen er det smart å føre en enkel oversikt: dato, mottaker, beløp og hvorfor gaven er i tråd med tidligere praksis. Statsforvalteren kan etter vergemålsloven § 90 kreve opplysninger om fullmaktsforholdet og pålegge regnskap der det er nødvendig for å sikre fullmaktsgiverens interesser. Da er et ryddig gaveregnskap det som skiller en sedvanlig gave fra en mistenkelig overføring.
Gaver kan også få betydning i et senere arveoppgjør. Om en gave skal regnes som forskudd på arv, avhenger av flere forhold, og det er forklart nærmere på siden om gaver og forskudd på arv med fremtidsfullmakt.
Hva andre i familien kan gjøre
Mener søsken eller andre at gavene har gått for langt, kan de be statsforvalteren om å se på saken. Er det grunn til å tro at fullmektigen ikke ivaretar fullmaktsgiverens interesser, kan nære slektninger og andre som har rett til det, også begjære vergemål etter vergemålsloven § 91. Statsforvalteren skal da blant annet vurdere om fullmektigen ivaretar interessene til fullmaktsgiveren som forutsatt i fullmakten.
Kort oppsummert
- Fullmektigen kan gi sedvanlige gaver, for eksempel faste gaver til barnebarna i samme størrelse og på de samme anledningene som fullmaktsgiveren selv pleide.
- Større eller uvanlige gaver krever at fullmakten sier det særskilt.
- Er fullmektigen forelder til barnebarna, hindrer ikke inhabilitetsreglene de sedvanlige gavene.
- Fullmektigen må holde pengene atskilt, dokumentere avgjørelsene sine og være forberedt på at statsforvalteren kan kreve regnskap.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.