Gaver til barnebarn utenom arvingene – kan barna mine kreve avkorting?

Halfdan oppdager at moren har gitt datteren hans et stort beløp

Halfdans mor er 74 år og har begynt å tenke på arv mens hun fortsatt lever, etter at hun solgte huset og flyttet inn i en mindre leilighet med god egenkapital til overs. I fjor overførte hun 200 000 kroner til Halfdans datter, som nettopp hadde kjøpt sin første leilighet, uten å nevne det for verken Halfdan eller søsknene hans før pengene allerede sto på kontoen. Halfdans to søsken har egne barn på omtrent samme alder, en av dem nettopp ferdig med studiene og den andre fortsatt på videregående, og ingen av dem har fått noe tilsvarende beløp fra bestemoren. Halfdan selv har ikke mottatt noe direkte fra moren på mange år, verken i form av lån, gave eller annen økonomisk hjelp. Spørsmålet han stiller seg, er om han og søsknene kan kreve at gaven til datteren hans trekkes fra i hans egen fremtidige arv, slik at søsknene kompenseres på annen måte den dagen moren en gang faller fra.

Avkorting gjelder ytelser til livsarvingen, ikke til neste generasjon

Etter arveloven § 75 avkortes en ytelse i mottakerens senere arv bare når giveren selv har satt det som vilkår for akkurat den ytelsen. Bestemmelsen er skrevet med tanke på gaver til livsarvingen selv, altså Halfdan i dette tilfellet, ikke til barnebarn som i utgangspunktet ikke er arvinger før foreldrene deres eventuelt faller fra først. Moren ga pengene direkte til datteren, ikke til Halfdan, og har ikke satt noe vilkår om at beløpet skal regnes med i Halfdans arv. Uten et slikt vilkår, rettet mot riktig person, er det vanskelig å se at avkorting i det hele tatt kommer til anvendelse her. Halfdan hadde i utgangspunktet lest seg opp på reglene og trodde at ethvert stort pengebeløp fra en besteforelder til et barnebarn automatisk telte inn i foreldrenes arv, en antagelse mange deler uten at den stemmer med hvordan loven faktisk er bygget opp.

Gave til barnebarn avkorting: når det likevel kan ramme forelderens arv

Det finnes et gråsonetilfelle verdt å nevne med forsiktighet: dersom gaven til barnebarnet i realiteten er en omvei for å gi til forelderen selv, for eksempel fordi pengene dekker noe forelderen ellers ville betalt, eller fordi barnebarnet er mindreårig og pengene i praksis forvaltes av og kommer forelderens husstand til gode, kan bildet bli mer sammensatt. Dette avgjøres konkret, ut fra hva som faktisk skjedde med pengene, og er ikke noe loven gir et fast svar på i seg selv. Halfdans datter er myndig, kjøpte leiligheten i eget navn, og pengene gikk aldri via Halfdans egen konto, noe som trekker klart i retning av at dette er en selvstendig gave til henne, ikke en forkledd gave til faren. Hadde derimot Halfdan selv stått som medlåntaker på leiligheten, eller hadde pengene i realiteten dekket noe Halfdan var forpliktet til å betale, for eksempel underholdsbidrag han skyldte, ville vurderingen fort blitt en annen, fordi da ville pengene reelt sett kommet ham selv til gode uansett hvem som formelt mottok dem.

Barnebarnet som fremtidig arving, dersom forelderen dør før besteforelderen

Skulle Halfdan falle fra før moren sin, trer datteren hans inn i hans sted som arving etter representasjonsreglene. Da blir spørsmålet et annet: om gaven datteren allerede har mottatt, kan avkortes i den arven hun selv overtar etter faren. Heller ikke da er svaret automatisk ja, for det samme kravet om et uttrykkelig vilkår fra giveren gjelder uansett hvilken generasjon som til slutt arver. Har ikke moren sagt noe om avkorting verken til Halfdan eller til datteren, er utgangspunktet at gaven står som en selvstendig gave, atskilt fra det senere arveoppgjøret.

Slik unngår familien konflikt senere

Lurer du på om et tidligere forskudd senere kan trekkes fra i noens arv, eller om barnebarn kan arve direkte uten omveien om egne foreldre, er begge spørsmålene nyttig bakgrunn for familier i samme situasjon som Halfdans. Vil Halfdans mor at gaver til barnebarn skal telle inn i foreldrenes arv, må hun si det klart og helst skriftlig når gaven gis, og rette vilkåret mot riktig part, altså foreldrene selv, ikke bare mot barnebarnet som formelt mottar pengene. Vil hun tvert imot at gavene skal stå fritt ved siden av arveoppgjøret, er det like nyttig å skrive ned akkurat det, slik at ingen av barna senere kan hevde noe annet den dagen alt skal telles opp. En kort e-post eller et gavebrev holder juridisk, og koster ingenting sammenlignet med den uenigheten Halfdan og søsknene ellers risikerer å havne i den dagen boet skal gjøres opp. Halfdan endte selv med å ta en åpen samtale med moren, der hun bekreftet at gaven til datteren var ment som akkurat det den så ut som, en gave til barnebarnet, uten baktanker om at det skulle jevnes ut i noe fremtidig arveoppgjør mellom hans egne søsken.

Kort oppsummert

• En gave til barnebarn avkorting rammer normalt ikke forelderens egen arv, fordi avkorting gjelder ytelser til livsarvingen selv.
• Avkorting etter arveloven § 75 krever at giveren satte det som vilkår overfor riktig mottaker da gaven ble gitt.
• Går gaven i realiteten via barnebarnet til forelderens egen husstand, kan bildet bli mer sammensatt og må vurderes konkret.
• Dør forelderen først, trer barnebarnet inn som arving, og samme krav om et uttrykkelig vilkår gjelder da.
• Et kort, skriftlig gavebrev som sier hva giveren mener om avkorting, forebygger de fleste senere tvister mellom søsken.