Kan fullmektigen flytte mor til sykehjem mot hennes vilje?
Nei, fullmektigen kan ikke flytte en person til sykehjem mot hennes vilje. Etter vergemålsloven § 80 tredje ledd kan kompetansen til å samtykke til tvang ikke omfattes av en fremtidsfullmakt uten særskilt hjemmel i lov. Fullmektigen kan hjelpe til med å søke plass, snakke med kommunen og ordne økonomien. Fullmaktsgiveren skal høres før avgjørelser tas, med mindre vedkommende ikke kan forstå sakens betydning. Mener kommunen og helsepersonellet at hun ikke kan bo trygt hjemme, er det deres vurderinger og vedtak som gjelder, ikke fullmektigens.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Fullmakten gir ikke adgang til tvang
En fremtidsfullmakt kan omfatte både økonomiske og personlige forhold (§ 80 første ledd i vergemålsloven). Det betyr at en fullmektig kan ha myndighet til å ta valg om for eksempel bolig, hjelpetiltak og kontakt med kommunen. Men personlige forhold har en yttergrense.
Tredje ledd i samme paragraf sier at kompetansen til å stemme ved valg, inngå ekteskap, erkjenne farskap, samtykke til donasjon av organer, opprette eller tilbakekalle testament eller samtykke til tvang, og kompetansen i andre særlig personlige forhold, ikke kan omfattes av fullmakten uten særskilt hjemmel i lov. Er det snakk om å flytte en som motsetter seg det, er det tvang. Fullmakten rekker ikke så langt.
Det gjelder selv om fullmakten skulle ha en ordlyd som «fullmektigen kan bestemme hvor jeg skal bo». Loven går foran formuleringen. En fullmektig som stenger inngangsdøren og kjører av gårde, handler uten dekning i fullmakten.
Hva fullmektigen faktisk kan gjøre
Det betyr ikke at fullmektigen er maktesløs. Mye av arbeidet rundt en sykehjemsplass kan løses uten tvang.
Fullmektigen kan sende søknad om sykehjemsplass til kommunen på vegne av fullmaktsgiveren, hvis fullmakten omfatter personlige forhold. Kommunen vurderer behovet. Etter pasient- og brukerrettighetsloven § 2-1 e har en pasient rett til sykehjem eller tilsvarende bolig dersom dette etter en helse- og omsorgsfaglig vurdering er det eneste tilbudet som kan sikre nødvendige og forsvarlige tjenester. Vurderingen gjøres av kommunen, ikke av fullmektigen.
Fullmektigen kan snakke med fastlege og hjemmetjeneste, hente inn informasjon, delta på møter om tilbudet og ordne det økonomiske: egenandeler, husleie, oppsigelse av bolig, flytting av eiendeler. Så lenge fullmaktsgiveren ikke motsetter seg flyttingen, kan fullmektigen gjennomføre den praktiske siden. Det omfatter å pakke, sette opp adresseendring, si opp strøm- og internettavtaler, avklare hva som skal med til rommet og sørge for at posten kommer frem. Fullmektigen bør også sjekke at fullmakten dekker de områdene som skal håndteres, for den kan være begrenset til økonomi eller til bestemte forhold.
Fullmaktsgiveren skal høres før avgjørelser tas. Etter § 85 annet ledd skal fullmaktsgiveren høres hvis det kan skje uten betydelige vanskeligheter. Det er ikke nødvendig hvis vedkommende ikke kan forstå sakens betydning. En fullmaktsgiver som sier «jeg vil ikke» med samme klarhet som alltid, skal altså tas på alvor.
Når mor sier nei
Motsetter moren seg, selv om hun er så svekket at det blir uforsvarlig å bo hjemme, stopper det for fullmektigen. Fullmektigen kan snakke med henne, gi henne tid, prøve avlastning, dagsenter eller hjemmetjeneste og la henne besøke stedet. Mange skifter standpunkt når de ser hvordan det er. Skjer ikke det, kan ikke fullmektigen overstyre.
Reglene om helsehjelp som en pasient motsetter seg, ligger hos helsetjenesten. Etter pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A kommer reglene til anvendelse når helsepersonell yter helsehjelp til pasienter over 16 år som mangler beslutningskompetanse og som motsetter seg helsehjelpen (§ 4A-2). Før det kan ytes slik hjelp, må tillitskapende tiltak ha vært forsøkt, med mindre det er åpenbart formålsløst (§ 4A-3). Vedtak treffes av helsepersonellet som er ansvarlig for hjelpen, for inntil ett år av gangen (§ 4A-5). Fullmektigen er ikke den som vedtar.
Fullmektigen kan melde fra til kommunen at situasjonen ikke er trygg. Forskjellen mellom ordningene er forklart i fremtidsfullmakt eller vergemål. Det er også mulig å begjære vergemål, hvis familien mener fullmaktsgiveren trenger mer bistand (§ 91). Et vergemål kan gi en ordning for økonomien og andre forhold hun trenger hjelp med.
Mariam og moren Dagny
Dagny er 87 og har fått demens. Hun bor alene og har falt tre ganger de siste ukene. Datteren Mariam er fullmektig, og fullmakten omfatter både økonomi og personlige forhold. Dagny sier hver gang Mariam tar det opp: «Jeg skal bo i mitt eget hus.»
Mariam kan ikke flytte henne. Men hun søker om sykehjemsplass på morens vegne, og kommunen kommer på besøk. De foreslår først trygghetsalarm og hjemmesykepleie tre ganger daglig. Dagny sier ja til det, og Mariam ordner økonomien: egenandelen på hjemmesykepleien betales fra morens konto.
Etter to måneder faller Dagny igjen, og er i dårlig form. Hun sier denne gangen at hun gjerne vil prøve et korttidsopphold. Mariam bekrefter det, og fullmakten dekker å skrive under på avtalen. Hadde Dagny sagt nei, ville det vært helsepersonellet, ikke Mariam, som måtte vurdere hva som kunne skje.
Kort oppsummert
- Fullmektigen kan ikke flytte en person til sykehjem mot hennes vilje, fordi samtykke til tvang ikke kan ligge i en fremtidsfullmakt (§ 80 tredje ledd).
- Fullmektigen kan søke om plass, snakke med kommunen og ordne det økonomiske.
- Fullmaktsgiveren skal høres så langt det er mulig (§ 85 annet ledd).
- Helsehjelp som en pasient motsetter seg, reguleres av pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A, og vedtak fattes av helsepersonell.
- Er situasjonen uforsvarlig, kan familien melde fra til kommunen eller begjære vergemål (§ 91).
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.