Framdriftsplan for hovedforhandlingen: slik lager du den

Hva loven krever

Framdriftsplanen hører sammen med sluttinnlegget. Etter tvisteloven § 9-10 avsluttes saksforberedelsen normalt tre uker før hovedforhandlingen. Retten skal som regel kreve at partene leverer et sluttinnlegg, og det skal inngis senest to uker før hovedforhandlingen hvis ikke retten bestemmer noe annet. Med sluttinnlegget skal det følge et forslag til framdriftsplan for hovedforhandlingen.

Sluttinnlegget skal kort angi påstanden din, påstandsgrunnlagene, rettsreglene du viser til og bevisene du vil føre. Framdriftsplanen er altså et vedlegg som skal hjelpe retten å planlegge dagene.

Hvem bestemmer planen

Du foreslår, men retten avgjør. Etter tvisteloven § 9-11 annet ledd skal retten, når saksforberedelsen er avsluttet, klarlegge hvordan hovedforhandlingen skal gjennomføres. Det omfatter presentasjonsmåten av tvisten, tidspunkt og gjennomføringsmåte for forklaringer, spørsmål om befaring og lengden på ulike innlegg. I nødvendig utstrekning drøfter retten dette med partene. Retten kan sette tidsrammer for innlegg, partsforklaringer og annen bevisføring hvis det er forsvarlig og hensiktsmessig.

Hvis det er avtalt eller fastsatt tidsrammer, skal retten påse at de holdes, og den kan foreta nødvendige avskjæringer (§ 9-13 annet ledd). Det er altså poeng i å lage en plan som er realistisk.

Hva planen bør inneholde

Loven sier ikke nøyaktig hva forslaget skal inneholde. Rammene følger av rekkefølgen i hovedforhandlingen (§ 9-15): klarlegging av påstander, saksøkerens saksframstilling, saksøktes innlegg, partsforklaringer, vitner, annen bevisføring og til slutt avsluttende innlegg. Planen din kan derfor bestå av:

1. antall rettsdager og ønsket oppstartstidspunkt
2. tid til innledning fra hver av partene
3. hvem som skal forklare seg, i hvilken rekkefølge, og hvor lenge hver forklaring antas å vare
4. om noe skal gjøres utenfor rettssalen, for eksempel en befaring
5. om noen skal forklare seg over video, jf. tvisteloven § 21-10
6. tid til avsluttende innlegg og kostnadsoppgave

Skriv hvem som er vitnene, og angi tid for hvert avhør. Hvis et vitne bare kan komme på bestemte tidspunkter, bør du si ifra. Det er lettere for retten å ta hensyn til dette når den vet om det på forhånd.

Slik anslår du tid

Dette er den vanskeligste delen. Regn heller litt romslig enn for knapt. Noen holdepunkter er at partsforklaringer og vitneavhør ofte tar lengre tid enn man tror, særlig når motparten skal stille spørsmål, og at pauser og tid til å gå gjennom dokumenter må med. Et vitne som skal si noe om én enkel hendelse, kan ta kort tid. En part som skal forklare seg om et langt forløp, trenger mer.

Gjør et overslag for hver forklaring, og legg til det motparten sannsynligvis trenger. Dersom du er usikker, kan du spørre motparten om forslag. Det er vanlig å bli enige om en plan, men ikke noe krav.

Husk også kravet til proporsjonalitet. Etter tvisteloven § 21-8 skal det være et rimelig forhold mellom sakens betydning og omfanget av bevisføringen. Har du ti vitner i en sak om 40 000 kroner, kan retten begrense bevisføringen.

Planen kan endres

Retten kan fastsette en annen rekkefølge for de enkelte leddene enn den som er normal (§ 9-15 åttende ledd). Vitner kan bli forsinket, eller en forklaring kan ta lengre tid enn forventet. Retten kan også bestemme at det bare skal forhandles om ett krav eller ett tvistepunkt om gangen i en særlig omfattende sak.

Hvis det oppstår uforutsett fravær, kan retten omberamme eller utsette. Si derfor ifra til retten så snart du ser at planen ikke holder.

Vitnene og varselet

Planen bør henge sammen med innkallingen av vitner. Etter tvisteloven § 13-3 skal vitner om mulig ha én ukes varsel, men fristen kan kortes ned til en dag hvis hensynet til rask saksbehandling krever det. Når du vet tidspunktet for avhøret, kan du gi vitnet beskjed om å komme dagen og timen det er satt opp, i stedet for å la det vente hele dagen.

Kort oppsummert

• Forslag til framdriftsplan skal følge med sluttinnlegget, som normalt leveres senest to uker før hovedforhandlingen.
• Retten bestemmer hvordan hovedforhandlingen gjennomføres og kan sette tidsrammer.
• Planen bør vise rekkefølgen og tidsbruken for innledning, forklaringer og prosedyre, og ta hensyn til når vitnene kan møte.
• Lag et realistisk overslag, og la retten og motparten komme med innspill.
• Planen kan endres underveis hvis det oppstår behov for det.