Har jeg fortsatt gjenlevenderett i alderspensjonen?

Hvem som har gjenlevenderett i alderspensjonen

Reglene står i folketrygdloven § 19-16, og den ligger i kapittel 19. Kapittelet gjelder personer født til og med 1962 (§ 19-1). For dem født i 1963 eller senere er alderspensjonen regnet fullt ut etter de nye reglene i kapittel 20, og Nav skriver at de ikke har gjenlevenderett. Retten går altså ikke videre til yngre årskull, selv om ektefellen din dør.

Årskullene 1954 til 1962 har pensjonen delt mellom gamle og nye regler (§ 19-15): 1954-kullet får 9/10 etter kapittel 19, og andelen går ned med en tidel for hvert årskull. Gjenlevenderetten ligger i den gamle delen.

Vilkårene for å få gjenlevenderett

For at § 19-16 skal gjelde, må både avdøde og du fylle noen krav:

• Avdøde var medlem i trygden de siste fem årene, med unntak (§ 19-2 a).
• Du er medlem i trygden, eller du eller avdøde har minst 20 års botid (§ 19-3 a).
• Du var gift med avdøde i minst fem år, har eller har hatt barn med avdøde, eller hadde omsorgen for avdødes barn ved dødsfallet. Ekteskapet og omsorgen etter dødsfallet må til sammen ha vart minst fem år.
• Samboere likestilles med ektefeller hvis dere har eller har hatt felles barn, eller tidligere var gift med hverandre.
• Var dere skilt, kan du ha rett hvis avdøde døde innen fem år etter skilsmissen og ekteskapet varte minst 25 år, eller minst 15 år med felles barn. Har du helt eller delvis vært forsørget av avdøde, kan det gjøres unntak fra femårsfristen.

Hva gjenlevenderetten gir deg

For personer født fra og med 1944 er gjenlevendefordelen differansen mellom to beløp. Det ene er alderspensjonen din med rettigheter som gjenlevende. Det andre er alderspensjonen du ville fått etter kapittel 19 uten disse rettighetene. Du får altså ikke ektefellens pensjon i tillegg til din egen. Du får en høyere pensjon bare hvis avdøde hadde bedre opptjening enn du selv. Har du høyere opptjening enn avdøde, blir fordelen null.

For grunnpensjonen brukes avdødes trygdetid hvis den er lenger enn din. Tilleggspensjonen regnes etter § 3-23, og du får det gunstigste av din egen og 55 prosent av summen av din egen og avdødes tilleggspensjon. Nav skriver at gjenlevendetillegget blir lavere hvis både du og avdøde har under 40 års trygdetid. Som enslig med full trygdetid har du minst rett til minstepensjon etter særskilt sats for enslige.

Gjelder dette deg og du ikke har fått informasjon fra Nav, kan du søke for å få saken vurdert. Det gjelder særlig hvis du bor i utlandet, var samboer eller var skilt fra avdøde. Ellers sender Nav vanligvis informasjon til dem som kan ha rett.

Hva som får retten til å falle bort

Gifter du deg på nytt, ytes alderspensjonen på grunnlag av din egen opptjening (§ 19-16 femte ledd). Gjenlevenderetten er altså borte. Samboerskap med en ny partner er ikke nevnt i bestemmelsen.

Hvis du allerede fikk alderspensjon da ektefellen døde

Mottok du alderspensjon på dødsfallstidspunktet, skal grunnpensjon og tilleggspensjon regnes om (§ 19-16 sjuende ledd). Hvis både du og ektefellen mottok pensjon fra folketrygden før dødsfallet, regnes pensjonen om fra måneden etter at ektefellen døde (§ 22-12). Du trenger vanligvis ikke søke selv. For årskullene 1954 til 1957 fantes det i tillegg et gjenlevendetillegg for dem som tok ut pensjonen innen utgangen av 2019 (§ 20-19 a), men det gjelder bare uttak fra før den datoen.

Kort oppsummert

• Gjenlevenderett i alderspensjonen gjelder bare for deg som er født før 1963. Yngre årskull har ikke gjenlevenderett.
• Fordelen er forskjellen mellom pensjonen din med og uten rettigheter etter den avdøde, og blir null hvis du selv har høyest opptjening.
• Du må ha vært gift i minst fem år, hatt felles barn eller hatt omsorg for avdødes barn. Samboere likestilles hvis de har eller har hatt felles barn eller tidligere var gift.
• Gifter du deg på nytt, ytes pensjonen etter din egen opptjening.