§ 20-19a. Gjenlevendetillegg for årskullene 1954 til 1957

Paragrafen gir et tillegg til alderspensjonen for gjenlevende som er født i årene 1954 til 1957. Tillegget er en overgangsordning. Du har rett på det hvis du oppfyller kravene til alderspensjon som gjenlevende ektefelle etter § 19-16, og du tok ut pensjonen innen utgangen av 2019.

Tillegget regnes ut i to trinn. Først finner man forskjellen mellom to varianter av pensjonen etter kapittel 19. Den ene varianten tar med rettighetene som gjenlevende, den andre gjør ikke det. Deretter får du en andel av denne forskjellen, og andelen avhenger av fødselsåret. Født i 1954 gir en tidel, 1955 to tideler, 1956 tre tideler og 1957 fire tideler. Jo yngre du er, desto større del av forskjellen får du.

Tillegget har egne regler for hvordan det endrer seg. Økninger i alderspensjonen etter kapittel 19 gir ikke et høyere tillegg, bortsett fra de endringene som følger av § 19-14. Tillegget reguleres ikke hvert år etter § 20-18. Det reduseres i stedet når alderspensjonen øker etter §§ 19-14 og 20-18. Konsekvensen er at tillegget gradvis blir mindre i takt med at den ordinære pensjonen reguleres opp.

For å forstå ordningen er det nyttig å se på § 19-16. Der står det at en gjenlevende ektefelle blant annet må ha vært gift med den avdøde i minst fem år, ha eller ha hatt barn med den avdøde, eller ha hatt omsorgen for avdødes barn ved dødsfallet. Også skilte kan under visse vilkår få rettigheter. For personer født fra og med 1944 utgjør gjenlevendefordelen forskjellen mellom pensjon med og uten gjenlevenderettigheter, og den reguleres ikke etter § 19-14. Tillegget i § 20-19a bygger på nettopp denne forskjellen.

Paragrafen står som en overgangsregel ved siden av § 20-19, som deler pensjonen for årskullene 1954 til 1962 mellom gamle og nye regler, og § 20-20 om garanti for opptjente rettigheter.