Kan forretningsføreren kreve gebyr av kjøperen for opplysninger?
Et eierskiftegebyr kan forretningsføreren ikke kreve av kjøperen. Loven sier at sameiet bare kan ta gebyr av selgeren, og at det ikke kan avtales at andre skal betale. Opplysningene en kjøper trenger før kjøpet hører med til arbeidet rundt eierskiftet. Bestiller du derimot en egen tjeneste av forretningsføreren, er det avtalen med ham som gjelder.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hva forretningsføreren gjør når en seksjon skal selges
Mange sameier har en forretningsfører. Det er en virksomhet som styret har engasjert til å ta seg av regnskap, fakturering og daglig administrasjon. Den som skal kjøpe en seksjon, trenger ofte tall derfra: felleskostnader, sameiets økonomi, vedtekter, protokoller og opplysninger om kommende vedlikehold.
Forretningsføreren handler på vegne av sameiet. Styret kan overlate deler av sin myndighet til ham (eierseksjonsloven § 62), men det som kan kreves av eierne, er fortsatt sameiets krav. Lovens regler om hva sameiet kan kreve, gjelder derfor også når regningen kommer fra forretningsføreren.
Hvorfor eierskiftegebyret ikke kan gå til kjøperen
Eierseksjonsloven § 63 a lar sameiet kreve et gebyr på opptil fire ganger rettsgebyret for arbeid som må gjøres i forbindelse med eierskiftet og eventuell godkjenning av erververen. Gebyret kan kreves av den som avhender seksjonen, altså selgeren. Loven legger til at det ikke kan avtales at andre enn selgeren skal betale.
Å svare på spørsmål om seksjonen og sende ut dokumenter før salget er arbeid i forbindelse med eierskiftet. Det naturlige er derfor å se slike opplysninger som en del av det arbeidet gebyret er ment å dekke. Da kan ikke forretningsføreren legge et ekstra «opplysningsgebyr» på kjøperen for det samme arbeidet. Å gi gebyret et annet navn endrer ikke det loven sier.
Når kjøperen likevel kan ha en avtale å betale for
Loven har ingen egen regel om gebyr for opplysninger. Den regulerer eierskiftegebyret, og det er et gebyr for eierskiftearbeid. Skiller du ut en tjeneste som ikke er nødvendig for eierskiftet, er bildet et annet.
Tenk deg at du som kjøper, etter overtakelsen, ber forretningsføreren om kopier av gamle møtereferater fra tolv år tilbake. Det er en tjeneste du bestiller selv, og hvis forretningsføreren på forhånd har oppgitt en pris, er det en vanlig avtale om betaling for arbeid. Poenget er at kostnaden ikke kan være en betingelse for å få det du trenger for å gjennomføre kjøpet, og at den ikke kan være eierskiftegebyret i en annen innpakning.
Skal du som kjøper betale noe til forretningsføreren, bør du derfor få vite før du bestiller hva det koster og hva det gjelder. Skriftlig bekreftelse gjør det lettere å dokumentere hva som er avtalt.
Mirela ber om dokumenter før budrunden
Mirela vurderer å by på en leilighet i et sameie med 18 seksjoner. Megleren viser til at sameiets forretningsfører har sendt en pakke med vedtekter, årsregnskap og vedlikeholdsplan. Før hun byr, vil hun også ha en oversikt over alle betalingsanmerkninger og egenandeler fra siste vannskade, og hun sender en e-post til forretningsføreren.
Forretningsføreren svarer at oversikten koster 1 800 kroner, og at Mirela må betale før den sendes. Mirela svarer at hun ikke har bestilt noen tjeneste, men ber om opplysninger som en kjøper normalt trenger for å vurdere seksjonen. Hun viser til at eierskiftearbeidet er dekket av gebyret selgeren betaler etter § 63 a.
Forretningsføreren gir seg ikke helt. Etter litt frem og tilbake blir de enige om at oversikten sendes til megleren, og at kostnaden følger selgerens regning sammen med eierskiftegebyret. Mirela betaler ingenting.
Hadde Mirela derimot bedt om en egen utredning av hvordan fordelingen av felleskostnader har endret seg de siste ti årene, kunne dette vært en tjeneste utenfor eierskiftet, og da måtte prisen avtales.
Slik går du frem hvis du har fått en regning
Be først om en spesifikasjon: hva gjelder beløpet, og hvilken hjemmel bygger det på? Et krav som er kalt «gebyr for opplysninger» eller «ekspedisjonsgebyr» og som gjelder det vanlige eierskiftearbeidet, kan du avvise med henvisning til § 63 a.
Har du betalt, ber du skriftlig om at beløpet blir tilbakebetalt. Skriv hvilken faktura det gjelder, og hva du mener loven sier. Skal selgeren dekke kostnaden, kan megleren ordne det i oppgjøret.
Blir kravet stående, er det et pengekrav som kan tas til forliksrådet.
Hvem ber vanligvis om opplysningene
Ofte er det megleren som henter dokumentene fra forretningsføreren på vegne av selgeren, slik at de kan legges ved salgsoppgaven. Da er selgeren oppdragsgiver, og kostnaden følger selgerens side av handelen. Kjøperen får opplysningene gjennom salgsoppgaven og trenger ikke bestille noe selv.
Mangler det opplysninger i salgsoppgaven, er det normalt megleren og selgeren du først henvender deg til. Svikter opplysningene i ettertid, finnes det egne regler om det. Se forretningsførerens opplysninger kom aldri i salgsoppgaven.
Kort oppsummert
- Forretningsføreren handler på vegne av sameiet, og sameiet kan bare kreve eierskiftegebyr av selgeren.
- Et gebyr kjøper må betale for å få opplysninger før kjøpet, er vanskelig å forene med § 63 a.
- Loven har ingen egen regel om gebyr for opplysninger, så en egen tjeneste du selv bestiller utenfor eierskiftet, kan være en vanlig avtale.
- Be om spesifikasjon og skriftlig bekreftelse av hva du skal betale for.
- Har du betalt et gebyr du ikke skulle betalt, kan du kreve beløpet tilbake.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.