Kan jeg bruke forliksrådet i en oppsigelsessak?

Hvorfor oppsigelsessaker følger et annet spor enn vanlige pengekrav

Kåre jobbet som lagerarbeider i en liten netthandelsbedrift med syv ansatte og ble sagt opp i det han mente var en usaklig begrunnet nedbemanning, siden bedriften samtidig lyste ut en nesten identisk stilling bare uker senere. Han hadde hørt at forliksrådet var billig og enkelt å bruke uten advokat, og lurte på om han rett og slett kunne sende oppsigelsessaken sin dit i stedet for å kaste seg ut i det han fryktet ville bli en dyr og langtrukken tingrettsprosess.

Et rent lønnskrav mot en arbeidsgiver, for eksempel ubetalt lønn eller feriepenger, er nettopp den typen sak forliksrådet er bygget for: enkle, ofte udokumenterte pengekrav som kan avgjøres raskt og rimelig uten advokat. En tvist om hvorvidt en oppsigelse er gyldig, er noe helt annet. Loven har bygget et eget system rundt akkurat denne typen tvist, med krav om forhandlingsmøte innen kort frist og egne søksmålsfrister, nettopp fordi spørsmålet handler om noe mer enn penger: om arbeidsforholdet i det hele tatt består. Denne typen sak faller derfor utenfor det forliksrådet normalt behandler, og går isteden direkte til tingretten når forhandlingsmøtet ikke løser saken.

Kåre fant ut av dette da han ringte forliksrådet i sin egen kommune for å høre om han kunne sende inn klagen, og fikk beskjed om at denne typen sak ikke var noe de behandlet, nettopp fordi den hørte hjemme i det egne sporet arbeidsmiljøloven legger opp til.

Forliksrådet mangler i en oppsigelsessak, men forhandlingsmøtet fyller rollen

Det som gjør forskjellen mindre dramatisk enn den kanskje høres ut, er at loven allerede har bygget inn et eget forsøk på å løse saken i minnelighet, nemlig forhandlingsmøtet. Der møtes du og arbeidsgiveren, gjerne med bistand fra tillitsvalgt eller advokat, for å se om dere kan bli enige uten at saken i det hele tatt trenger å nå en domstol. Mange saker løses nettopp der, med en sluttavtale eller en tilbaketrukket oppsigelse, på samme måte som mange forliksrådssaker aldri ender med en dom fordi partene blir enige underveis.

Har du et pengekrav ved siden av, kan det følge sitt eget spor

Skylder arbeidsgiveren deg penger som ikke direkte henger sammen med selve gyldighetsspørsmålet, for eksempel feriepenger som uansett skulle vært utbetalt, eller lønn for timer du allerede har jobbet, er dette et selvstendig pengekrav som kan forfølges gjennom forliksrådet uavhengig av hvordan oppsigelsessaken din utvikler seg. Kåre hadde riktignok ikke noe slikt krav ved siden av, men hadde han hatt utestående overtidsbetaling fra før oppsigelsen kom, kunne han sendt akkurat det kravet til forliksrådet parallelt med at han fulgte det ordinære sporet for selve oppsigelsestvisten.

Hva det faktisk koster å gå til tingretten i stedet

Frykten for tingretten handler ofte om penger, men bildet er ikke fullt så dystert som mange forestiller seg. Rettsgebyret for å bringe en sak inn for tingretten er høyere enn i forliksrådet, men rettsgebyr-kalkulatoren kan gi deg et nøyaktig tall før du bestemmer deg, i stedet for å basere deg på løse anslag fra andre saker. Det viktigste å huske er at selve forhandlingsmøtet, det stedet de fleste oppsigelsessaker faktisk løses, ikke koster deg noe rettsgebyr i det hele tatt, uansett hvordan saken ender.

Kåre fant ut at det reelle valget hans aldri sto mellom forliksrådet og tingretten, men mellom å løse saken i forhandlingsmøtet uten at den noen gang nådde en domstol, eller å ta den videre dersom møtet ikke førte fram. Har du stram økonomi, ta uansett en tidlig telefon til fagforeningen din, dersom du har en, eller undersøk den offentlige rettshjelpsordningen, i stedet for å la selve kostnadsfrykten avgjøre hvilken vei saken din tar.

Hva Kåre gjorde i stedet

Kåre valgte til slutt å sende krav om forhandlingsmøte innen fristen, og brukte tiden fram til møtet på å samle dokumentasjon på stillingsutlysningen som dukket opp bare uker etter hans egen oppsigelse. En vurdering av om oppsigelsen faktisk er saklig ga ham et klarere bilde av hvor sterk saken hans egentlig sto, før han i det hele tatt satte seg til bords med arbeidsgiveren. Saken endte med en sluttavtale etter forhandlingsmøtet, uten at han noen gang trengte å vurdere verken forliksråd eller tingrett videre. Hva du ellers kan kreve i en oppsigelsessak er verdt å lese før du selv setter deg ved forhandlingsbordet.

Kort oppsummert

• En oppsigelsessak og forliksrådet hører som hovedregel ikke sammen, siden gyldighetstvister følger sitt eget spor med forhandlingsmøte og egne søksmålsfrister.
• Forhandlingsmøtet fungerer i praksis som ditt forsøk på minnelig løsning, på samme måte som forliksrådet gjør for rene pengekrav.
• Et selvstendig pengekrav ved siden av oppsigelsestvisten, som ubetalt lønn eller feriepenger, kan likevel sendes til forliksrådet.
• Blander du sakstypene sammen, risikerer du å bruke tid på feil spor i stedet for å følge den prosessen loven faktisk legger opp til.