Hva koster det å gå til sak?

Slik fungerer reglene

De aller fleste gebyrene du møter i det norske rettssystemet — enten du sender en forliksklage, går til tingretten, eller ber namsmannen om å ta utlegg i noe skyldneren eier — beregnes med utgangspunkt i én og samme grunnenhet: rettsgebyret (R). R fastsettes av Stortinget gjennom det årlige budsjettvedtaket, og for 2026 er R satt til 1 345 kr.

Hver sakstype har sin egen multiplikator av R, fastsatt i rettsgebyrloven med forskrifter. En forliksklage koster for eksempel 1,54 R, mens en full sivil sak i tingretten koster 5 R bare for å komme i gang — med tillegg per rettsdag dersom saken går til hovedforhandling. Dette er grunnen til at det ofte lønner seg å prøve en tvist i forliksrådet først: gebyret der er vesentlig lavere enn i tingretten, og du kan i mange tilfeller få gebyret trukket fra dersom saken likevel må videre.

Rettsgebyret er ikke det samme som sakskostnader for øvrig — advokatutgifter, vitnegodtgjørelse og lignende kommer i tillegg og kan fort utgjøre det største beløpet i en tvist. Vinner du saken, kan du som hovedregel kreve at motparten dekker rettsgebyret og andre nødvendige sakskostnader, men det er ingen garanti — retten kan fordele kostnadene ut fra sakens utfall og partenes forhold for øvrig.

Har du fri rettshjelp eller rettshjelpsforsikring gjennom en av forsikringene dine (innbo-, hus- eller bilforsikring har ofte dette inkludert), kan rettsgebyret være noe av det som dekkes — sjekk vilkårene dine før du betaler selv.