Utgangspunktet: oppsigelsen må være saklig

Etter arbeidsmiljøloven kan du ikke sies opp uten at det foreligger en saklig grunn (§ 15-7). Saklig betyr at oppsigelsen må være begrunnet i forhold ved bedriften, arbeidsgiveren eller deg som arbeidstaker – og at begrunnelsen holder mål. Hvis grunnen ikke holder, er oppsigelsen usaklig, og da åpner loven for at du kan kreve flere ting.

Krav nummer 1: At oppsigelsen kjennes ugyldig

Hvis retten gir deg medhold i at oppsigelsen er usaklig, kan den kjenne oppsigelsen ugyldig på din begjæring (§ 15-12 første ledd). Ugyldig betyr at oppsigelsen anses som om den aldri har skjedd – du har fortsatt jobben din.

  • Dette er kravet for deg som vil tilbake til arbeidsplassen.
  • I helt spesielle tilfeller kan retten likevel bestemme at arbeidsforholdet skal opphøre, hvis det etter en avveining ville være åpenbart urimelig at det fortsetter. Men hovedregelen er at en usaklig oppsigelse settes til side.

Krav nummer 2: Erstatning

Du kan kreve erstatning (§ 15-12 andre ledd). Dette er penger for det tapet og den belastningen oppsigelsen har påført deg. Erstatningen har to deler:

  • Økonomisk tap – tapt lønn, tapte feriepenger, tap av pensjonsopptjening og lignende, både det du allerede har tapt og det du forventes å tape framover.
  • Oppreisning – en ekstra, skjønnsmessig sum for den belastningen som ikke kan måles i kroner, altså ikke-økonomisk tap. Du kan lese mer om dette i artikkel 126.

Loven sier at erstatningen fastsettes til det beløp retten finner rimelig ut fra det økonomiske tapet, partenes forhold og omstendighetene ellers. Dommeren har altså et skjønn.

Kan du kreve begge deler?

Ja. Du kan både kreve at oppsigelsen kjennes ugyldig og kreve erstatning. Mange gjør nettopp dette. Et vanlig oppsett er:

  • Hovedkrav: ugyldighet, slik at du beholder jobben.
  • Subsidiært krav (i tilfelle du ikke får jobben tilbake): erstatning.

Et eksempel: Karoline som valgte erstatning

Karoline var prosjektleder og ble sagt opp etter en personkonflikt med en ny sjef. Hun mente oppsigelsen var usaklig, men hun hadde ingen lyst til å gå tilbake til en arbeidsplass der forholdet var ødelagt.

Karoline valgte derfor å kreve erstatning i stedet for jobben tilbake. Retten ga henne medhold i at oppsigelsen var usaklig. Hun fikk dekket tapt lønn for perioden hun hadde vært uten jobb, pluss en oppreisning for den urettferdige behandlingen. Til sammen ga det en betydelig sum – og hun slapp å vende tilbake til konflikten.

Et tredje krav du ikke må glemme: utestående lønn og feriepenger

I tillegg til ugyldighet og erstatning bør du sjekke om arbeidsgiveren faktisk har betalt deg alt du har krav på fram til opphøret:

  • Lønn for arbeidet tid og eventuell oppsigelsestid.
  • Opptjente, ikke utbetalte feriepenger.
  • Overtid, bonus eller andre tillegg du har til gode.

Dette er krav som står på egne ben, uavhengig av om oppsigelsen var saklig eller ikke. Mange glemmer å ta dem med, men de kan utgjøre betydelige beløp. Lag en oversikt over alt du mener du har til gode, og ta det med i kravet ditt.

Et eksempel: Mehmet som ville beholde jobben

Mehmet hadde jobbet 15 år som vaktmester og trivdes godt. Da han ble sagt opp på et tynt grunnlag, var det jobben han ville ha tilbake – ikke penger. Han krevde derfor at oppsigelsen ble kjent ugyldig. Han brukte også retten til å stå i stillingen mens saken pågikk, slik at han beholdt lønnen underveis. Da retten ga ham medhold, gikk han rett tilbake i full jobb.

Hva inngår i det økonomiske tapet?

Når vi snakker om erstatning for økonomisk tap, er det greit å vite hva som faktisk kan regnes med:

  • Tapt lønn fra oppsigelsen og framover, i den perioden du var eller blir uten tilsvarende inntekt.
  • Tapte feriepenger som du ville opptjent.
  • Tapt pensjonsopptjening i perioden.
  • Andre goder du gikk glipp av, for eksempel bonus eller naturalytelser.

Et viktig poeng: hvis du får ny jobb, eller mottar dagpenger, vil dette normalt trekkes fra tapet ditt. Du skal ikke tjene på oppsigelsen, men få dekket det reelle tapet.

Hva med å beholde jobben mens saken pågår?

Ved tvist om en oppsigelse er lovlig, har du som hovedregel rett til å fortsette i stillingen så lenge forhandlinger og en eventuell rettssak pågår (§ 15-11). Det betyr lønn i mellomtiden. Arbeidsgiver kan i visse tilfeller be retten om at du må fratre underveis, men det skal en del til.

Hva hvis oppsigelsen var en avskjed?

Det er en forskjell på en vanlig oppsigelse (der du har oppsigelsestid) og en avskjed (der du må gå på dagen, ofte på grunn av grove forhold). Hvis du har fått en avskjed du mener er urettmessig, har du i hovedsak de samme mulighetene: du kan kreve avskjeden kjent ugyldig og/eller kreve erstatning. Reglene ligner, men terskelen for at en avskjed skal være lovlig, er høyere – arbeidsgiveren må kunne vise til et grovt pliktbrudd. Snakk med advokat hvis du står i en slik sak.

Praktiske steg

  1. Krev skriftlig begrunnelse for oppsigelsen hvis du ikke har fått den.
  2. Krev forhandlingsmøte innen to uker etter oppsigelsen.
  3. Bestem deg for målet: vil du ha jobben tilbake, penger, eller begge deler?
  4. Få juridisk hjelp til å vurdere hvor sterk saken din er.
  5. Hold fristene: åtte uker for søksmål om ugyldighet, seks måneder hvis du bare krever erstatning.

Kort oppsummert

  • Ved usaklig oppsigelse kan du kreve at den kjennes ugyldig (jobben tilbake) og/eller erstatning.
  • Erstatningen dekker både økonomisk tap og en skjønnsmessig oppreisning.
  • Du kan kombinere kravene – ofte med ugyldighet som hovedkrav og erstatning subsidiært.
  • Du har som regel rett til å stå i stillingen med lønn mens saken pågår.
  • Velg strategi ut fra om du faktisk ønsker deg tilbake eller helst vil videre.