Forhandle forlik med håndverkeren: hva et rimelig kompromiss kan være

Hva du bør vite før du begynner å forhandle

Et forlik er en avtale. Utgangspunktet i avtalerett er at en avtale binder begge parter, selv om en av dem angrer etterpå. Loven om avtaler åpner for å sette en avtale til side hvis det ville virke urimelig eller i strid med god forretningsskikk å gjøre den gjeldende (avtaleloven § 36), og en erklæring binder ikke hvis den andre parten visste at det ville stride mot redelighet eller god tro å gjøre den gjeldende (avtaleloven § 33). Dette er snevre unntak. Regn ikke med å kunne trekke deg etterpå.

Forliket kan være muntlig, men da blir det vanskelig å bevise hva som ble sagt. Et skriftlig forlik er derfor det tryggeste.

Forlik som inngås i forliksrådet eller retten (rettsforlik) har samme virkning som en dom. Det kan settes til side på samme vilkår som avtaler, men søksmål må reises innen seks måneder fra du ble kjent med forholdet som gir ugyldighet (tvisteloven § 19-12).

Hva er et rimelig kompromiss i forliket med håndverkeren?

Loven gir ikke noen fasit for hva et forlik skal inneholde. Men den gir deg tall å regne med. Slik kan du bygge opp forhandlingsposisjonen:

• Retting: du kan kreve at håndverkeren retter, når det kan skje uten urimelig kostnad eller ulempe for ham (§ 24 første ledd). Han kan også rette på eget initiativ når det ikke er vesentlig ulempe for deg.
• Prisavslag settes til det det ville koste deg å få mangelen rettet (§ 25). Du kan innhente et tilbud for å vise tallet.
• Erstatning dekker tap som følge av mangelen, for eksempel utgifter og ulempe du kan dokumentere (§ 28 og § 30).
• Heving kommer bare på tale hvis formålet med tjenesten blir vesentlig forfeilet (§ 26).

Fra slike tall vurderer du hva du kan få i best fall, hva du får i verste fall, og hva det koster å gå videre. I forliksrådet gis erstatning for sakskostnader bare innenfor en begrenset ramme. Vinner du saken etter å ha avslått et rimelig forlikstilbud, kan motparten helt eller delvis fritas for å dekke sakskostnadene dine (tvisteloven § 20-2 tredje ledd). Du bør derfor vurdere alvorlig et tilbud som ligger nær kravet ditt.

Et kompromiss er rimelig når begge får noe, og når beløpet ikke ligger langt unna det loven ville gitt deg, justert for tid og risiko. Kommer håndverkeren med et tilbud som er langt under rettekostnaden din, har du grunn til å si nei og vise hva du har på hånden.

Slik bygger du opp forliket

Skriv ned disse punktene:

• hvem partene er, og hvilken jobb forliket gjelder
• hva som er feil, med henvisning til bilder eller rapport
• hva håndverkeren skal gjøre, og innen hvilken dato
• hva du skal betale, og når (for eksempel først etter at retting er godkjent)
• hva som skjer hvis han ikke gjør det han lover, for eksempel at du kan la en annen rette på hans regning
• om det gis garanti på rettearbeidet, og hvor lenge
• at saken er avsluttet når forliket er oppfylt

Er forliket en sluttavtale, bør det stå klart om det gjelder skjulte feil som dukker opp senere. Utelater du et forbehold, kan du ha gitt avkall på krav du ikke kjente til.

Be gjerne om at begge skriver under, og ta kopi. En e-post der begge svarer «enig» kan også duge, men en underskrevet avtale er bedre.

Hvis du vil bruke forliksrådet

Forliksrådet forsøker å få dere til å bli enige ved mekling. Blir dere det, kan rettsforlik inngås. Hvordan møtet foregår, står i hva skjer i forliksrådet. Nekter håndverkeren å ta ansvar overhodet, er det en annen sak, som er beskrevet i hva hvis håndverkeren nekter å ta ansvar.

Kort oppsummert

• Et forlik med håndverkeren er bindende. Få det skriftlig før du betaler eller godtar noe.
• Et rimelig kompromiss tar utgangspunkt i det loven gir: retting, prisavslag lik rettekostnaden og erstatning for dokumentert tap.
• Innhent et tilbud om retting, så har du et tall å forhandle med.
• Skriv hva som skal gjøres, når, hva som betales, og at saken er avsluttet.
• Et rimelig forlikstilbud bør du ikke avslå uten grunn, siden det kan påvirke sakskostnadene.