Foreldresamarbeidsavtalen: hva den skal inneholde
Foreldresamarbeidsavtalen er en skriftlig avtale mellom foreldrene om foreldreansvar, fast bosted, barnets folkeregistrerte adresse og samvær i hverdag, ferier og høytider. Den er en privat avtale som binder dere som andre avtaler, men den er ikke tvangskraftig av seg selv. Skal den kunne tvangsfullbyrdes, må begge foreldrene be statsforvalteren om å gi den tvangskraft. En ny barnelov er vedtatt men ikke i kraft, så beskrivelsen følger dagens barnelov.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hva en foreldresamarbeidsavtale er
En foreldresamarbeidsavtale er en skriftlig avtale mellom foreldrene om hvordan de skal dele ansvaret for barnet når de ikke lenger bor sammen. Navnet er ikke et lovbegrep. Det er en praktisk betegnelse for en avtale som samler det barnelova kaller foreldreansvar, fast bosted og samvær.
Avtalen er privatrettslig. Dere inngår den som foreldre, ikke som parter i en sak, og den er ikke et vedtak fra noen myndighet. Meklingen etter barnelova skal nettopp hjelpe dere fram til en slik skriftlig avtale (barnelova § 52), og dere bør få vite de viktigste økonomiske følgene av den.
Foreldreansvar
Avtalen bør si hvem som har foreldreansvaret. Gifte foreldre har foreldreansvaret sammen. Foreldre som separerer eller skiller seg, kan avtale at de skal ha det sammen eller at en av dem skal ha det alene. Inntil avtale eller avgjørelse foreligger, har de ansvaret sammen (barnelova § 34).
Har dere felles foreldreansvar, skal dere ta avgjørelser om barnet sammen (barnelova § 30). Når barnet bor fast hos bare en av dere, kan den andre ikke motsette seg at den barnet bor sammen med, tar avgjørelser om vesentlige sider av omsorgen, som barnehage og hvor i landet barnet skal bo (barnelova § 37).
Fast bosted og folkeregistrert adresse
Foreldre kan avtale at barnet skal bo fast hos begge eller hos en av dem (barnelova § 36). Det er viktig å skrive klart hva dere mener, for «delt bosted» betyr ikke nødvendigvis at barnet er like mye hos hver av dere. Hvor mange dager barnet er hos hver, avtaler dere selv.
Barnet kan bare ha én folkeregistrert adresse. Avtalen bør derfor si hvilken adresse barnet skal være registrert på. Se artikkelen om folkeregistrert adresse ved delt bosted.
Samvær i hverdag, ferier og høytider
Den av foreldrene som barnet ikke bor fast sammen med, har rett til samvær med barnet hvis ikke annet er avtalt eller fastsatt. Dere avtaler selv omfanget, ut fra hva dere mener er best for barnet (barnelova § 43).
Avtales «vanlig samværsrett», gir det rett til å være sammen med barnet en ettermiddag i uken med overnatting, annenhver helg, til sammen tre uker i sommerferien og annenhver høst-, jule-, vinter- og påskeferie. Dere kan avtale noe annet.
I en god avtale står det blant annet:
- hvilke dager barnet er hos hver av dere i skoletiden
- hvordan hentinger og leveringer skjer
- hvordan dere deler sommerferie, jul, påske og andre høytider
- hva som gjelder hvis noe må endres i siste liten
Barnet skal også høres. Fra sju år skal det få informasjon og mulighet til å si hva det mener, og fra 12 år skal det legges stor vekt på det (barnelova § 31).
Økonomi og andre punkter
Barnebidrag er en egen sak. Avtalen kan nevne bidraget, men reglene om fastsettelse ligger utenfor denne artikkelen. Se hva som gjelder når dere avtaler bidrag privat eller via NAV. Bosted og samvær kan få følger for bidraget, og det er en del av det mekleren skal gjøre dere kjent med.
Flere foreldre skriver også inn hvordan de håndterer større avgjørelser: skolebytte, helsespørsmål og ny partner. Noen tar med hvordan avtalen skal revurderes når barnet blir eldre.
Er avtalen bindende, og kan den gjøres tvangskraftig?
Avtalen er bindende mellom dere som en vanlig privat avtale, men den er ikke automatisk tvangskraftig. Etter barnelova § 55 kan statsforvalteren bestemme at en skriftlig avtale om foreldreansvar, bosted og samvær skal kunne tvangsfullbyrdes. Da må begge foreldrene be om det, avtalen må først og fremst være god for barnet, og dere må kunne legge fram gyldig meklingsattest. Et slikt vedtak er et særlig tvangsgrunnlag etter barnelova § 65. Se slik gjør du en samværsavtale tvangskraftig.
Ny barnelov er vedtatt, men har ennå ikke trådt i kraft. Paragrafnumrene over gjelder dagens barnelov, og de kan bli endret når den nye loven trer i kraft.
Aina og Tarek
Aina og Tarek har to barn på syv og ti år. Etter bruddet vil de dele omsorgen. I meklingen lager de en avtale som sier at de har felles foreldreansvar og at barna bor fast hos begge, en uke om gangen med bytte på søndager. Barna er folkeregistrert hos Aina, fordi hun bor nærmest skolen.
De skriver at sommerferien deles i to like deler, at jul og påske deles annethvert år og at ferieplaner varsles to måneder i forveien. De skriver også at de tar opp avtalen på nytt hvis noen av dem flytter. Begge undertegner. De ber ikke om tvangskraft, fordi de er trygge på at de følger avtalen.
Året etter flytter Tarek til en annen del av byen. Han og Aina møtes og justerer ukeplanen skriftlig. Avtalen er privat, så de trenger ingen myndighet for å endre den.
Kort oppsummert
- En foreldresamarbeidsavtale er en skriftlig, privatrettslig avtale om foreldreansvar, fast bosted, folkeregistrert adresse og samvær.
- Den kan lages i meklingen, og binder dere som en vanlig avtale.
- Den er ikke tvangskraftig av seg selv. Begge foreldrene kan be statsforvalteren om å gi den tvangskraft.
- Avtalen bør si hvilken adresse barnet skal være registrert på, og hvordan ferier og høytider deles.
- Ny barnelov er vedtatt, men ikke i kraft, så beskrivelsen følger dagens lov.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.