Barnets folkeregistrerte adresse ved delt bosted – hvem velger?

Reidar og eksen delte uken nøyaktig likt

Reidar hadde avtalt delt fast bosted med eksen etter barnelova § 36, der barnet bodde en uke hos hver, år etter år. Utad så det ut som en fullstendig likeverdig ordning, helt til de skulle fylle ut flyttemelding og innså at Folkeregisteret krever ett enkelt svar på spørsmålet om hvor barnet bor. Ingen av dem hadde tenkt på dette som et problem tidligere, rett og slett fordi hverdagen fungerte greit uansett hvilken adresse som stod på papiret helt til skolevalget plutselig ble aktuelt. De to bosatte seg dessuten i hver sin kommune, noe som gjorde spørsmålet om skolekrets ekstra spisset. Ingen av dem hadde egentlig tenkt gjennom adressespørsmålet da de skrev under på avtalen om delt bosted i utgangspunktet, siden de begge var mest opptatt av selve fordelingen av uker og ferier.

Hva adressen faktisk styrer i praksis

Adressen som er registrert, avgjør som hovedregel hvilken skole barnet sokner til, hvilken kommune som har ansvar for eventuelle kommunale tjenester, og hvem av foreldrene som mottar ordinær barnetrygd. Vil du vite mer om nettopp hvem som mottar barnetrygd ved delt bosted, er det et eget spørsmål med et konkret svar. Det er ikke nødvendigvis den samme adressen som avgjør hvem som mottar barnebidrag, siden delt bosted etter barnelova § 36 i utgangspunktet betyr at ingen av foreldrene skal betale bidrag til den andre. Reidar og eksen endte opp med å registrere barnet hos ham, rett og slett fordi skolen lå nærmere hans bolig. Eksen fikk i stedet god tid til å kjøre barnet til og fra i sine uker, en løsning de begge kunne leve greit med selv om ingen av dem syntes den var perfekt.

Andre ytelser som følger adressen, ikke bare skole og barnetrygd

Folkeregisteradressen styrer flere ting enn Reidar og eksen egentlig hadde tenkt over på forhånd. Kommunen som er registrert som bostedskommune, er også den som normalt behandler søknader om for eksempel skolefritidsordning eller andre kommunale tjenester barnet måtte trenge. Har foreldrene bodd i hver sin kommune med ulike priser og regler på slike ordninger, kan selve adressevalget derfor få reelle økonomiske konsekvenser utover det Reidar og eksen så for seg da de kranglet om skolekretsen. De endte opp med å avtale at eksen skulle dekke mellomlegget i skolefritidsordningen, siden det var hans forslag om skolebytte som i utgangspunktet hadde skapt merkostnaden. Flytter en av foreldrene senere til en tredje kommune, må adressespørsmålet dessuten tas opp igjen fra bunnen.

Hvordan foreldrene bør bli enige

Loven gir ingen fast fordelingsnøkkel for selve adressevalget, bare et krav om at én adresse må velges, og det overrasker en del foreldre som forventer en klar regel å støtte seg på. Mange løser det ved å se på hvilken skole som ligger nærmest, hvor barnehagen allerede er, eller rett og slett hvor barnet har bodd lengst historisk sett. Andre avtaler det skriftlig sammen med resten av bosted- og samværsavtalen, slik at valget ikke må tas på nytt hver gang livssituasjonen endrer seg. Reidar og eksen endte til slutt opp med å ta praten på nytt over kaffe, i stedet for over tekstmeldinger, og fant ut at samtalen gikk lettere når ingen av dem følte seg presset til å svare umiddelbart.

Når foreldrene ikke blir enige om adressen

Blir dere stående fast, er det Skatteetaten som registrerer adressen basert på den dokumentasjonen som foreligger, ikke en nøytral tredjepart som velger for dere ut fra hva som er best for barnet. Er avtalen om delt bosted skriftlig og tydelig, bruker Skatteetaten som regel den til å avklare situasjonen. Har den andre forelderen alt endret adressen uten at dere er enige, er situasjonen en annen og alvorligere, se egen sak om nettopp det. Mangler en skriftlig avtale helt, kan uenigheten fort ende opp som en del av en større tvist om bosted og samvær for retten, med de kostnadene det innebærer. Reidar anbefaler andre i samme situasjon å ta adressespørsmålet opp tidlig, gjerne samtidig med resten av bostedsavtalen, i stedet for å skyve det foran seg til det plutselig haster foran skolestart.

Kort oppsummert

• Et barn kan bare være registrert med én adresse i Folkeregisteret, uavhengig av hvor likt bostedet faktisk er delt.
• Adressen styrer som hovedregel skolekrets og hvem som mottar ordinær barnetrygd.
• Delt fast bosted etter barnelova § 36 betyr i utgangspunktet at ingen av foreldrene skal betale bidrag til den andre.
• Foreldrene bør avtale adressevalget skriftlig sammen med resten av bosted- og samværsordningen.
• Uten en tydelig avtale kan uenighet om adressen ende opp som en del av en større bostedstvist for retten.