Jul, påske og sommerferie: fordeling når foreldrene ikke blir enige

Ferie samvær jul fordeling: annethvert år er utgangspunktet, ikke en selvfølge

Abel og moren til barna klarte seg fint resten av året. Det var alltid rundt jul det sprakk. Ett år ble det krangel om julaften, neste år om nyttårsaften, og i mellomtiden rakk ingen av dem å bestille flybilletter fordi ingen visste hvem som hadde barna når. Etter fire år med gjentatt krangel om ferie samvær jul fordeling skrev de endelig ned en avtale med datoer, ikke bare prinsipper.

Det er ingen lovfestet regel om hvordan jul og påske skal deles mellom foreldre som ikke bor sammen. Det familievernkontorer og domstoler likevel bruker som praktisk utgangspunkt når foreldrene ikke klarer å avtale noe selv, er en årlig rullering: den ene har barna julaften og første juledag partallsår, den andre har det oddetallsår, med et klart definert skjæringspunkt, for eksempel julaften klokken tolv eller etter julemiddagen. Det samme prinsippet brukes ofte på påske, gjerne med skjærtorsdag som skille mellom «første» og «andre» del av høytiden. Uten et klokkeslett eller en klar dato som skille, ender avtalen opp med å bety forskjellige ting for hver av dere når det først gjelder.

Sommerferien: bolker, ikke enkeltdager

Sommerferie løses sjelden godt med enkeltuker spredt utover kalenderen. Vanlig praksis er sammenhengende bolker på rundt tre uker til hver forelder, ofte fordelt slik at den som ikke er bostedsforelder velger sine uker først det ene året, og bostedsforelderen velger først året etter. Dette gir begge forutsigbarhet nok til å bestille reiser og planlegge jobb i god tid, og unngår den evige diskusjonen om hvem som «tar» de mest attraktive ukene hvert eneste år.

Retten til samvær følger av barnelova § 43, men loven sier ingenting om hvordan feriene konkret skal fordeles mellom foreldrene. Det er opp til dere å avtale, eller i siste instans opp til retten å fastsette dersom dere ikke blir enige, og en dom vil da som regel legge seg tett opp til nettopp denne rulleringsmodellen fordi den er forutsigbar og lett å håndheve for begge parter over tid.

Varslingsfrister som forhindrer krangelen i mai

Sett en frist i avtalen for når hver av dere senest må melde fra om ønsket ferietid, for eksempel 1. mars for sommerferien og 1. november for jul. Uten en slik frist ender det ofte med at den som er raskest ute, får det som passer dem best, mens den andre står igjen med det som er til overs. En skriftlig frist tvinger begge til å bestemme seg i tide, og fjerner en hel kategori konflikt fra samlivet dere fortsatt har som foreldre selv om dere ikke lenger er kjærester.

Skriv også inn hva som skjer dersom en av dere ikke overholder fristen. Mange avtaler lar den andre forelderen velge fritt dersom fristen løper ut uten svar, noe som i seg selv er en sterk motivasjon til å faktisk svare i tide.

Andre høytider skaper mindre konflikt, men glem dem ikke helt: 17. mai, halvårsferier og vinterferie følger ofte de samme prinsippene som jul og påske, med annethvert år som utgangspunkt. Har barna en bestemt tradisjon rundt 17. mai, for eksempel med besteforeldre på den ene siden, er det verdt å regulere det eksplisitt i stedet for å anta at «det blir som det pleier», fordi «det som pleier» har en tendens til å bety noe forskjellig for hver av dere etter et brudd.

Barnets egen bursdag er et eget diskusjonstema mange avtaler glemmer helt. Noen foreldre velger å feire sammen uansett hvem som har barnet den dagen, andre deler dagen i to med en fast overlevering på ettermiddagen, og noen lar bursdagen følge den vanlige samværsordningen uendret. Ingen av løsningene er riktigere enn de andre, men den som ikke er avtalt på forhånd, blir garantert et tema hver eneste april eller oktober, akkurat når resten av livet uansett er travelt nok med bursdagsfeiring.

Reisekostnader: hvem betaler hva

Bor dere langt fra hverandre, blir reisekostnader ved ferie fort en egen konflikt oppå selve fordelingen. Se også hvem som betaler reisekostnadene ved samvær for en bredere gjennomgang av dette temaet utenfor høytidene spesielt. Det finnes ingen fast regel om hvem som skal dekke hva ved ferie, og løsningen bør stå i avtalen: mange velger å dele reisekostnadene likt uavhengig av hvem som bor lengst unna, andre lar den som ønsker en bestemt ferieordning, dekke merkostnaden selv. Uansett hva dere lander på, bør det stå skriftlig, slik at det ikke blir en ny diskusjon hver gang flybillettene skal bestilles.

Når dere ikke blir enige selv

Klarer dere ikke å bli enige gjennom direkte dialog, er familievernkontorets meklingstilbud som regel raskere og billigere enn å la retten fastsette en ordning. Mekling er dessuten obligatorisk for foreldre med barn under 16 år før en sak om samvær kan bringes inn for retten i det hele tatt. Går saken likevel til retten fordi dere ikke finner en løsning, koster det tid og penger begge veier, mens en dom om feriefordeling som regel bare stadfester nettopp den rulleringsmodellen dere kunne avtalt selv fra start.

En rettssak som bare gjelder feriefordeling, uten andre stridstemaer, er dessuten uvanlig kostbar sett opp mot hva den faktisk løser. Advokathonorarer for en slik enkeltstående sak starter fort på 20 000 til 40 000 kroner for hver part, penger de fleste foreldre heller vil bruke på flybilletter og feriedager med barna enn på en prosedyre om hvem som skal ha julaften i 2029.

Slik skriver dere en avtale som overlever år tre

En avtale som faktisk holder over tid, har tre kjennetegn: den bruker konkrete datoer og klokkeslett, ikke ord som «vanligvis» eller «som avtalt», den sier noe om hva som skjer dersom en av dere får forhindring, og den har en fast varslingsfrist for når neste års ferie skal avtales. Abel og moren endte til slutt med en mal de kopierte fra år til år, med bare årstallene byttet ut, og med det forsvant nesten hele krangelen. En samværsavtale-generator kan være et godt utgangspunkt for å få ned de riktige punktene skriftlig fra start, og praktiske eksempler på samværsplanlegging kan gi flere konkrete maler å ta utgangspunkt i.

Kort oppsummert

• Det finnes ingen lovfestet fordeling av jul, påske og sommerferie, men årlig rullering annethvert år er vanlig praksis for høytidene.
• Sommerferien løses best i sammenhengende bolker på rundt tre uker, med et fast system for hvem som velger uker først hvert år.
• En varslingsfrist i avtalen, for eksempel 1. mars for sommeren, forhindrer at ferie samvær jul fordeling blir en ny krangel hver vår.
• Reisekostnader ved samvær bør avtales skriftlig på forhånd, siden det ikke finnes noen fast regel om hvem som betaler.
• En avtale med konkrete datoer og klokkeslett holder langt bedre over tid enn en avtale bygget på ord som «vanligvis».