Må foreldrene søke statsforvalteren for å selge hytta barnet arvet?
Ja, så lenge barnet er under 18 år må foreldrene ha samtykke fra statsforvalteren for å selge hytta barnet har arvet. Foreldrene er barnets verger i økonomiske saker, og en verge kan ikke avhende fast eiendom på egen hånd (vergemålsloven § 39). Samtykket gjelder også pantsettelse og utleie, og salgssummen tilhører barnet. Har barnet fylt 18 år, kan det selge selv, med mindre testamentet har satt begrensninger.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Selge hytte barnet arvet: hvorfor statsforvalteren må samtykke
Hytta tilhører barnet, ikke foreldrene, selv om familien bruker den sammen. En mindreårig kan som hovedregel ikke selv foreta rettslige handlinger eller råde over pengene sine (vergemålsloven § 9). Den som har foreldreansvaret, er verge for barnet (§ 16), og for økonomiske avgjørelser viser barnelova § 30 til vergemålsloven.
Vergemålsloven § 39 sier at vergen skal ha statsforvalterens samtykke til å erverve eller avhende fast eiendom. En hytte er fast eiendom. Foreldrene kan derfor ikke selge «familiehytta» alene, og de kan heller ikke skrive under på en bindende kontrakt før samtykket er gitt.
Har barnet to verger, skal de handle i fellesskap. Blir de ikke enige om et spørsmål av betydning for barnet, avgjør statsforvalteren (§ 18).
Hva samtykket omfatter
Paragraf 39 gjelder mer enn selve salget. Vergen trenger også samtykke til å:
- pantsette hytta eller sette en servitutt (en varig bruksrett eller heftelse) på den
- leie ut eller forpakte eiendommen
- si opp en leieavtale eller bortforpaktning
- drive eiendommen eller søke om bruksendring eller deling
- kjøpe en annen eiendom for barnets penger
Reglene gjelder tilsvarende for andel eller aksje i et boligselskap, så langt de passer. Skal pengene fra hytta brukes til å kjøpe en leilighet til barnet, trengs det altså samtykke også til kjøpet.
Slik søker foreldrene
Statsforvalteren i området der barnet bor, behandler saken (§ 55). Forvaltningsloven gjelder, så dere kan forvente en skriftlig avgjørelse. Vedtaket kan påklages til den sentrale vergemålsmyndigheten (§ 7).
Loven sier at vergen skal ivareta barnets interesser (§ 31). Statsforvalteren vurderer derfor om salget er til barnets beste. Det hjelper at søknaden forklarer hvorfor dere vil selge, hva hytta er verdt, og hva som skjer med pengene.
Det er vanlig å legge ved dokumentasjon på at barnet eier hytta, for eksempel skifteattest eller skjøte, en takst eller verdivurdering, og budet eller utkastet til kjøpekontrakt. Ta forbehold om statsforvalterens samtykke i kontrakten, slik at kjøperen vet at salget ikke er bindende før vedtaket foreligger.
Når foreldrene selv har en interesse
En verge er inhabil når vergen eller noen som står vergen nær, har en interesse i saken som strider mot barnets (§ 34). Ektefelle, samboer, slektninger i rett opp- og nedstigende linje og søsken regnes alltid som nærstående. Skal mor selv kjøpe barnets hytte, eller selges den til morens bror, strider interessene mot hverandre. Da skal det oppnevnes en midlertidig verge (§ 27).
En forelder kan derimot ivareta barnets interesser overfor barnets søsken. Arver barnet hytta sammen med søsken, trenger ikke det i seg selv å gjøre foreldrene inhabile.
Hva skjer med salgssummen?
Pengene tilhører barnet. Finansielle eiendeler til personer under vergemål forvaltes av statsforvalteren, med mindre beløpet ligger under en grense som Kongen fastsetter i forskrift (§§ 48 og 49). Grensen står i forskriften, ikke i loven. En arvelater kan også ha bestemt i testamentet at arven skal forvaltes på en bestemt måte (§ 95). Foreldrene kan ikke gi gaver av barnets penger utover det som følger av skikk og bruk (§ 41). Se også barn som har arvet penger.
Hvis statsforvalteren sier nei
Avslår statsforvalteren, kan foreldrene klage til den sentrale vergemålsmyndigheten (§ 7). De kan også avtale med kjøperen å vente på et bedre grunnlag, for eksempel en ny takst. Selv om foreldrene mener prisen er god, er det statsforvalterens vurdering av barnets interesser som teller. En kjøper bør uansett ikke inngå en bindende avtale uten å se vedtaket.
Hvis barnet er fylt 18 eller hytta er bandlagt
Fra fylte 18 år er barnet myndig og kan selge selv. Har arvelateren i testamentet begrenset barnets råderett over pliktdelsarven til fylte 25 år (arveloven § 53), gjelder begrensningen foran barnets egen vilje. Les testamentet før dere setter i gang.
fjellhytta til Aisha
Aisha (13) arvet fjellhytta etter morfaren. Den er taksert til 2 400 000 kr. Foreldrene Zainab og Håkon bruker den lite, og vedlikeholdet koster rundt 60 000 kr i året. De får et bud på 2 450 000 kr fra Linnea.
Foreldrene tar forbehold om statsforvalterens samtykke i kontrakten og sender en søknad med skjøte, takst og buddokument. De forklarer at salgssummen skal settes på en konto til Aishas fremtid. Statsforvalteren behandler saken og gir vedtak før salget kan gjennomføres.
Hadde Zainabs bror Omar vært kjøperen, til 2 000 000 kr, ville saken sett annerledes ut. Han står vergen nær, og interessen hans (lav pris) strider mot Aishas. Statsforvalteren måtte da oppnevne en midlertidig verge til å handle for Aisha i salget.
Kort oppsummert
- Foreldre må ha statsforvalterens samtykke for å selge hytta barnet har arvet, så lenge barnet er under 18 år (vergemålsloven § 39).
- Samtykket gjelder også pantsettelse, utleie og kjøp av annen eiendom for barnets penger.
- Statsforvalteren vurderer om salget er til barnets beste.
- Er en forelder kjøper, eller står kjøperen foreldrene nær, skal det oppnevnes en midlertidig verge.
- Salgssummen tilhører barnet og kan bli forvaltet av statsforvalteren, avhengig av beløpet.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.