Kan foreldrene bruke arven barnet har fått?

Hvem eier arven, og hvem bestemmer over den?

Barnet eier arven. En mindreårig kan ikke selv foreta rettslige handlinger eller råde over pengene sine, med mindre noe annet er særlig bestemt (vergemålsloven § 9). Derfor handler en verge på barnets vegne i økonomiske forhold. Vergen for et barn er som regel den eller de som har foreldreansvar, så sant de er myndige (vergemålsloven § 16).

Å være verge er et oppdrag med en bestemt retning. Loven sier at vergen skal ivareta interessene til den som er under vergemål (§ 31). Det er barnets interesser som teller, ikke foreldrenes. Har vergen eller noen som står vergen nær en interesse som strider mot barnets, er vergen inhabil (§ 34). Ektefelle, samboer, barn og søsken regnes alltid som nærstående. I praksis betyr det at foreldre ikke kan bruke barnets penger til noe som først og fremst gagner dem selv.

Når kan foreldre bruke barnets arv?

Når utgiften er barnets og kommer barnet til gode, kan foreldre bruke barnets arv. Vergemålsloven § 37 sier at vergen dekker utgiftene til den som er under vergemål med de inntektene vedkommende har. Rentene på arven kan altså brukes til barnets utgifter. Er inntektene for små, kan selve formuen brukes helt eller delvis, men bruk av kapitalen krever samtykke fra statsforvalteren.

Foreldrene har samtidig en egen forsørgelsesplikt. Etter barnelova § 66 skal de bære utgiftene til forsyting og utdanning etter evne og etter sine økonomiske kår, når barnet selv ikke har midler til det. Det som er vanlige utgifter til mat, klær og skolegang for et barn, er derfor først og fremst foreldrenes ansvar. Barnets arv er ikke en ekstra lommebok for familiens løpende utgifter.

Lovlig bruk kjennetegnes av at pengene går til noe barnet har nytte av, og ikke til noe foreldrene ellers ville betalt selv. Større uttak bør være avklart med statsforvalteren på forhånd, og foreldrene bør kunne vise hva pengene er brukt til.

Disposisjoner som krever samtykke fra statsforvalteren

Loven setter egne grenser for de store beslutningene. Her trenger vergen samtykke fra statsforvalteren:

• å kjøpe eller selge fast eiendom, pantsette den eller leie den ut (§ 39), og å selge løsøre av større verdi eller av spesiell interesse for barnet
• å låne ut barnets penger til vergen selv eller noen som står vergen nær (§ 39)
• å ta opp gjeld på barnets vegne eller pantsette barnets eiendeler (§ 40)
• å gi gaver utover det som følger av skikk og bruk, og å gi større gaver selv om de følger av skikk og bruk (§ 41)
• å avslå en gave eller gi avkall på arv, med mindre arven har ubetydelig verdi (§ 42)

Barnet kan heller ikke pådras kausjonsansvar, og barnets eiendeler kan som hovedregel ikke stilles som sikkerhet for andres gjeld (§ 40). Det er en egen sperre mot at foreldre bruker barnets formue som garanti for egne lån.

Hvem forvalter pengene?

Finansielle eiendeler som eies av personer under vergemål, forvaltes som hovedregel av statsforvalteren (§ 48). Det gjelder penger, bankinnskudd, andeler i aksjeselskaper, livspoliser og verdipapirer. Er beløpet lavere enn en grense Kongen har satt i forskrift, forvalter vergene pengene selv i stedet (§ 49). Statsforvalteren kan likevel av særlige grunner la være å ta midler over grensen, eller ta midler under grensen.

Står pengene hos statsforvalteren, skal de plasseres på individuelle bankkontoer i barnets navn, og foreldrene får ikke fri tilgang. Forvalter vergene pengene selv, skal de stå på en konto i barnets navn, ikke i vergens (§ 36). Har du spørsmål om hvordan statsforvalterens forvaltning fungerer, forklarer barn som arver penger og statsforvalterens forvaltning det nærmere.

Den som lager testament, kan dessuten bestemme at en arv skal forvaltes eller brukes på en bestemt måte. Det må da stå i testamentet (§ 95). En bestemmelse om at bestemoren ønsker pengene spart til utdanning, er derfor bindende på en annen måte enn et ønske uttalt ved kaffebordet.

Hva skjer hvis foreldrene bruker pengene feil?

Vergen står under tilsyn av statsforvalteren og må gi de opplysningene statsforvalteren ber om (§ 47). Vergen har dessuten plikt til å føre regnskap så langt forskriften krever det (§ 35). Oppdager statsforvalteren at pengene brukes i strid med reglene, kan den gripe inn.

Hvis hensynet til barnet tilsier det, kan retten etter begjæring fra statsforvalteren eller den andre vergen frata en forelder vergemålet (§ 19). Når barnet fyller 18, er det ikke lenger under vergemål, og midlene som statsforvalteren har forvaltet, skal utbetales til barnet sammen med sluttregnskap (§ 52). Barnet kan da se hva som er brukt. Loven har ingen egen regel om erstatning fra foreldre som har brukt for mye, så et eventuelt krav må vurderes etter alminnelige regler.

Kort oppsummert

• Foreldre kan bruke barnets arv bare til barnets beste, aldri til egne behov eller husholdningen.
• Foreldrenes egen forsørgelsesplikt etter barnelova § 66 kommer først for vanlige utgifter.
• Salg av fast eiendom, gjeld, større gaver, avkall på arv og lån til vergen selv krever samtykke fra statsforvalteren.
• Pengene over en forskriftsgrense forvaltes av statsforvalteren, ellers av vergene på konto i barnets navn.
• Bruk av selve kapitalen krever samtykke fra statsforvalteren, mens renter kan dekke barnets utgifter.
• Foreldre som misbruker pengene, kan miste vergemålet.