Foreldrekonflikt etter brudd: når blir det en barnevernssak?
Høy konflikt mellom foreldrene etter samlivsbrudd blir en barnevernssak først når barnet tar skade eller står i fare for å ta skade av situasjonen. Konflikten alene gir ikke barnevernet rett til å gripe inn. Hvor barnet skal bo og hvor mye samvær det skal ha, avgjøres av foreldrene selv eller av retten etter barneloven, ikke av barnevernet. Barnevernet kan tilby hjelp, og i alvorlige tilfeller kan nemnda vedta tiltak mot foreldrenes vilje.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
To regelsett som ofte blandes sammen
Etter et samlivsbrudd er det to deler av loven som kan komme i spill, og de har ulike oppgaver.
Barneloven regulerer forholdet mellom foreldrene. Den avgjør hvem som har foreldreansvar, hvor barnet bor fast og hvor mye samvær den andre har. Foreldre som er uenige, kan reise sak for retten, jf. barnelova § 56. Før det må de som hovedregel møte til mekling, hvis barnet er under 16 år (se barnelova § 51).
Barnevernsloven handler om hva samfunnet skal gjøre når et barn ikke får forsvarlig omsorg. Den kommer inn når barnet har det vondt, ikke når foreldrene er uenige. Barnevernet bestemmer ikke bosted mellom foreldrene.
Hva loven sier om konflikt
Vår forklaring — les paragrafene ordrett via lenkeneVerken barneloven eller barnevernsloven har en egen bestemmelse om «høy konflikt». Barnevernet vurderer hva konflikten gjør med barnet.
Terskelen for å treffe vedtak om omsorgsovertakelse står i barnevernsloven § 5-1. Der er det blant annet nok at det er alvorlige mangler ved omsorgen barnet får, herunder den personlige kontakten og tryggheten, sett hen til hva barnet trenger etter alder og utvikling. Det er også nok at det er overveiende sannsynlig at barnets helse eller utvikling kan bli alvorlig skadet fordi foreldrene vil være ute av stand til å ta tilstrekkelig ansvar. Alle vedtak om omsorgsovertakelse forutsetter dessuten at mindre inngripende tiltak ikke kan skape tilfredsstillende forhold for barnet, og at vedtaket er nødvendig.
Barnelova § 30 sier at barnet ikke må bli utsatt for vold eller på annen måte behandlet slik at den fysiske eller psykiske helsen utsettes for skade eller fare. Vedvarende, åpen fiendskap mellom foreldre, der barnet trekkes inn som budbringer eller vitne til gjentatte krangler, kan i ekstreme tilfeller falle inn under dette. Hvor grensen går, avhenger av hvor lenge det har pågått og hvordan barnet har det.
Slik kommer barnevernet inn i saken
Barnevernet starter ikke saker bare fordi noen er skilt. Det skjer som regel etter en bekymringsmelding. Kommunens barnevernstjenesten skal undersøke når det er rimelig grunn til å anta at det foreligger forhold som kan gi grunnlag for tiltak, se barnevernsloven § 2-2.
Meldingen kan komme fra mange. Ansatte i skole og barnehage har plikt til å melde fra når det er grunn til å tro at et barn blir utsatt for alvorlige mangler ved den daglige omsorgen eller annen alvorlig omsorgssvikt, se § 13-2. Plikten gjelder også dem som utøver yrker i familievernet og meklere i ekteskapssaker. Er du den ene forelderen, kan du også selv melde. Se eksen har sendt bekymringsmelding midt i barnefordelingssaken hvis du er på den mottakende siden.
En melding fra den andre forelderen er ikke noe særtilfelle. Barnevernet skal vurdere den som alle andre. Mener de at innholdet gir grunn til å undersøke, undersøker de. Mener de at det ikke gir grunnlag, henlegger de.
Hjelp før vedtak
De fleste konfliktsaker ender ikke i tvangsvedtak. Barnevernstjenesten skal tilby hjelpetiltak når barnet har et særlig behov for hjelp på grunn av omsorgssituasjonen. Se § 3-1. Det kan være samtaler med barnet, veiledning til foreldrene eller en kontaktperson. Slik hjelp bygger på frivillighet.
Nemnda kan i noen tilfeller pålegge hjelpetiltak uten samtykke, jf. § 3-4. Pålegget kan rettes både mot en forelder barnet bor hos, og mot en som har samvær. Det er uvanlig, og vilkårene er strenge.
Barnet har også en egen rett til å snakke med barnevernet uten at foreldrene må samtykke, jf. § 1-4. I barnelova § 31 står at barn som har fylt sju år skal få informasjon og mulighet til å si sin mening før avgjørelser som bosted og samvær, og at det legges stor vekt på meningen når barnet er 12 år.
Hva foreldrene selv kan gjøre
Hjelp utenfor barnevernet er ofte raskere. Familievernkontorene tilbyr behandling og rådgivning ved konflikter i familien, og du kan henvende deg direkte, se familievernkontorloven § 1. Meklingen skal hjelpe foreldrene til en skriftlig avtale om foreldreansvar, bosted og samvær, jf. barnelova § 52. Les mer i er mekling obligatorisk ved barnefordeling.
Noen enkle ting hjelper barnet uavhengig av hvem som har rett: å unngå å bruke barnet som budbringer, å ikke snakke nedsettende om den andre forelderen foran barnet, og å holde seg til avtalte overleveringer.
Ida og Sander
Ida og Sander Brekke har to barn på 9 og 12 år. De gikk fra hverandre for ett år siden, og siden da har de ikke klart å snakke sammen. Ved hver overlevering oppstår det krangel, og barna står ofte i midten. Den eldste har begynt å nekte å dra til faren.
Skolen er bekymret for at begge barna er urolige og ofte alene i friminuttene. Kontaktlæreren sender bekymringsmelding. Barnevernstjenesten starter en undersøkelse, snakker med barna på skolen og med begge foreldrene hver for seg.
Etter undersøkelsen vurderer barnevernet at barna ikke er i en situasjon som gir grunnlag for vedtak mot foreldrenes vilje, men tilbyr foreldreveiledning til begge og samtaler for barna. Ida og Sander takker ja. Hvor barna skal bo, er en egen sak: Ida har bedt om mekling, og blir mekling uten resultat, kan hun reise sak etter barnelova § 56. Barnevernet blander seg ikke inn i den delen.
Hadde situasjonen vært verre, for eksempel barn som ikke fikk mat eller ikke gikk på skolen, kunne saken endt for nemnda. Men konflikten alene hadde ikke vært nok.
Hva en undersøkelse kan ende med
Barnevernets undersøkelse avsluttes ved en samlet vurdering, og etter barnevernsloven § 2-5 kan resultatet være at saken henlegges, at tiltak iverksettes, eller at barnevernstjenesten sender begjæring til nemnda. Avgjørelsen om å henlegge regnes som enkeltvedtak.
Henlegger barnevernet fordi foreldrene ikke vil ha anbefalte hjelpetiltak, kan det fastsette i vedtaket at ny undersøkelse starter innen seks måneder, hvis vilkårene fortsatt er oppfylt. Foreldrene skal informeres om vedtaket. For foreldre i konflikt betyr det at en nei til hjelp ikke nødvendigvis avslutter kontakten med barnevernet.
Hva som skjer om barnevernet mener det er alvorlig
Mener barnevernstjenesten at et barn trenger mer enn frivillig hjelp, kan den sende begjæring til nemnda. Omsorgsovertakelse er det mest inngripende tiltaket, og det forutsetter at vilkårene i § 5-1 er oppfylt. Da er saken en barnevernssak, med egne regler om partsrettigheter og klage. Foreldrene er parter og har rett til å uttale seg.
Kort oppsummert
- Samlivsbrudd og høy konflikt er ikke i seg selv grunnlag for barnevernssak. Det utslagsgivende er hva konflikten gjør med barnet.
- Bosted og samvær mellom foreldrene avgjøres etter barneloven, ved avtale eller dom, ikke av barnevernet.
- Barnevernet kan undersøke, tilby frivillige hjelpetiltak og i alvorlige tilfeller be nemnda treffe vedtak etter barnevernsloven § 5-1.
- Familievernkontoret og mekling er ofte raskeste vei til ro for barnet.
- Barnet har rett til å bli hørt, og meningen teller mer fra 12 år.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.