Kan foreldrene låne barnets sparepenger?
Nei, ikke uten videre. Foreldrene er barnets verger, og vergemålsloven krever samtykke fra statsforvalteren for å låne ut barnets penger til vergen selv eller til personer som står vergen nær. Barnets sparepenger tilhører barnet, og foreldre som låner dem uten samtykke, handler i strid med loven. Selv med samtykke skal lånet være forsvarlig for barnet.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Det er lett å tenke at en kort overføring fra barnets sparekonto til foreldrene, som betales tilbake når lønnen kommer, ikke er noe problem. Mange gjør det i god tro. Men reglene om barnets penger gjør ikke unntak for små og midlertidige lån.
Hva loven sier om å låne barnets penger
Vår forklaring — les paragrafene ordrett via lenkeneForeldre med foreldreansvar er barnets verger (vergemålsloven § 16). En verge skal ivareta barnets interesser (vergemålsloven § 31). Loven nevner uttrykkelig at vergen skal ha statsforvalterens samtykke til å låne ut midler som tilhører den som er under vergemål, til vergen selv, eller til personer som står vergen nær (vergemålsloven § 39). Kongen kan i forskrift gi nærmere regler om vilkårene for slike lån.
Dette gjelder alle lån. Loven har ikke noe unntak for lån som er små, kortvarige eller rentefrie.
Hvem regnes som nærstående
Vergens habilitet er regulert i vergemålsloven § 34. Vergen er inhabil, altså utelukket fra å handle, når vergen eller noen som står vergen nær, har en interesse som strider mot barnets. Følgende regnes alltid som nærstående:
- vergens ektefelle eller samboer
- vergens slektninger i rett oppstigende og nedstigende linje, og søsken
- slektninger i rett opp- og nedstigende linje og søsken til ektefellen eller samboeren
- ektefelle til eller samboer med noen av disse
- den vergen representerer
Et lån fra barnets spareskonto til bestemor, onkel eller foreldrenes nye samboer er dermed som regel også et lån som krever samtykke. Lån til barnets egne søsken er også omfattet, siden de er vergens egne barn.
Hva statsforvalteren vurderer
Statsforvalteren er den lokale vergemålsmyndigheten, og det er dit foreldrene må sende en søknad. Loven angir ikke selv hvilke vilkår som skal være oppfylt, men gir Kongen adgang til å gi nærmere regler i forskrift. Siden vergen hele tiden skal ivareta barnets interesser, er det naturlig at søknaden forklarer hvor stort lånet er i forhold til barnets sparing, hvordan det skal betales tilbake, og hva som er grunnen til at barnets penger brukes. Et lån som svekker barnets økonomi vesentlig, har liten sjanse for samtykke.
Vet du ikke hva du skal gjøre, kan du kontakte statsforvalteren før du tar pengene. Det er enklere enn å rydde opp etterpå.
Hvis pengene forvaltes av statsforvalteren
Utgjør barnets finansielle eiendeler mer enn grensen som er satt i forskrift, forvalter statsforvalteren dem som hovedregel selv (vergemålsloven § 48 og § 49). Da har ikke foreldrene tilgang til pengene på samme måte, og ethvert uttak må gå via statsforvalteren. Et lån til foreldrene er da ikke noe man kan gjøre på egen hånd.
Mona og Lars
Mona og Lars har felles foreldreansvar for Emma på tolv. Emma har fått 60 000 kroner i gaver fra besteforeldre, og pengene står på en sparekonto i hennes navn. Lars trenger 40 000 kroner for å reparere bilen, og tenker å låne av Emmas konto og betale tilbake i løpet av året.
Lars er verge for Emma og vil være låntaker. Lånet krever dermed statsforvalterens samtykke. Mona er enig, men samtykket fra henne alene er ikke nok. Lars sender søknad til statsforvalteren og oppgir hvor lenge lånet skal vare, hvilken rente de foreslår, og hvordan det skal betales tilbake.
Statsforvalteren ser at 40 000 kroner er to tredeler av Emmas sparepenger, og at familien har knapp økonomi. Den svarer at et så stort lån ikke er til Emmas beste. Lars tar i stedet opp et forbrukslån i banken. Hadde han tatt pengene uten å spørre, kunne Emma som myndig kreve dem tilbake.
Hva skjer hvis foreldrene har lånt uten samtykke
Pengene tilhører barnet. Et lån uten samtykke endrer ikke det. Barnet har krav på å få pengene tilbake, og kan kreve dem når det blir myndig, eller tidligere via en verge. Er foreldrene uenige, kan statsforvalteren treffe avgjørelse når det gjelder spørsmål av betydning for barnet (vergemålsloven § 18).
Er en verge uskikket til å ivareta barnets interesser, kan retten etter begjæring fra statsforvalteren eller den andre vergen frata en som har foreldreansvar, vergemålet, hvis hensynet til barnets beste tilsier det (vergemålsloven § 19). Det er en alvorlig sak som bare er aktuell ved grovere forhold.
Lån til andre enn nærstående
Bestemmelsen i § 39 gjelder lån til vergen selv og til nærstående. Et lån til en venn av familien eller en nabo er ikke omfattet av akkurat denne regelen. Men vergen skal fortsatt ivareta barnets interesser, og et lån uten sikkerhet til en bekjent er vanskelig å forsvare som en forsvarlig plassering av barnets penger. Det er også et lån som kan ende med at barnet ikke får pengene tilbake.
Hva du kan gjøre i stedet
Trenger familien penger, er det andre veier enn barnets sparekonto. Du kan søke om lån i banken, be familie om hjelp eller se på om dere har rett til støtte fra NAV eller kommunen. Foreldre som likevel mener at et lån fra barnets penger er best for alle, bør sende en skriftlig søknad til statsforvalteren før pengene røres. Søknaden bør beskrive beløp, rente, tilbakebetaling og hvorfor lånet er forsvarlig for barnet.
Kort oppsummert
- Foreldre kan ikke låne barnets sparepenger uten videre. Lån til vergen eller nærstående krever samtykke fra statsforvalteren.
- Loven har ikke unntak for små eller kortvarige lån.
- Nærstående er blant annet ektefelle, samboer, slektninger i rett linje og søsken.
- Barnet eier pengene og kan kreve dem tilbake.
- Låne barnets penger er altså ikke noe foreldre bør gjøre på egen hånd.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.