Lån til ett av barna — betydningen for arveoppgjøret
Olaug og mannen hennes lånte 500 000 kroner til det ene barnet sitt for noen år siden, uten å tenke over hva det ville bety den dagen arven skulle gjøres opp. Om overføringen regnes som et lån, en gave eller et forskudd på arv, har stor betydning: et lån skal tilbakebetales eller trekkes fra som gjeld barnet skylder boet, mens en gave ment som forskudd på arv normalt skal avkortes i arvelodden når foreldrene dør. Uten skriftlig dokumentasjon fra overføringen kan det bli vanskelig å bevise hva foreldrene og barnet egentlig var enige om. Olaug bør derfor få nedtegnet hensikten så snart som mulig.
Lån, gave eller forskudd på arv: hvorfor skillet betyr noe
Det er stor forskjell på de tre kategoriene overføringen kan havne i. Er pengene et lån, har sønnen en gjeld som enten skal betales tilbake til foreldrene mens de lever, eller som trekkes fra hans andel når boet gjøres opp etter deres død, på samme måte som annen gjeld til avdøde. Er pengene derimot en ren gave uten forbindelse til det fremtidige arveoppgjøret, er hovedregelen at søsknene ikke automatisk kan kreve at den utlignes senere, med mindre foreldrene har bestemt noe annet. Er pengene ment som et forskudd på arv, skal beløpet trekkes fra, altså avkortes, i sønnens arvelodd den dagen foreldrene går bort, slik at søsknene samlet sett kommer likt ut. Uten en klar avtale om hvilken av disse tre kategoriene som gjelder, er det lett for at sønnen og søsknene ender med helt ulik oppfatning av hva pengene egentlig var.
Dokumentasjonen som avgjør hva overføringen egentlig var
Fraværet av skriftlig dokumentasjon er selve kjernen i konflikter som denne. Har Olaug og mannen ikke skrevet ned noe da pengene ble overført, vil det i praksis være vanskelig å bevise i ettertid at partene mente noe annet enn det som fremstår mest naturlig ut fra omstendighetene, for eksempel størrelsen på beløpet og hvordan lignende overføringer er behandlet tidligere i familien. Et enkelt gjeldsbrev, eller i det minste et notat undertegnet av både foreldrene og sønnen på overføringstidspunktet, ville ha løst det meste av denne usikkerheten. Har foreldrene i tillegg omtalt overføringen konkret i et testament, for eksempel som et forskudd på arv som skal avkortes, styrker det ytterligere at intensjonen var klar fra starten, i stedet for å bli konstruert i etterkant når konflikten allerede har oppstått.
Hva som skjer dersom lånet aldri betales tilbake mens foreldrene lever
Er pengene reelt sett et lån, endrer ikke det forholdet automatisk seg til en gave bare fordi barnet aldri betaler tilbake mens foreldrene lever. Gjelden består, og kravet mot barnet blir en del av boets eiendeler når foreldrene dør, uavhengig av om noen underveis har purret aktivt på den. Foreldre som egentlig ønsker å ettergi lånet helt eller delvis, bør si dette tydelig og gjerne skriftlig, i stedet for å la det bare gli ut i glemmeboken, siden en uklar praksis over mange år lett skaper akkurat den typen uenighet mellom søsknene som Olaug ønsker å unngå. Har foreldrene aldri purret og heller ikke uttrykkelig ettergitt lånet, kan det oppstå diskusjon om hva som egentlig var den stilltiende forståelsen mellom partene, noe som styrker behovet for et dokument som slår fast standpunktet en gang for alle.
Avkortning i arveoppgjøret når ett barn har fått mer
Dersom Olaug og mannen bestemmer, eller allerede har bestemt, at de 500 000 kronene skal regnes som forskudd på arv, betyr det at sønnen får tilsvarende mindre den dagen boet gjøres opp, slik at søsknene som ikke har mottatt noe tilsvarende, kompenseres gjennom fordelingen av det som er igjen. Dette forutsetter at foreldrene faktisk har bestemt, eller i det minste tydelig har gitt uttrykk for, at overføringen skal avkortes, siden hovedregelen ellers kan være at en gave til ett barn ikke automatisk skal trekkes fra senere uten en slik bestemmelse. Olaug og mannen bør derfor ta konkret stilling til dette spørsmålet nå, gjennom et testament eller et eget dokument, i stedet for å overlate det til at søsknene skal bli enige om det selv den dagen foreldrene er borte.
Slik unngår familien en konflikt ved skifte
Olaug bør skrive et kort, datert notat sammen med sønnen, der det fremgår om de 500 000 kronene var et lån som skal tilbakebetales eller trekkes fra som gjeld, eller et forskudd på arv som skal avkortes, og at begge parter er enige om dette. Les gjerne mer om hvordan spørsmålet stiller seg for lån fra foreldre gitt i forbindelse med et samlivsbrudd, og hvordan et rentefritt lån fra foreldre bør avtales for å unngå tvil senere. Skillet mellom lån og gave generelt, og hvem som har bevisbyrden, er også relevant for Olaug å sette seg inn i før hun formulerer notatet. Er beløpet stort, eller er det allerede en anspent stemning mellom søsknene, bør notatet utformes sammen med en advokat med erfaring fra arveoppgjør, slik at formuleringen holder den dagen den faktisk skal brukes, og ikke bare fremstår som en god intensjon uten praktisk vekt i et fremtidig skifte.
Kort oppsummert
- Skillet mellom lån, gave og forskudd på arv avgjør om beløpet skal tilbakebetales, stå uendret eller avkortes senere.
- Uten skriftlig dokumentasjon fra overføringstidspunktet blir hensikten vanskelig å bevise i ettertid.
- Et forskudd på arv skal normalt trekkes fra mottakerens arvelodd, slik at søsknene kompenseres.
- Foreldrenes tydelige bestemmelse er nødvendig for at avkortning faktisk skal skje.
- Skriv et datert notat eller testament nå, gjerne med bistand fra advokat ved store beløp eller uenighet.