Fire mulige utfall når barnevernet avslutter undersøkelsen
Etter undersøkelse fra barnevernet skal saken ende på én av fire måter: henleggelse, henleggelse med mulighet for ny undersøkelse innen seks måneder, vedtak om tiltak eller begjæring til barneverns- og helsenemnda. Dette står i barnevernsloven § 2-5. Barnevernet må først gjøre en samlet vurdering av saken. Utfallet avgjør hvilke rettigheter du har videre, blant annet om du kan klage og om du får fri sakførsel.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hva som skjer etter undersøkelse fra barnevernet
Barnevernsloven § 2-5 lister opp de fire utfallene. En undersøkelse er ikke avsluttet før barnevernet har valgt ett av dem. Det holder ikke at saksbehandleren sier at «saken er lagt bort» i en telefonsamtale.
Før barnevernet konkluderer, skal det gjøre en samlet vurdering. Har det brukt en sakkyndig, gjelder en egen regel: sakkyndigrapporten må være vurdert av Barnesakkyndig kommisjon før den kan brukes som grunnlag for å henlegge saken eller for å vedta tiltak (§ 12-7).
Vedtaket skal begrunnes. Etter § 12-5 skal det komme fram hvilke opplysninger og vurderinger barnevernet bygger på, hva barnet mener, og hvordan barnets beste og hensynet til familiebånd er vurdert.
Utfall 1: saken henlegges
Henleggelse betyr at barnevernet ikke ser grunn til å gjøre mer. Det kan være fordi bekymringen ikke stemte, eller fordi familien allerede har fått hjelp andre steder.
Avgjørelsen er et enkeltvedtak, og du kan klage på den til statsforvalteren innen tre uker. Det er sjelden aktuelt, men en klage kan være riktig hvis begrunnelsen inneholder feil om deg.
Opplysningene fra undersøkelsen blir liggende i barnevernets journal. Les mer om det i artikkelen om at barnevernet henla saken.
En henleggelse kan også komme sammen med råd. Barnevernet kan for eksempel skrive at familien bør ta kontakt med helsestasjonen eller familievernet. Slike råd er ikke pålegg, og du har ingen plikt til å følge dem. Kommer det en ny bekymringsmelding senere, kan barnevernet likevel se på hva som skjedde etter henleggelsen.
Etter at saken er avsluttet, har du full rett til innsyn i dokumentene. Begrensningen i innsyn som kan gjelde mens en undersøkelse pågår, faller bort når undersøkelsen er ferdig (§ 12-6 tredje ledd). Mange bruker denne muligheten til å lese bekymringsmeldingen og referatene fra samtalene.
Utfall 2: henleggelse med mulighet for ny undersøkelse
Dette utfallet kan bare brukes når foreldrene har sagt nei til hjelpetiltak barnevernet har anbefalt. Barnevernet kan da skrive i vedtaket at en ny undersøkelse skal startes innen seks måneder, hvis vilkårene for undersøkelse fortsatt er oppfylt.
Foreldrene skal få vite om vedtaket, og de skal få beskjed hvis den nye undersøkelsen starter. Også dette er et enkeltvedtak som kan påklages.
Utfall 3: barnevernet vedtar hjelpetiltak
Hjelpetiltak er tiltak som skal gi barnet og familien støtte mens barnet bor hjemme. Det kan være foreldreveiledning, avlastning, støttekontakt eller økonomisk hjelp til fritidsaktiviteter.
Barnevernstjenesten kan bare vedta hjelpetiltak som foreldrene samtykker til (§ 3-1). Du kan si nei, og du kan trekke samtykket senere. Vil barnevernet ha tiltak dere ikke godtar, må det be nemnda om et pålegg.
Et vedtak om hjelpetiltak kan påklages til statsforvalteren (§ 12-9). Det er mest aktuelt når du har bedt om et tiltak og fått avslag, eller fått noe annet enn du trenger.
Når tiltakene er satt i gang, er ikke saken avsluttet for barnevernet. Barnevernet skal følge med på om tiltakene virker. Etter § 8-1 skal det lage en plan som beskriver målet med tiltakene, hva de skal inneholde og hvor lenge de er ment å vare. Barnevernet skal også jevnlig vurdere om hjelpen fungerer. Virker ikke tiltakene, kan barnevernet vurdere andre tiltak. Du kan selv be om endringer underveis hvis noe ikke fungerer for familien.
Utfall 4: saken sendes til barneverns- og helsenemnda
Det mest alvorlige utfallet er at barnevernet sender en begjæring om tiltak til barneverns- og helsenemnda. Nemnda er et uavhengig organ som avgjør saker om tvang, som omsorgsovertakelse, pålegg om hjelpetiltak og pålegg om utredning i senter for foreldre og barn.
Her er det ingen klage. Nemnda behandler saken fra grunnen av, og du blir motpart til kommunen. Nemnda skal oppnevne en prosessfullmektig for deg, og du har rett til fri sakførsel uten behovsprøving etter rettshjelploven, slik at det offentlige betaler prosessfullmektigen. Du får en frist til å svare på begjæringen.
Hvordan behandlingen foregår, er forklart i artikkelen om møte i barnevernsnemnda.
samme melding, ulike utfall
Tre familier i samme kommune ble undersøkt etter bekymring fra skolen om at barna ofte kom sultne og uten matpakke.
Hos Petra og sønnen Adrian (9) fant barnevernet at familien hadde hatt en kort periode med lav inntekt, og at NAV allerede var inne. Saken ble henlagt etter seks uker.
Sander og Leah takket nei til foreldreveiledning, selv om barnevernet mente datteren deres trengte mer struktur hjemme. Barnevernet henla saken, men skrev i vedtaket at ny undersøkelse kunne startes innen seks måneder. Etter fire måneder kom en ny melding, og den nye undersøkelsen startet.
Hos den tredje familien viste undersøkelsen alvorlig omsorgssvikt over lang tid. Barnevernet sendte begjæring om omsorgsovertakelse til nemnda. Moren fikk oppnevnt prosessfullmektig samme uke som begjæringen ble sendt.
Kort oppsummert
- Etter undersøkelse fra barnevernet blir saken henlagt, henlagt med ny frist, avsluttet med tiltak eller sendt til nemnda.
- Henleggelse er et enkeltvedtak som kan påklages innen tre uker.
- Hjelpetiltak som barnevernstjenesten vedtar, krever samtykke og kan påklages til statsforvalteren.
- Går saken til nemnda, er det ingen klage, men du får fri sakførsel uten behovsprøving.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.