Felleseie ved dødsfall: derfor deles boet i to før arven fordeles

Hvorfor halvdelen først

Arveloven § 109 slår fast rekkefølgen: Felleseiet mellom dødsboet og den gjenlevende ektefellen deles etter ekteskapsloven kapittel 15. Delingen skjer før dødsboet skiftes.

Hvorfor? Fordi en del av formuen aldri var avdødes alene. I et ekteskap med felleseie har begge del i verdiene, selv om bare den ene står som eier av huset eller bilen. Den gjenlevende har et eget krav på halvdelen, uavhengig av arv.

Det er to ulike krav som ikke må blandes: først delingen av felleseie, deretter arven. Arveloven § 109 viser til delingsreglene i ekteskapsloven.

Slik deles felleseiet

Ekteskapsloven § 58 sier at ektefellenes samlede formue som utgangspunkt deles likt etter at gjeld er trukket fra. Har begge bare felleseie, kan hver trekke fra den gjelden de har selv. Har en ektefelle særeie, gjelder strengere regler for hvilken gjeld som kan trekkes fra.

Sentrale poster som deles:

• bolig, hytte og bil, uansett hvem som eier dem
• bankinnskudd og aksjer
• innbo og andre eiendeler
• gjeld, som trekkes fra

Ekteskapsloven § 78 sier at tidspunktet for delingen regnes fra dødsfallet, med mindre det allerede var utløst på et tidligere tidspunkt.

Det som holdes utenfor delingen

Ikke alt deles. Tre grupper trekkes ut:

Særeie er det som er avtalt i ektepakt eller bestemt av en giver eller arvelater, og det holdes helt utenfor delingen.

Skjevdeling gjør at verdier en ektefelle hadde da ekteskapet ble inngått, eller har ervervet ved arv eller gave fra andre enn ektefellen, kan kreves holdt utenfor, så fremt de klart kan føres tilbake til disse midlene.

Visse rettigheter kan holdes utenfor etter ekteskapsloven § 61. Det gjelder blant annet rettigheter i trygde- og pensjonsordninger og livrenter eller livsforsikringer som ikke kan realiseres. Går uttaket ut over den andre ektefellen, kan hun få en kompensasjon.

Et regnestykke

Bjørn (67) og Gry (63) har felleseie og to felles barn. Bjørn dør. Huset står i Bjørns navn og er verdt 3 800 000 kroner. Gry har 400 000 kroner på konto, og Bjørn har en bil på 150 000 kroner. Huslånet er på 1 200 000 kroner, i Bjørns navn.

Trinn 1: Netto felleseie er 3 800 000 + 400 000 + 150 000 minus 1 200 000, altså 3 150 000 kroner. Halvparten, 1 575 000 kroner, er Grys. Den andre halvparten, 1 575 000 kroner, er Bjørns dødsbo.

Trinn 2: Gry arver av boet. En firedel er 393 750 kroner, men minstearven for en ektefelle når det er barn, er fire G, altså 546 196 kroner. Hun får minstearven. Barna deler 1 028 804 kroner, altså 514 402 kroner hver.

Gry ender med 1 575 000 + 546 196 = 2 121 196 kroner. Barna får 1 028 804 kroner til sammen. Det er 3 150 000 kroner til sammen.

Tidspunktet for verdsettelsen kan også få betydning. Beholder ektefellen sine egne eiendeler, er det verdien på dødsdagen som legges til grunn, ifølge arveloven § 115. I andre tilfeller er det verdien på det tidspunktet det blir bestemt hvem som skal overta eiendelen, hvis ikke annet blir avtalt.

Hadde Bjørn og Gry ikke hatt barn og heller ikke slekt som arver, ville Gry arvet hele boet, 1 575 000 kroner, og endt med 3 150 000 kroner. Lever Bjørns foreldre, har Gry krav på halvparten av boet, 787 500 kroner. Det er under minstearven på 6 G, 819 294 kroner, så Gry får 819 294 kroner. Foreldrene deler resten, 755 706 kroner.

Eierforholdet påvirker også delingen. En bolig i Bjørns navn er likevel felleseie, så lenge ingen ektepakt sier noe annet. Står derimot huset i ektepakten som særeie, er det Bjørns eget og går helt inn i dødsboet, og Gry har da ikke krav på halvparten. Hun kan likevel ha rett til å overta bolig og løsøre som var Bjørns særeie, etter arveloven § 114.

Gjeld er ofte det som skaper uenighet. Står lånet i begge navn, kan hver av dem trekke fra sin del. Står det i bare ett navn, gjelder reglene i ekteskapsloven § 58 om hvilke fradrag som kan kreves.

Når boet er insolvent

Var avdøde insolvent (hadde mer gjeld enn eiendeler), er det bare avdødes rådighetsdel av felleseiet som regnes som dødsboet, sier § 109 annet ledd. Den gjenlevendes egen halvdel inngår altså ikke fullt ut i dødsboet.

Uskifte endrer tidspunktet, ikke prinsippet

Sitter den gjenlevende i uskifte, deles ikke felleseiet med barna med en gang. Prinsippet om halvdeling gjelder fortsatt, men oppgjøret skjer først når boet senere skiftes. Rettsvirkningene regnes da fra det tidspunktet deling blir begjært, ifølge ekteskapsloven § 78. Skjevdeling kan ikke kreves ved skifte av et uskiftet bo, slik § 77 sier.

Kort oppsummert

• Felleseie deles likt før arven regnes ut, og gjeld trekkes fra.
• Den gjenlevende beholder sin halvdel som eget. Den andre halvdelen er dødsboet.
• Særeie, skjevdelingsmidler og visse rettigheter holdes utenfor delingen.
• Arven fordeles bare av dødsboet, og den gjenlevende arver en del av det i tillegg til sin halvdel.
• Ved sittende uskifte skjer delingen først når boet skiftes.