Felles tilkobling til offentlig avløp: må naboene dele kostnaden?
Kommunens krav om å knytte seg til offentlig avløp rettes mot hver enkelt eiendom, og ingen blir pålagt å bygge en felles ledning sammen med naboene. Velger dere å legge én ledning sammen, deler dere kostnaden etter avtale. Uten avtale gjelder reglene i sameieloven, som fordeler utgifter etter andel eller nytte. Den som ikke vil bli med, må koble seg til på egen hånd.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hva kommunen kan kreve
Går en offentlig avløpsledning over eiendommen, i veg som støter til den eller over nærliggende areal, skal bygningen på eiendommen knyttes til ledningen. Vil det etter kommunens skjønn være forbundet med uforholdsmessig stor kostnad, eller tilsier særlige hensyn det, kan kommunen godkjenne en annen ordning. Kommunen kan også i andre tilfeller kreve tilknytning når særlige hensyn tilsier det, og kravene gjelder også for hus som allerede står (plan- og bygningsloven § 27-2).
Kravet er knyttet til bygningen og dermed til eiendommen. Kommunen retter det mot hver eier for seg, og hver eier har plikt til å sørge for at huset hans blir koblet til. Reglene om tilknytningsplikt til eksisterende avløpsledning står i plan- og bygningsloven, men vedtak kan treffes av forurensningsmyndigheten (forurensningsloven § 23).
I tillegg betaler hver eier gebyr til kommunen for tilknytningen. Tilknytning til kommunal avløpsledning gir tilknytningsavgift etter reglene om kommunale vann- og avløpsanlegg. Det er en utgift hver eiendom har for seg, uavhengig av hvordan dere fordeler kostnadene ved selve ledningen.
Slik fordeler dere grøft og rør
Kommunens krav sier ikke noe om hvem som skal betale for en privat ledning mellom husene og kommunens ledning. Skal dere legge en felles ledning, er den en kostnad dere må dele. Har dere ikke avtalt noe, vil de som eier ledningen sammen, være i et sameie.
I et sameie deles faste og nødvendige utgifter etter andel. Andeler regnes som like store hvis ikke noe annet kan vises. Kostnader utenom det vanlige fordeles etter hvor stor nytte hver enkelt har (sameieloven § 9). Har ett hus en lang gren som bare det bruker, er det naturlig at det huset tar den kostnaden alene.
Den enkleste løsningen er å avtale fordelingen før dere bestiller. Skriv ned hva som er felles, hva som er hver enkelts del, og hvem som bestiller og betaler entreprenøren først.
Rettigheten til å føre en avløpsledning over annens grunn skal være sikret ved tinglyst dokument eller på annen måte kommunen godtar. Går den felles ledningen over tomtene dere deler, bør dere derfor tinglyse en avtale om det.
tre naboer og en kommunal ledning
Kommunen har lagt ny avløpsledning i veien, og Agnes, Mehmet og Linn får hver et pålegg om å koble seg til. Til veien er det 60 meter fra tomtegrensen deres, og de tre blir enige om å legge én felles ledning for å spare graving.
Fellesstrekningen på 60 meter koster 2 400 kroner per meter, til sammen 144 000 kroner. Hver betaler 48 000 kroner av det. I tillegg har hvert hus en egen gren: Agnes sin koster 25 000 kroner, Mehmet sin 31 000 kroner og Linn sin 12 000 kroner. Agnes ender på 73 000 kroner, Mehmet på 79 000 kroner og Linn på 60 000 kroner. I tillegg betaler hver av dem tilknytningsavgift til kommunen.
Avtalen blir skrevet og signert før gravemaskinen kommer. Dermed er det ingen som kan hevde seinere at de ikke hadde forstått fordelingen.
Når en nabo ikke vil være med
Ingen kan tvinges til å være med på å bygge en felles ledning. Kommunens pålegg gjelder hver eiendom for seg, og naboen har rett til å velge en egen løsning, så lenge den godkjennes av kommunen og rettigheten til å legge ledningen er sikret.
Velger dere som er med å legge ledningen uten ham, og han siden ombestemmer seg, kan han søke om å koble seg på ledningen deres. Da gjelder plan- og bygningsloven § 27-3. Eierne kan kreve at han foretar eller betaler utvidelser og endringer som tilknytningen gjør nødvendige, og refusjon av de opprinnelige anleggsutgiftene og senere oppgraderinger (plan- og bygningsloven § 27-3). Skjønn avgjør beløpet hvis dere ikke blir enige.
Skriver dere avtalen slik at nye deltakere må betale sin andel, unngår dere en diskusjon senere.
Hvis ledningen skal repareres senere
Kostnadene til en felles ledning slutter ikke etter anlegget. Når røret senere skal repareres, gjelder igjen sameieloven og avtalen mellom dere. Forurensningsmyndigheten kan også kreve at eier av tilknyttet stikkledning foretar omlegging eller utbedring når kommunen legger om sin avløpsledning (forurensningsloven § 22). Les mer i spørsmålet om hvem som betaler når en felles stikkledning sprekker.
Kort oppsummert
- Kommunens krav om tilknytning til offentlig avløp rettes mot hver eiendom, ikke mot naboene samlet.
- Ingen kan tvinges til å bygge en felles ledning, og kostnaden ved felles tilkobling til offentlig avløp fordeles etter avtale.
- Uten avtale gjelder sameieloven, som deler utgifter etter andel eller nytte.
- Kobler en nabo seg senere til ledningen dere har bygd, kan dere kreve refusjon etter plan- og bygningsloven § 27-3.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.