Felles testament for ektepar med bare felles barn: typiske bestemmelser

Hva loven allerede gir uten testament

Før dere skriver noe, er det nyttig å vite hva som gjelder av seg selv. Når en ektefelle dør og det er barn, har den lengstlevende rett til en firedel av arven, men minst fire ganger folketrygdens grunnbeløp (G). Det står i arveloven § 8. Med G på 136 549 kroner fra 1. mai 2026 er minstebeløpet 546 196 kroner.

I tillegg har den lengstlevende rett til å overta felleseiet uskiftet overfor den førstavdødes andre lovbestemte arvinger, jf. arveloven § 14. Når alle barna er felles, betyr det at barna ikke kan kreve arven etter første dødsfall utbetalt så lenge den lengstlevende sitter i uskifte. Hva uskifte betyr i praksis, står i artikkelen om uskifte.

Et felles testament kommer altså på toppen av en ordning som allerede gir den lengstlevende mye trygghet. Det typiske testamentet gjør det noen få ting tydeligere.

Hva barna er sikret

Testamentet kan ikke sette barna til side. Etter arveloven § 50 er to tredeler av formuen pliktdelsarv for livsarvingene, altså barn og barnebarn. For hvert barn er pliktdelen likevel aldri større enn 15 G ved arvefallet, som med dagens G blir 2 048 235 kroner.

Arvelateren kan bare rå over pliktdelsarven i testament hvis loven har særskilt hjemmel for det, eller hvis livsarvingene samtykker. Er barnet mindreårig, kreves samtykke fra både verge og statsforvalter. Et testament som gir den lengstlevende mer enn den frie delen, treffer derfor ikke barna uten at de selv sier ja.

Den frie delen er den tredjedelen som ikke er pliktdelsarv. Har dere lite å dele, er det ofte den som bestemmer hva testamentet faktisk kan utrette.

Typiske bestemmelser i felles testament for ektepar med felles barn

Det finnes ingen fast mal, men de fleste felles testamenter for slike familier inneholder noen av disse bestemmelsene:

• Den lengstlevende arver den frie delen av boet etter førstavdøde, og kan sitte i uskifte med resten.
• Etter at begge er døde, skal barna arve likt. Er et barn dødt, trer barnets livsarvinger inn i stedet, hvis ikke testamentet sier noe annet. Det følger også av tolkningsregelen i arveloven § 58.
• Den lengstlevende kan fritt forbruke og selge, eller bare i begrenset grad. Vil dere ha en begrensning, må det stå uttrykkelig.
• Det sies hvem som skal overta bolig eller fritidsbolig, og til hvilken verdi.
• Det sies om den lengstlevende kan endre testamentet etter første dødsfall.

Det siste punktet er det som oftest skaper krangel. Reglene står i arveloven § 61 annet ledd: Hvis testamentet sier noe om fordelingen etter at begge er døde, kan den lengstlevende som utgangspunkt bare endre det som gjelder egne arvinger etter loven eller noen som den lengstlevende selv ønsket innsatt. Det gjelder ikke hvis det er grunn til å tro at dere har ment noe annet. Når alle barna er felles, er det lett å tro at ingenting kan endres, men det er ikke sikkert. Skriv derfor hva dere mener.

Husk også at § 62, som gir enda mer rom for den lengstlevende, bare gjelder når testatorene ikke har livsarvinger. Den passer ikke for ektepar med barn.

Form, vitner og oppbevaring

Et felles testament må følge samme formkrav som alle andre testamenter. Etter arveloven § 42 skal det være skriftlig og underskrevet av begge, og to vitner som er over 18 år må bevitne underskriftene mens dere er til stede. Vitnene må vite at dokumentet er et testament.

Barna og andre som får noe etter testamentet, bør ikke være vitner. En disposisjon til fordel for et vitne, eller en som står vitnet nær, er ugyldig etter § 44. Be heller naboer eller kolleger.

Dere kan levere originalen til oppbevaring ved enhver tingrett, jf. § 63. Oppbevaring er ikke et krav for at testamentet skal gjelde, men det gjør det lettere å finne igjen etter dødsfallet.

Kort oppsummert

• Et felles testament for ektepar med bare felles barn gir typisk den lengstlevende den frie delen og barna lik arv etter begge.
• Barna har pliktdelsarv på to tredeler, med tak på 15 G per barn, og den kan ikke tas fra dem uten samtykke.
• Den lengstlevende har som hovedregel rett til å sitte i uskifte etter arveloven § 14.
• Skriv uttrykkelig om den lengstlevende kan endre fordelingen etter første dødsfall.
• Testamentet må være skriftlig, underskrevet og bevitnet av to vitner som ikke selv arver.