Kan familievernkontoret melde oss til barnevernet etter mekling?
Ja, men bare i bestemte situasjoner. Meklere og ansatte ved familievernkontoret skal uten hinder av taushetsplikt melde fra til barnevernstjenesten når det er grunn til å tro at et barn blir eller vil bli mishandlet, utsatt for alvorlige mangler ved den daglige omsorgen eller annen alvorlig omsorgssvikt. Det samme gjelder noen andre alvorlige situasjoner for barnet. At dere er uenige eller har høy konflikt, utløser ikke plikten i seg selv.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hvem som har meldeplikt
Ektefeller med felles barn under 16 år skal møte til mekling før separasjon eller skilsmisse (ekteskapsloven § 26). Den som mekler, er underlagt en egen opplysningsplikt til barnevernet.
For meklere som arbeider innenfor ekteskapsloven står plikten i ekteskapsloven § 26 a. For fagpersonell ved familievernkontor står en tilsvarende regel i familievernkontorloven § 10. Barnevernsloven § 13-2 nevner også uttrykkelig meklere i ekteskapssaker og yrkesutøvere som opptrer i medhold av familievernkontorloven. De tre reglene sier i hovedsak det samme: den som mekler eller arbeider på kontoret, skal være oppmerksom på forhold som kan føre til tiltak fra barnevernet, og skal melde når bestemte vilkår er oppfylt.
Når plikten inntrer
Meldeplikten gjelder uten ugrunnet opphold når det er grunn til å tro at
- et barn blir eller vil bli mishandlet, utsatt for alvorlige mangler ved den daglige omsorgen eller annen alvorlig omsorgssvikt
- et barn har en livstruende eller annen alvorlig sykdom eller skade og ikke kommer til undersøkelse eller behandling
- et barn med nedsatt funksjonsevne eller et spesielt hjelpetrengende barn ikke får dekket sitt særlige behov for behandling eller opplæring
- et barn utsetter sin utvikling for alvorlig fare ved å begå alvorlige eller gjentatte lovbrudd, ved problematisk bruk av rusmidler eller ved andre utpreget skadelige handlinger
- et barn blir eller vil bli utnyttet til menneskehandel.
Plikten gjelder uten hinder av taushetsplikt. Fagpersonellet plikter også å gi opplysninger etter pålegg fra barnevernet i saker som er listet i barnevernsloven § 13-4.
Hva som ikke utløser meldeplikten
Terskelen er «grunn til å tro» og «alvorlig». Det er ikke nok at foreldrene er uenige om bosted, at stemningen i meklingen er dårlig eller at den ene forelderen kritiserer den andre. Skilsmisse er ikke i seg selv en barnevernssak, og høy konflikt mellom foreldre er heller ikke nevnt som grunn til å melde.
Plikten er avgrenset til de situasjonene som står i loven. For andre forhold gjelder taushetsplikten som ellers. Mekleren har taushetsplikt om det som kommer fram om personlige forhold (ekteskapsloven § 26), og ansatte ved familievernkontor har taushetsplikt etter helsepersonelloven §§ 21 og 23 (familievernkontorloven § 5). Det meklerne hører i timen, kan de derfor ikke fortelle videre uten at en av unntaksreglene gjelder.
Hva skjer etter at mekleren har meldt fra
Meldingen går til barnevernstjenesten, som skal gjennomgå den snarest og senest innen en uke og vurdere om den skal følges opp med en undersøkelse (§ 2-1). Som offentlig melder etter § 13-2 skal mekleren få tilbakemelding fra barnevernstjenesten: innen tre uker bekreftes mottak og om det er igangsatt en undersøkelse, og innen tre uker etter at undersøkelsen er avsluttet får mekleren vite om barnevernstjenesten følger opp barnet og familien videre (§ 13-3).
Loven sier ikke at mekleren må varsle dere før meldingen sendes. Mekleren kan likevel velge å snakke med dere om bekymringen. Meldingen er heller ikke en anmeldelse eller en dom over dere som foreldre. Barnevernstjenesten vurderer selv om det er grunnlag for en undersøkelse.
Hva dere kan gjøre
Er dere bekymret for at noe dere sier kan bli meldt, kan dere spørre mekleren innledningsvis hva som er grensen for taushetsplikten. De kan forklare det før samtalen. Dere kan også ta opp bekymringer direkte, for eksempel om at barnet har det vanskelig. Da kan mekleren hjelpe dere å finne ut hva som kan gjøres, uten at saken nødvendigvis går videre. Hvordan meklingstimen foregår, står i Hvordan forbereder jeg meg til meklingstimen hos familievernkontoret?.
Thomas og Kari
Thomas og Kari Lund skal skilles og møter til mekling i Tønsberg om sønnen Jonas (8). Under timen sier Thomas at Kari «ikke ser at Jonas ikke spiser», og Kari sier at Thomas har slått Jonas. Thomas benekter. Mekleren snakker med dem hver for seg og får vite at Jonas har vært borte fra skolen i flere uker og at ingen har tatt ham med til lege.
Mekleren har nå grunn til å tro at Jonas kan være utsatt for alvorlig omsorgssvikt. Hun forteller Thomas og Kari at hun må sende melding til barnevernstjenesten. Hun gjør det samme dag. Barnevernstjenesten bekrefter mottak og sier den har startet en undersøkelse. Meklingen fortsetter, og Thomas og Kari får bevitnelse om at mekling er forsøkt.
Hadde de bare vært uenige om hvor Jonas skal bo, og begge vært trygge på at han har det bra, ville ikke mekleren hatt noen plikt til å melde.
Kort oppsummert
- Mekler og fagpersonell ved familievernkontor skal melde til barnevernstjenesten når det er grunn til å tro at et barn utsettes for alvorlig omsorgssvikt, og i de andre situasjonene loven nevner (ekteskapsloven § 26 a, familievernkontorloven § 10, barnevernsloven § 13-2).
- Plikten gjelder uten hinder av taushetsplikt, men bare ved alvorlige forhold.
- Konflikt mellom foreldre er ikke i seg selv grunn til melding.
- Mekleren får tilbakemelding fra barnevernstjenesten.
- Dere kan spørre mekleren om taushetsplikten før dere begynner å snakke.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.