Kan familien bli boende i tjenesteboligen når den ansatte dør?

Hvorfor inntredelsesretten ikke gjelder

Ved vanlig leie av bolig har ektefelle, enkelte slektninger og husstandsmedlemmer rett til å tre inn i leieavtalen når leieren dør. Reglene står i husleieloven § 8-2, og de betyr at familien kan bli boende på samme vilkår. Den rettigheten er omtalt i spørsmålet om inntredelsesrett ved dødsfall.

For tjenestebolig sier § 11-3 annet ledd at retten til å tre inn etter § 8-2 ikke gjelder når leieren dør, eller når noen som har fortsatt leieforholdet, dør. Det samme gjelder altså hvis en ektefelle har fortsatt leieforholdet etter den ansatte og senere dør.

Særregelen gjelder bare når boligen er leid i egenskap av arbeidstaker og den ansatte skriftlig fikk opplyst at avtalen gjelder tjenestebolig og gir færre rettigheter enn vanlig leie. Har arbeidsgiveren ikke gitt denne opplysningen, gjelder vanlige regler, og familien kan ha full inntredelsesrett.

Hva familien har krav på

Selv om inntredelsesretten faller bort, mister ikke de som bor i boligen all beskyttelse. Før begjæring om fraflytting kan settes frem, har husstandsmedlem krav på varsel med frist som nevnt i § 9-6.

Hovedregelen i § 9-6 er tre måneder til opphør ved utløpet av en kalendermåned. Fristen kan fravikes i avtale. Står det en annen frist i leieavtalen, må det avgjøres om den gjelder også for husstandsmedlemmene.

Praktisk betyr det at arbeidsgiveren ikke kan stille familien på gangen rett etter dødsfallet. Arbeidsgiveren må først sende et varsel og vente ut fristen. Først etter det kan det kreves fraflytting.

Hva som skjer hvis boligen har boplikt

Var den ansatte pliktig til å bo i boligen, og boplikten var nødvendig for arbeidet, faller leieavtalen bort når leieren trer ut av arbeidsforholdet. Loven sier ikke uttrykkelig at dette også skjer ved dødsfall. Det som står uttrykkelig for dødsfall, er at inntredelsesretten ikke gjelder, og at husstandsmedlemmene har krav på varsel før begjæring om fraflytting.

Et husstandsmedlem bør derfor uansett be arbeidsgiveren bekrefte skriftlig når boligen må være tom. Uten avklaring er det ikke gitt hvilken dato som gjelder.

Leie og depositum

Skal husstandsmedlemmer bo i boligen i varselperioden, bør de avklare med arbeidsgiveren hvem som betaler leien, og for hvilken tid. Depositumet står på en konto i den avdødes navn og følger vanlige regler. Se spørsmålet om depositum ved dødsfall.

Hva familien kan gjøre i varselperioden

Tiden etter et dødsfall er krevende, og et krav om å flytte kommer på toppen av sorgen. Varselperioden gir tid til å finne ny bolig. Be arbeidsgiveren bekrefte datoen skriftlig, og spør om dere kan få bo lenger hvis det er praktisk vanskelig å flytte. Loven gir ikke noe krav på lengre tid, men arbeidsgiveren kan gå med på det. Dokumenter hvem som bodde i boligen på dødsdagen, siden det er husstandsmedlemmene som har krav på varselet.

Ved vanlig leie kan ektefelle, slektninger i rett nedstigende linje som har bodd der i seks måneder, og enkelte andre i husstanden tre inn i leieavtalen og bli leietakere på samme vilkår. Ved tjenestebolig har familien bare varselfristen å støtte seg til.

Mener familien at arbeidsgiveren krever fraflytting for tidlig, kan uenigheten legges frem for Husleietvistutvalget, som behandler tvister om leie av bolig. Arbeidsgiveren kan ikke flytte ut familien på egen hånd. Begjæring om fraflytting kan først settes frem etter at varselfristen er gått, og bare for dem som ikke har rett til å bli boende.

Kort oppsummert

• Ved tjenestebolig har ikke familien rett til å tre inn i leieavtalen når den ansatte dør, jf. § 11-3 annet ledd.
• Husstandsmedlemmer har krav på varsel med frist som ved vanlig oppsigelse før arbeidsgiveren kan begjære fraflytting. Fristen er normalt tre måneder.
• Særreglene gjelder bare hvis den ansatte skriftlig var gjort kjent med at tjenesteboligen gir færre rettigheter.
• Mangler den opplysningen, gjelder vanlige regler, og familien kan ha full inntredelsesrett.
• Frister og betalingsavtaler etter dødsfallet bør bekreftes skriftlig.