Fagforening og tariffavtale: hva medlemskap og tariff faktisk gir deg

Hva en tariffavtale er

Arbeidstvistloven definerer en tariffavtale som en avtale mellom en fagforening og en arbeidsgiver eller arbeidsgiverforening om arbeids- og lønnsvilkår eller andre arbeidsforhold. Den skal være skriftlig (§ 4). Står det ikke noe annet i avtalen, gjelder den i tre år fra den ble underskrevet. Sies den ikke opp senest tre måneder før den løper ut, forlenges den med ett år (§ 5).

I praksis består tariffsystemet av flere lag. Øverst ligger en hovedavtale mellom hovedorganisasjonene, med regler om samarbeid, tillitsvalgte og hvordan forhandlinger foregår. Under den kommer overenskomstene for hver bransje eller yrkesgruppe, med lønn, arbeidstid og tillegg. Lokalt kan det inngås særavtaler for den enkelte bedriften. En særavtale kan ikke gi noe som strider mot overenskomsten, og overenskomsten kan ikke gå på tvers av hovedavtalen.

I offentlig sektor heter det hovedtariffavtale. Kommunene og staten har slike avtaler for sine ansatte.

En tariffavtale er noe annet enn allmenngjøring. Ved allmenngjøring har staten gjort deler av en tariffavtale, typisk minstelønnen, til forskrift for en hel bransje. Da gjelder satsene for alle i bransjen, uten at arbeidsgiveren har inngått noen tariffavtale.

Hvem tariffavtalen binder

En tariffavtale binder partene og medlemmene deres. På arbeidsgiversiden betyr det at bedriften enten har inngått avtalen direkte med fagforeningen eller er medlem av en arbeidsgiverforening som har gjort det.

Det viktigste rettslige poenget for deg står i arbeidstvistloven § 6. En bestemmelse i arbeidsavtalen som strider mot en tariffavtale begge parter er bundet av, er ugyldig. Har arbeidsgiveren og du avtalt lavere lønn enn overenskomsten gir, gjelder overenskomsten. Resten av arbeidsavtalen står seg.

Er du ikke medlem av fagforeningen, er du ikke selv part i avtalen. Mange arbeidsgivere bruker likevel tariffavtalen for alle som gjør samme jobb. Les mer om tariffavtalen når du ikke er medlem.

Medlemskapet ditt kan ikke brukes til å slippe unna en tariffavtale du allerede er bundet av. Etter arbeidstvistloven § 7 blir ikke et medlem fri for pliktene etter tariffavtalene som gjaldt da medlemmet meldte seg ut. Regelen gjelder begge veier. En bedrift som melder seg ut av arbeidsgiverforeningen, blir heller ikke fri fra tariffavtalene som gjaldt da den gikk ut.

Er det uenighet om hva tariffavtalen betyr, er det en rettstvist. Den avgjøres av Arbeidsretten, og det er forbundet og arbeidsgiversiden som er parter i saken, ikke du som enkeltmedlem (§§ 34 og 35). Før saken kan bringes inn, skal partene ha forhandlet eller forsøkt å forhandle om tvisten.

Arbeidsavtalen din skal opplyse om tariffavtaler som regulerer arbeidsforholdet, og hvem tariffpartene er hvis avtalen er inngått utenfor bedriften (arbeidsmiljøloven § 14-6 første ledd bokstav n).

Fordeler med fagforening og tariffavtale utover loven

Loven setter et gulv. Tariffavtalen bygger ofte videre på det. Hva du får, avhenger helt av hvilken avtale som gjelder, men disse områdene går igjen i mange avtaler:

• Ferie: Ferieloven gir 25 virkedager, altså fire uker og én dag (ferieloven § 5). Mange tariffavtaler gir en femte ferieuke, kalt avtalefestet ferie, med feriepenger beregnet etter en høyere sats.
• Overtid: Loven krever minst 40 prosent tillegg. En tariffavtale kan gi mer.
• Lønnssystem: Mange overenskomster har minstesatser, ansiennitetsstiger og faste tillegg for kveld, natt og helg.
• Lønnsutvikling: Med tariffavtale blir det forhandlet om lønn hvert år, sentralt og ofte lokalt i bedriften.
• Pensjon: Avtalefestet pensjon (AFP) i privat sektor er knyttet til tariffavtalene.
• Permittering: Tariffavtalen kan ha regler om varsel og framgangsmåte som går lenger enn loven. Se permittering med tariffavtale.

Det er likevel ikke slik at tariffavtalen alltid gir mer på alle punkter. Arbeidsmiljøloven lar flere regler fravikes ved tariffavtale. Det gjelder blant annet deler av arbeidstidsreglene, som hviletid og beregning av beredskapsvakt. I bedrifter med tariffavtale kan arbeidsgiveren og tillitsvalgte som representerer et flertall i den aktuelle arbeidstakergruppen, også avtale innleie fra bemanningsforetak utover det loven ellers tillater (§ 14-12 andre ledd). Tanken er at fagforeningen skal kunne bytte et gode mot et annet i forhandlingene. For den enkelte kan det bety at en regel i loven er erstattet med en annen ordning.

Hva medlemskapet i seg selv gir

Noen goder får du som medlem, enten arbeidsplassen har tariffavtale eller ikke.

Det første er tilgangen til tillitsvalgte og forbundets apparat. En tillitsvalgt kan være med deg i møter med arbeidsgiveren, hjelpe deg med arbeidsavtalen og sjekke om lønnen er riktig. Etter arbeidsmiljøloven § 14-5 har du rett til å la deg bistå av en tillitsvalgt når arbeidsavtalen skrives eller endres. I en oppsigelsessak eller tvist om lønn kan forbundet hjelpe deg videre med juridisk bistand. Omfanget står i vedtektene til forbundet ditt.

Det andre er streikebidrag. Blir du tatt ut i en lovlig streik, stopper lønnen fra arbeidsgiveren. Forbundet betaler da et bidrag fra streikekassen. Størrelsen varierer mellom forbundene.

I tillegg tilbyr mange forbund forsikringer, kurs og rabatter. Det er avtaler forbundet har gjort, ikke rettigheter i loven.

Kontingenten kan trekkes direkte i lønnen når en tariffavtale har regler om det (arbeidsmiljøloven § 14-15 tredje ledd bokstav d). Du kan også trekke fra kontingenten på skatten, opp til et beløp som fastsettes hvert år. Se mer om fradrag for fagforeningskontingent.

Retten til å være med og retten til å la være

Du har rett til å melde deg inn i en fagforening, og like stor rett til å la være eller melde deg ut. Det følger av Grunnloven § 101. Arbeidsmiljøloven § 13-1 forbyr arbeidsgiveren å diskriminere deg fordi du er medlem av en arbeidstakerorganisasjon. Forbudet gjelder ansettelse, lønn, forfremmelse og oppsigelse.

Det finnes ett viktig unntak. Forskjeller i lønns- og arbeidsvilkår som følger av en tariffavtale, rammes ikke av diskrimineringsforbudet (§ 13-2 fjerde ledd). En tariffavtale kan altså gi medlemmer bedre vilkår enn uorganiserte, uten at det er ulovlig diskriminering.

Arbeidsgiveren har heller ingen plikt etter loven til å inngå tariffavtale bare fordi noen av de ansatte er organisert. Fagforeningen kan kreve forhandlinger, og når vilkårene i arbeidstvistloven er oppfylt, kan den gå til streik for å få en avtale (§ 3).

Kort oppsummert

• En tariffavtale er en skriftlig avtale mellom fagforening og arbeidsgiverside om lønn og arbeidsvilkår, og den binder partene og medlemmene deres.
• En arbeidsavtale som gir dårligere vilkår enn en tariffavtale begge er bundet av, er ugyldig på det punktet.
• Fordeler med fagforening og tariffavtale kan være femte ferieuke, høyere tillegg, årlige lønnsforhandlinger og AFP.
• Tariffavtaler kan også fravike enkelte lovregler, så les hva avtalen faktisk sier.
• Medlemskapet gir tillitsvalgte, hjelp i tvister og streikebidrag, og du har rett til både å melde deg inn og la være.