Permittert med tariffavtale – reglene som gir deg mer enn loven
Kombinasjonen «permittering tariff» dekker to lag med regler som gjelder samtidig. De lovbestemte minimumsreglene gjelder uansett: arbeidsgiver betaler lønn de første 15 arbeidsdagene, og varsel skal normalt gis minst 14 kalenderdager før den trer i kraft. Har bedriften tariffavtale, kommer Hovedavtalen i tillegg og legger flere plikter på arbeidsgiver før permitteringen kan gjennomføres, blant annet en drøftingsplikt med tillitsvalgte og krav til hvordan utvelgelsen mellom ansatte skal skje. Er du uorganisert i en tariffbundet bedrift, omfattes du som regel av de samme reglene som kollegene dine.
«Permittering tariff»: loven setter gulvet, Hovedavtalen bygger videre
Reglene om permittering i seg selv er tynt lovregulert sammenlignet med andre deler av arbeidslivet. Det som faktisk styrer arbeidsgivers lønnsplikt de første ukene, er permitteringslønnsloven, som fastsetter at arbeidsgiver skal betale lønn i 15 arbeidsdager fra permitteringen starter, før dagpenger fra NAV kan overta. Varsel skal normalt gis minst 14 kalenderdager før permitteringen trer i kraft, med et snevrere unntak ned mot 2 dager ved helt uforutsette hendelser.
Har bedriften tariffavtale, er ikke dette hele bildet. Hovedavtalen mellom partene legger flere krav oppå det loven krever: en plikt til å drøfte permitteringen med tillitsvalgte før den iverksettes, og forventninger til hvordan utvelgelsen mellom ansatte skal foregå, ikke bare hvem som varsles og når.
Utvelgelsen er der forskjellen merkes mest
I en tariffbundet virksomhet er utgangspunktet gjerne at ansiennitet skal veie tungt når arbeidsgiver bestemmer hvem som permitteres først, i tråd med prinsippet «sist inn, først ut». Det er ikke et absolutt krav uten unntak, siden virksomhetens behov for bestemt kompetanse også skal telle med, men det betyr at arbeidsgiver ikke fritt kan plukke ut hvem som helst uten å kunne forklare hvorfor akkurat den rekkefølgen ble valgt.
I en virksomhet uten tariffavtale finnes det ingen tilsvarende, klart etablert norm. Arbeidsgiver har større albuerom til å avgjøre selv hvem som rammes, så lenge valget ikke er usaklig eller diskriminerende av andre grunner.
Pernille merket forskjellen da avdelingen ble permittert
Pernille jobbet som mekaniker på et bilverksted med tariffavtale, i en periode der ordretilgangen plutselig falt kraftig. Ledelsen varslet at fire av ti ansatte måtte permitteres, og listen som ble lagt frem, plukket ut de fire nyeste ansatte i avdelingen, deriblant Pernille selv, som hadde vært der i litt under to år.
Tillitsvalgt reagerte umiddelbart. Ifølge Hovedavtalen skulle utvelgelsen drøftes før beslutningen ble tatt, ikke presenteres som et ferdig faktum etterpå. I drøftingsmøtet ba tillitsvalgt om en skriftlig oversikt over ansiennitet for hele avdelingen, og det viste seg at to av de fire som var valgt ut, faktisk hadde lengre ansiennitet enn tre kolleger som ikke sto på listen i det hele tatt. Ledelsen hadde i praksis sett på hvem som passet best inn i skiftplanen fremover, ikke på ansiennitet slik avtalen forutsatte.
Etter drøftingsmøtet ble listen justert. Pernille ble likevel permittert, siden ansienniteten hennes fortsatt lå blant de laveste i avdelingen, men hun fikk i det minste en begrunnelse som faktisk stemte med tallene, og en trygghet for at rekkefølgen var riktig fastsatt neste gang bedriften måtte gjøre det samme.
Det som gjorde forskjellen for Pernille, var ikke at hun slapp unna permitteringen. Det var at hun visste nøyaktig hvorfor hun ble valgt ut, og kunne se med egne øyne at rekkefølgen faktisk fulgte reglene, ikke en tilfeldig vurdering fra en leder som ønsket seg en bestemt sammensetning på skiftplanen. Da hun etter noen uker ble tilbakekalt fra permitteringen, var hun også trygg på at hun ville stå riktig plassert dersom bedriften måtte permittere igjen senere samme år.
Hva som gjelder dersom en ny permitteringsperiode starter kort tid etter
Blir du tilbakekalt fra permittering og deretter permittert på nytt etter kort tid, gjelder arbeidsgivers lønnsplikt på 15 arbeidsdager i utgangspunktet igjen fra starten, som ved enhver ny permitteringsperiode. I en tariffbundet bedrift skal utvelgelsen ved en ny runde i prinsippet vurderes på nytt ut fra oppdatert ansiennitet, ikke bare kopieres fra forrige liste. Har situasjonen endret seg, for eksempel ved at noen har sluttet eller blitt fast ansatt i mellomtiden, kan rekkefølgen dermed se annerledes ut andre gang.
Hva du sjekker hvis du blir permittert i en tariffbundet bedrift
Be om å se hvilken ansiennitetsrekkefølge som er lagt til grunn for utvelgelsen, og sammenlign den med hva du selv vet om kollegenes ansettelsesdato. Sjekk også om drøftingsmøtet med tillitsvalgt faktisk ble holdt før beslutningen ble tatt, ikke etterpå som en formalitet. Er du usikker på hvor lenge permitteringen kan vare eller hva som skjer med lønnen din i mellomtiden, finner du grunnleggende svar i artiklene om hvor lenge du kan være permittert og hvor lang varslingsfrist som gjelder ved permittering. Verktøyet for permittering kan også hjelpe deg å regne på egen situasjon.
Kort oppsummert
- Kombinasjonen «permittering tariff» betyr at lønnsplikten på 15 arbeidsdager og varsel på minst 14 kalenderdager gjelder i tillegg til Hovedavtalen.
- Har bedriften tariffavtale, kommer det i tillegg en drøftingsplikt med tillitsvalgte før utvelgelsen mellom ansatte besluttes.
- Utvelgelsen i tariffbundne virksomheter bygger som hovedregel på ansiennitet, med rom for unntak begrunnet i konkret kompetansebehov.
- Be alltid om en skriftlig ansiennitetsoversikt dersom du er uenig i rekkefølgen du selv ble plassert i.
- Uorganiserte ansatte i en tariffbundet bedrift omfattes normalt av de samme utvelgelsesreglene som organiserte kolleger.