Er jeg dekket av tariffavtalen når jeg ikke er medlem i fagforeningen?

Asbjørn trodde han sto helt utenfor, helt til han sjekket lønnsslippen

Asbjørn jobber som transportarbeider og har aldri meldt seg inn i noen fagforening, mest av vane og fordi han aldri helt forsto hva han eventuelt gikk glipp av. Da en kollega nevnte at tariffavtalen ga dem begge samme kveldstillegg, uansett medlemskap, ble Asbjørn overrasket. Han hadde antatt at slike goder var forbeholdt dem som betalte kontingent, og begynte å lure på hva han egentlig sto utenfor, og hva han faktisk fikk uansett.

Han begynte å legge merke til flere små detaljer han tidligere ikke hadde tenkt over, som at lønnsslippen hans hadde nøyaktig samme satser som en kollega han visste var medlem. Spørsmålet som egentlig plaget ham, var om han hadde gått glipp av noe stort uten å vite det, eller om forskjellen mellom å være medlem og ikke var mindre dramatisk enn han fryktet.

Hvorfor arbeidsgivere som regel anvender avtalen på alle, ikke bare medlemmer

Er en arbeidsgiver bundet av en tariffavtale, er det upraktisk, og ofte konfliktskapende, å ha to sett med lønns- og arbeidsvilkår gående parallelt for samme stillingsgruppe, ett for medlemmer og ett for uorganiserte. De aller fleste arbeidsgivere velger derfor å anvende tariffavtalens bestemmelser om lønn og arbeidstid likt på alle ansatte i den aktuelle kategorien, uavhengig av om den enkelte er medlem eller ikke. Dette er ikke en selvfølge etter loven i alle sammenhenger, men det er den klart vanligste praksisen, nettopp fordi alternativet skaper unødvendig byråkrati og en følelse av urettferdighet blant dem som ikke er organisert. Praksisen er likevel ikke den samme overalt: noen virksomheter velger bevisst å reservere enkelte goder for medlemmer, både for å unngå at uorganiserte får alt uten å bidra, og for å gi et konkret insentiv til å organisere seg, mens andre anvender hele avtalen likt uten å tenke særlig over forskjellen.

Det som faktisk skiller medlem fra ikke-medlem

Selv om lønns- og arbeidsvilkårene som regel er like, er det reelle forskjeller mellom å være medlem og å stå utenfor. Som uorganisert har du ingen stemme når tariffavtalen skal reforhandles, ingen innflytelse over hvilke krav som stilles, og ingen representasjon i forhandlingene som former din egen arbeidshverdag videre fremover. Denne mangelen på innflytelse merkes sjelden i det daglige, men blir tydelig akkurat når avtalen skal reforhandles og noe skal endres, kanskje til det verre for enkelte grupper: da er det medlemmene, gjennom sin fagforening, som sitter ved bordet og kan påvirke utfallet, mens uorganiserte må ta til takke med resultatet uansett hvordan det blir. Mange fagforeninger tilbyr dessuten juridisk bistand og rettshjelpsforsikring i arbeidstvister som en del av medlemskapet, en fordel du som uorganisert selv må dekke, for eksempel gjennom fri rettshjelp-sjekken i en tvist, eller klare deg uten. Enkelte goder, som tilgang til bestemte pensjonsordninger tariffavtalen etablerer, kan også være forbeholdt medlemmer alene, avhengig av hvordan akkurat den avtalen er skrevet.

Slik sjekker du hva som faktisk gjelder for deg

Det enkleste stedet å starte, er å spørre HR direkte om tariffavtalen anvendes likt for alle i din stillingskategori, eller om enkelte bestemmelser er forbeholdt medlemmer. Er svaret uklart, kan en fagforening i bransjen som regel fortelle deg det samme, selv om du ikke er medlem selv, siden dette som regel er kjent innad i bransjen. Har bedriften tillitsvalgte, kan de også være en god kilde, siden de ofte kjenner avtalen bedre enn både HR og den enkelte leder, og som regel er vant til å svare på akkurat denne typen spørsmål fra kolleger som lurer på det samme som deg. Vil du ha full oversikt over hva en tariffavtale typisk gir, er det et godt sted å starte før du sammenligner med egen kontrakt. Asbjørn spurte lønningskontoret direkte, og fikk bekreftet at lønns- og tilleggssatsene fulgte tariffavtalen for alle ansatte, mens avtalefestet pensjon i nettopp denne bedriften krevde eget medlemskap for å utløses.

Asbjørns vurdering: verdt kontingenten, eller ikke

Etter å ha fått full oversikt, satte Asbjørn opp det han faktisk gikk glipp av som uorganisert mot det medlemskapet ville koste ham i kontingent. Pensjonsordningen alene utgjorde en forskjell over tid han ikke hadde tenkt over tidligere, og retten til bistand dersom noe skulle gå galt, veide tyngre enn han hadde forventet før han undersøkte saken. Han meldte seg inn samme måned, ikke fordi lønnen hans endret seg med det samme, men fordi han nå visste nøyaktig hva han betalte for, i stedet for å gjette, med arbeidsavtalen liggende foran seg som referanse. Han la også merke til at flere kolleger han tidligere trodde var medlemmer, faktisk ikke var det, og at samtalen om medlemskap plutselig ble langt mer konkret på pauserommet enn den noen gang hadde vært før han begynte å stille spørsmål.

Kort oppsummert

• Tariffavtale ikke medlem av fagforeningen betyr, dekker deg som regel likevel på lønn og arbeidstid, siden avtalen ofte anvendes likt på alle.
• Som uorganisert har du ingen innflytelse over hva avtalen skal inneholde neste gang den reforhandles.
• Bistand og rettshjelp i en arbeidstvist er ofte forbeholdt medlemmer, i motsetning til selve lønns- og arbeidstidsvilkårene.
• Sjekk med HR eller fagforeningen i bransjen din om tariffavtalen praktiseres likt for alle, eller om noe er forbeholdt medlemmer.