Kan jeg få sakskostnader når jeg godtok kravet med en gang?
Det kan du, men ikke som hovedregel. Etter tvisteloven § 20-4 kan retten tilkjenne deg sakskostnader hvis saken er reist uten fyllestgjørende grunn og du snarest godtar kravet, for eksempel fordi du ikke fikk skriftlig varsel først. Begge vilkårene må være oppfylt. Det er en kan-regel, så retten bruker skjønn. Du må fortsatt betale selve kravet.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hovedregelen: godtar du kravet, taper du formelt
Godtar du kravet, får saksøkeren medhold. Etter hovedregelen i tvisteloven § 20-2 har den som vinner krav på full erstatning for sakskostnadene fra motparten. Å godta kravet fører derfor som utgangspunkt til at du må betale både kravet og saksøkerens kostnader.
Det er et unntak som kan hjelpe deg. Tvisteloven § 20-4 første ledd bokstav a lar retten tilkjenne en part sakskostnader uavhengig av utfallet. Vilkåret er at saken er reist uten fyllestgjørende grunn, og at parten snarest godtar kravet. Da kan du få sakskostnadene dine dekket, selv om du i realiteten ga etter.
To vilkår, og begge må oppfylles
For å bruke unntaket må du oppfylle begge vilkårene.
Det første er at saken ble reist uten fyllestgjørende grunn. Det betyr at saksøkeren ikke hadde god nok grunn til å gå til retten da han eller hun gjorde det. Loven krever at den som vil reise sak, først skriftlig varsler motparten om kravet og grunnlaget, og oppfordrer vedkommende til å ta stilling (tvisteloven § 5-2). Hvis du aldri fikk varsel, aldri fikk sjansen til å betale eller svare, eller kravet ikke engang hadde forfalt, har du et argument for at det ikke var grunn til å gå rett til retten.
Det andre er at du snarest godtar kravet. «Snarest» betyr at du ikke kan bruke uker på å vurdere, strides om kravet og så gi etter når utsiktene blir dårligere. Godtakelsen bør komme i det første svaret ditt. Betaler du eller godtar du allerede i tilsvaret eller første mulighet, er vilkåret i praksis oppfylt.
Hadde saksøkeren derimot god grunn til å gå til retten, for eksempel fordi du hadde ignorert flere purringer og varsler, er første vilkår ikke oppfylt. Da gjelder hovedregelen om at du betaler kostnadene.
Dette er en kan-regel
Loven sier at parten «kan helt eller delvis tilkjennes» sakskostnader. Retten bruker skjønn. Du har ikke krav på det, selv om begge vilkårene ser ut til å være oppfylt. Retten kan også la deg få en del av kostnadene, for eksempel utgifter til å svare på stevningen.
Merk at det er din godtakelse som utløser regelen. Bestrider du kravet først, og godtar det senere, er du i en annen situasjon, og da er også vilkåret «snarest» vanskeligere å vise.
Slik gjør du det i praksis
Når du får en stevning eller forliksklage du mener er uberettiget reist, men kravet i seg selv er riktig:
- sjekk om du fikk skriftlig varsel før saken ble reist, og samle det som viser at du ikke fikk det
- svar innen fristen i stevningen eller forliksklagen, så godtakelsen kommer snarest mulig
- skriv at du godtar kravet, og at du krever sakskostnader fordi saken ble reist uten fyllestgjørende grunn, med henvisning til § 20-4
- begrunn kort hva som mangler: manglende varsel, manglende forfall eller lignende
- betal gjerne beløpet samtidig, hvis du kan, så det ikke er tvil om at du godtar
Husk å dokumentere kostnadene dine. Vinner du fram med kravet om kostnader, må du levere kostnadsoppgave, som beskrevet i tvisteloven § 20-5.
Fatima og ubetalt faktura
Fatima fikk en stevning fra et firma som krevde 32 000 kroner for en tjeneste hun hadde bestilt. Hun hadde aldri fått faktura eller varsel, fordi firmaet hadde brukt en gammel adresse. Da stevningen kom, kontrollerte hun at kravet stemte, og overførte beløpet samme dag.
I tilsvaret skrev hun at hun godtok kravet og hadde betalt, men at saken var reist uten varsel etter § 5-2 og uten fyllestgjørende grunn. Hun ba om å få dekket utgiftene sine til å svare. Retten fant at begge vilkårene var oppfylt, og tilkjente henne en del av kostnadene.
Hadde Fatima ventet to måneder og først godtatt kravet etter flere runder med korrespondanse, ville hun neppe nådd fram.
Sett fra saksøkerens side
Den som vurderer å reise sak, kan unngå risikoen ved å gjøre det loven krever først. Et skriftlig varsel som oppgir kravet og grunnlaget, med en rimelig frist, gjør det mye vanskeligere for motparten å hevde at saken ble reist uten fyllestgjørende grunn. Tvisteloven § 5-2 krever dessuten at varselet til en privatperson normalt sendes på papir, med mindre noe annet er avtalt. Et varsel på e-post til en privatperson som ikke har godtatt det, kan derfor være for svakt.
Partene skal også undersøke om tvisten kan løses i minnelighet før sak reises (tvisteloven § 5-4). Har du hoppet over det, kan du bli møtt med at saken var unødvendig.
Hva dette ikke gir deg
Regelen gir deg ikke rett til å slippe kravet. Du må fortsatt betale det du skylder. Den gir bare mulighet til å slippe saksøkerens kostnader, eller få dekket egne. Den hjelper deg heller ikke hvis kravet var berettiget og du hadde fått rimelig varsel, men valgte å vente.
Reglene om sakskostnader i forliksrådet er begrenset av tvisteloven § 6-13. Det gjelder også der du har godtatt kravet. Om du vurderer å trekke deg i stedet, er risikoen forklart i artikkelen om sakskostnadsrisikoen.
Kort oppsummert
- Godtar du kravet, taper du som hovedregel og må dekke saksøkerens kostnader.
- Etter tvisteloven § 20-4 første ledd bokstav a kan du likevel få sakskostnader hvis saken er reist uten fyllestgjørende grunn og du snarest godtar kravet.
- Manglende varsel etter § 5-2 er et typisk argument.
- Regelen er en kan-regel, og retten bruker skjønn.
- Du må godta kravet i det første svaret ditt og dokumentere kostnadene.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.