Hva § 4 sier om etternavn av fornavn
Vanlige etternavn kan alle ta, og sjeldne etternavn krever samtykke fra dem som har dem. Navneloven § 3 setter grensen ved 200 personer. Men § 4 gir en rekke navn som kan tas uavhengig av denne grensen. Ett av dem er en av foreldrenes fornavn med en ending som viser slektskapet.
I praksis betyr det at et barn med far Rolf kan hete Rolfsen eller Rolfsdatter, og et barn med mor Rebekka kan hete Karisdatter. Slike navn har lang tradisjon i Norge. Navnet må ha en ending som viser at barnet er sønn eller datter av forelderen. Fornavnet alene, uten ending, er ikke nok.
Hvilke foreldre og hvilke fornavn
Bestemmelsen nevner foreldrenes fornavn. Den omfatter ikke steforeldrenes fornavn. Et barn kan ta en steforelders etternavn eller mellomnavn, men da må steforelderen samtykke (§ 4). Fornavnet til en av foreldrene kan brukes som etternavn med en ending som viser slektskapet, uansett om foreldrene er gift, samboere eller bor hver for seg.
Grunnen til at § 4 gjør unntak fra 200-grensen, er at slike navn er knyttet til slekten. Navn som 200 eller færre personer har som etternavn, kan ellers bare tas hvis alle som har navnet, samtykker (§ 3). Et slektskapsnavn som Rolfsdatter blir ikke rammet av den begrensningen.
Når fornavnet kan stå uten ending
Noen kulturer skiller ikke mellom fornavn og etternavn. Da kan en av foreldrenes fornavn tas som etternavn uten ending, hvis navnet har tradisjon i den kulturen (§ 4). Det samme gjelder besteforeldrenes fornavn med slektskapsending i kulturer som tillater det.
Samme paragraf lar barnet også ta etternavnet til foreldrene, besteforeldrene, oldeforeldrene og tippoldeforeldrene uten at noen må samtykke.
Hvem melder navnet, og når
Det er den eller de som har foreldreansvaret som melder navnet, og de gjør det senest når barnet fyller seks måneder (§ 2). Meldingen går til skattekontoret (§ 11). Har dere felles foreldreansvar, gjør dere det sammen. Er dere uenige om hvilket navn barnet skal ha, kan du lese mer i uenige om barnets etternavn.
Melder ingen navnet, eller kan ikke meldingen godtas innen seks måneder, får barnet morens etternavn. Er morens etternavn selv dannet av en forelders fornavn med slektskapsending, og hun ikke har noe annet etternavn, får barnet i stedet morens fornavn med slektskapsending.
Slik velger dere mellom flere navn
Foreldre med ulike etternavn har flere muligheter. Barnet kan få morens eller farens etternavn, begge i en bindestrekskombinasjon eller et navn dannet av en av foreldrenes fornavn. Navnene er likestilt etter loven, så ingen av dem har forrang. Det eneste som skiller dem, er at noen krever samtykke fra andre (de som har navn med 200 bærere eller færre), mens slektskapsnavnene ikke gjør det.
Dere velger navnet sammen hvis dere har felles foreldreansvar. Har dere ulike ønsker, og dere ikke finner en løsning, er det en egen sak. Se uenige om barnets etternavn.
Når skattekontoret kan si nei
Selv om navnet passer inn under § 4, skal meldingen ikke godtas hvis navnet kan bli til vesentlig ulempe for barnet eller andre, eller andre sterke grunner tilsier det (§ 10). Det er en snever regel som sjelden kommer på spill ved et vanlig navn. Vedtaket kan påklages til statsforvalteren.
Vil du kombinere navnene, kan to navn som hvert for seg kan tas som etternavn, settes sammen med bindestrek til et dobbelt etternavn (navneloven § 7). Hver del vurderes for seg. Et dobbelt etternavn kan altså bestå av farens fornavn med -sen og et ordinært familienavn.
Eksempel
Sunniva og Rolf
Sunniva Aas og Rolf Berg får datteren Ingeborg. Familienavnet Berg bæres av mange tusen, så det er ikke noe problem å gi Ingeborg det. De vil likevel gi henne noe særegent og vurderer to navn: Rolfsdatter eller Sunnivasdatter.
Begge navnene er dannet av en forelders fornavn med ending som viser slektskap. Etter navneloven § 4 kan de derfor tas uten at noen må samtykke, selv om ingen andre i landet heter akkurat det. De velger Rolfsdatter, og siden de har felles foreldreansvar, melder de begge navnet til skattekontoret før Ingeborg er seks måneder. Skattekontoret godtar meldingen.
Hadde de valgt det doble navnet Berg-Rolfsdatter, ville hver del vært vurdert for seg, og begge delene er fullt lovlige.
Senere endring av navnet
Vil foreldrene endre barnets navn senere, må de som har foreldreansvaret sende meldingen eller samtykke til den. Er barnet over 12 år, må barnet selv også samtykke. For personer over 16 år gjelder dessuten at navn som hovedregel ikke kan endres oftere enn hvert tiende år, med flere unntak (§ 10). Les mer om dobbelt etternavn eller mellomnavn for barn.
Kort oppsummert
- Et barn kan få en av foreldrenes fornavn med slektskapsending, som -sen eller -datter, som etternavn.
- Slike etternavn er unntatt fra 200-grensen, og ingen andre trenger å samtykke.
- De som har foreldreansvaret melder navnet til skattekontoret senest når barnet er seks måneder.
- Uten melding får barnet morens etternavn.
- Meldingen kan bare nektes hvis navnet blir til vesentlig ulempe eller andre sterke grunner tilsier det.