Erstatning fra staten etter politiets maktbruk: oversikt

Grunnlaget: staten svarer for politiets feil

Erstatning fra staten etter politiets maktbruk bygger på skadeserstatningsloven § 2-1. Arbeidsgiveren svarer for skade de ansatte volder forsettlig eller uaktsomt i tjenesten, og «det offentlige» er uttrykkelig nevnt som arbeidsgiver. Staten svarer derfor for politiet.

Vurderingen tar utgangspunkt i hva du med rimelighet kan forvente av politiet. Det er ikke nødvendig å peke ut én bestemt tjenesteperson som gjorde feil. Også svikt i organisering, opplæring eller ordre kan gi ansvar.

Ansvaret gjelder skade som følger av tjenesten. Gjør en polititjenesteperson noe på fritiden som ikke har med jobben å gjøre, er det ham personlig du må kreve.

Hvor grensen for politiets maktbruk går

Politiloven § 6 inneholder grunnreglene:

• Politiet skal først prøve opplysning, råd, pålegg eller advarsel.
• Sterkere midler skal ikke brukes når svakere må antas å være nok.
• Midlene må være nødvendige og stå i forhold til situasjonens alvor, formålet og omstendighetene ellers.
• Makt kan brukes i den utstrekning det er nødvendig og forsvarlig.
• Når barn er berørt, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn.

Reglene gjelder all maktbruk, ikke bare pågripelser. Det kan være innbringelse av en beruset person, bortvisning fra et område, rydding av en demonstrasjon, bruk av politihund eller pepperspray.

Vurderingen gjøres ut fra det politiet visste der og da. Det er lettere å vinne fram når makten ble brukt mot en person som ikke gjorde motstand, eller fortsatte etter at situasjonen var under kontroll.

Hva du kan få dekket

Erstatningen følger de vanlige reglene for personskade:

• utgifter til lege, behandling, medisiner og reiser
• tapt inntekt mens du var sykmeldt
• tap av framtidig inntekt hvis skaden gjør at du ikke kan jobbe som før
• menerstatning hvis skaden er varig og betydelig
• skadet eiendom som klær, briller og telefon

Ble du pågrepet eller siktet, og saken endte med frifinnelse eller henleggelse, gjelder i tillegg egne regler i straffeprosessloven §§ 444–447 om erstatning og oppreisning etter strafforfølgning. De reglene dekker følgene av selve forfølgningen og krever ikke at politiet har gjort noe galt.

Slik sender du kravet

Send kravet skriftlig til politidistriktet som hadde oppdraget. Ta med:

• dato, tid og sted
• hva som skjedde, og hvorfor du mener maktbruken gikk for langt
• legeerklæring og bilder av skaden
• en oversikt over tapet med dokumentasjon
• navn på vitner og eventuelle videoopptak

Er du uenig i svaret, kan du reise sak mot staten for domstolene. Kravet foreldes tre år etter at du fikk vite om skaden og hvem som er ansvarlig, etter foreldelsesloven § 9. Et erstatningskrav stopper ikke fristen. Får du ikke svar i tide, må du reise sak før fristen går ut for å stoppe den.

Erstatningssaken er atskilt fra spørsmålet om noen skal straffes. Mener du at en polititjenesteperson har gjort noe straffbart, anmelder du det til Spesialenheten for politisaker. Les mer om forskjellen i artikkelen om klage på politiet. En henleggelse i Spesialenheten betyr ikke automatisk at erstatningskravet faller bort. Kravet til uaktsomhet i erstatningsretten er et annet enn kravet til straffeskyld.

Når politiet ber om hjelp eller skader tredjeperson

Ikke alle som blir skadet i en politiaksjon, er den politiet var ute etter. Tilskuere, naboer og forbipasserende kan bli truffet av en politibil, en dør som blir slått inn eller en hund. For dem er vurderingen den samme: har politiet opptrådt forsvarlig? Det at du var helt uten skyld, betyr at det ikke er noe å sette erstatningen ned for.

For skade eller ulempe som andre enn siktede blir påført ved ransaking, beslag og lignende, har straffeprosessloven § 448 en egen regel. Der kan erstatning tilkjennes når det fremstår som rimelig. Den regelen gjelder skader eller ulemper som følger av tvangstiltak i en straffesak, ikke maktbruk generelt.

Når erstatningen blir lavere

Gjorde du motstand, angrep politiet eller prøvde å rømme, kan politiet bruke mer makt. Skaden kan da være en følge av lovlig maktbruk som ikke gir erstatning. Gikk politiet likevel for langt, kan erstatningen settes ned fordi du medvirket, etter skadeserstatningsloven § 5-1.

Kort oppsummert

• Erstatning fra staten etter politiets maktbruk krever at politiet brukte mer makt enn nødvendig og forsvarlig.
• Staten svarer etter skadeserstatningsloven § 2-1 for feil i tjenesten, også svikt i organisering og ordre.
• Du kan få dekket utgifter, inntektstap, skadet eiendom og menerstatning.
• Send kravet skriftlig til politidistriktet, og hold øye med foreldelsesfristen på tre år.
• Anmeldelse til Spesialenheten er en egen sak ved siden av erstatningskravet.