Politiet har lov til å bruke makt i tjenesten, og det skaper en egen, mer komplisert kategori av skadesaker. Er du skadet i møte med politiet, er det naturlig å lure på om voldsoffererstatningsordningen kan hjelpe deg — men svaret er mer nyansert enn i de fleste andre sakene i denne serien.

Et annet regelsett gjelder normalt

Skader som følger av offentlig myndighetsutøvelse — for eksempel politiets maktbruk under en pågripelse, en aksjon eller lignende tjenesteutøvelse — reguleres normalt av andre erstatningsregler enn voldserstatningsloven, typisk alminnelig erstatningsrett og skadeserstatningsloven. Dette henger sammen med at voldsoffererstatningsordningen i utgangspunktet er innrettet mot skader påført gjennom straffbare handlinger begått av private mot private, ikke lovlig myndighetsutøvelse fra det offentlige.

Vi ønsker å være tydelige på at dette er et område med flere nyanser enn det er mulig å dekke uttømmende i en kort oversikt, og at det avgjørende alltid vil være de konkrete omstendighetene i din sak. Om noe kan vurderes etter voldserstatningsloven, alminnelig erstatningsrett, eller begge deler, er derfor noe du bør få konkret vurdert — ikke noe vi kan gi et generelt og bastant svar på her.

Hva om politiets maktbruk var ulovlig eller uforholdsmessig?

Dersom du mener at politiets maktbruk overfor deg var ulovlig, uforholdsmessig eller på annen måte gikk utover det tjenesten ga grunnlag for, finnes det egne spor for å forfølge dette. Du kan blant annet klage til eller anmelde forholdet til Spesialenheten for politisaker, som etterforsker straffbare forhold begått av ansatte i politiet og påtalemyndigheten. Et eventuelt erstatningskrav som følge av dette vil normalt måtte vurderes etter alminnelige erstatningsregler mot staten, ikke som en søknad om voldsoffererstatning i denne ordningens forstand.

Skiller det seg fra vold begått av andre offentlig ansatte?

Det samme utgangspunktet — at lovlig myndighetsutøvelse normalt faller utenfor voldsoffererstatningsordningen — gjelder gjerne også for andre situasjoner der offentlige tjenestepersoner opptrer i kraft av sin rolle. Men igjen: er du usikker på om det du har opplevd faktisk var lovlig maktbruk i tjeneste, eller om det gikk utover dette, er dette nettopp noe som bør avklares konkret, og ikke noe du bør legge til grunn selv på forhånd.

Hva om det var en av-tjeneste politiansatt, eller en situasjon som er uklar?

Ikke alle situasjoner er opplagte. Dersom en politiansatt opptrer privat og utenfor tjeneste — altså ikke i kraft av sin rolle som polititjenesteperson — kan situasjonen i utgangspunktet vurderes på samme måte som en hendelse mellom private personer, og dermed falle innenfor voldserstatningsloven dersom de øvrige vilkårene er oppfylt. Om en konkret hendelse skjedde "i tjeneste" eller "privat" er imidlertid ikke alltid opplagt, og dette er nettopp en av grunnene til at slike saker bør vurderes konkret, fremfor at du selv forsøker å avgjøre kategorien på egen hånd.

Gjelder det samme for andre offentlige tjenestepersoner?

Tilsvarende vurderinger kan gjøre seg gjeldende for andre yrkesgrupper med en lovlig adgang til å bruke makt i sin rolle, som for eksempel enkelte ansatte i kriminalomsorgen eller innen sikkerhetstjenester med særskilt hjemmel. Også her er hovedlinjen den samme: lovlig maktbruk innenfor rollens rammer hører normalt til andre erstatningsspor enn voldserstatningsloven, mens forhold som klart går utover det tjenesten ga grunnlag for, kan vurderes annerledes. Nøyaktig hvor denne grensen går i din situasjon, bør du få avklart konkret.

Hva bør du gjøre?

Har du blitt skadet i møte med politiet og er usikker på hvilket spor som passer din sak, er det gode nyheter at du ikke trenger å velge riktig fra dag én. Du kan ta kontakt både med Kontoret for voldsoffererstatning og eventuelt en advokat med erfaring fra erstatningskrav mot det offentlige, og la dem hjelpe deg å finne ut hvilket regelverk som faktisk passer på din situasjon. Det viktigste første steget er å dokumentere hendelsen så godt som mulig — legejournal, eventuelle vitner og en skriftlig oversikt over hendelsesforløpet mens det fortsatt er ferskt i minnet. Ta gjerne kontakt med begge instansene parallelt fremfor å bruke lang tid på å avklare det ene sporet før du forsøker det andre — det koster deg lite, og du unngår å miste tid dersom det viser seg at det ene sporet ikke fører frem.

Kort oppsummert

Skader fra politiets lovlige maktbruk i tjeneste hører normalt hjemme under alminnelig erstatningsrett og skadeserstatningsloven, ikke voldserstatningsloven. Var maktbruken ulovlig eller uforholdsmessig, finnes egne spor via Spesialenheten for politisaker og alminnelige erstatningskrav mot staten. Er du usikker på hvilket spor som passer, få saken vurdert konkret fremfor å legge noe til grunn selv.