Når må et enkeltpersonforetak stå i Foretaksregisteret?
Et enkeltpersonforetak må ikke stå i Foretaksregisteret. Etter den nye foretaksregisterloven, som gjelder fra 1. januar 2026, har enkeltpersonforetak rett til å bli registrert der, men ingen plikt (§ 2-2). Plikten for enkeltpersonforetak som driver varehandel eller har mange ansatte, er ikke videreført i den nye loven. Du kan velge registrering for å sikre foretaksnavnet og få en mer formell oppføring.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hva den nye foretaksregisterloven sier
Foretaksregisterloven ble endret ved en ny lov som gjelder fra 1. januar 2026. Paragraf 2-1 lister opp hvem som har plikt til å stå i Foretaksregisteret, blant annet aksjeselskaper, ansvarlige selskaper, kommandittselskaper, samvirkeforetak, borettslag og foreninger som driver næringsvirksomhet. Enkeltpersonforetak står ikke på lista. Det finnes heller ikke noe punkt om personer som driver næring i eget navn.
I stedet står det i § 2-2 første ledd: «Enkeltpersonforetak har rett til å bli registrert i Foretaksregisteret.» Retten er det eneste loven sier om enkeltpersonforetak. Du kan registrere deg hvis du vil, men det er ikke påbudt.
Om du har hørt at enkeltpersonforetak som driver kjøp og salg av varer eller har flere enn fem ansatte må registreres, er det en regel fra den tidligere loven. Den er ikke gjentatt i den nye. Søker du på nettet, kan eldre sider fortsatt vise den gamle regelen.
Hva forskjellen mellom registrene betyr for deg
Enkeltpersonforetak i Enhetsregisteret har et organisasjonsnummer og er synlige for offentligheten. Det er nok til at du kan fakturere, bli arbeidsgiver og registrere deg for mva. Enhetsregisterloven § 3-1 krever at enkeltpersonforetak som registreres i et tilknyttet register, som Merverdiavgiftsregisteret, også står i Enhetsregisteret. Forskjellen er beskrevet mer inngående i Enhetsregisteret og Foretaksregisteret.
For mva-reglene gjelder at foretak som har registreringsplikt etter foretaksregisterloven, må stå i Foretaksregisteret før de kan registreres i Merverdiavgiftsregisteret (merverdiavgiftsloven § 14-1). Siden enkeltpersonforetak ikke har slik plikt, er ikke registrering i Foretaksregisteret en forutsetning for å bli mva-registrert.
Hvorfor noen likevel registrerer seg frivillig
Det vanligste argumentet er navnet. Retten til et foretaksnavn vinnes fra den dagen navnet tas i bruk, eller fra den dagen registreringsmeldingen kommer inn til Foretaksregisteret, forutsatt at navnet tas i bruk i Norge innen ett år (foretaksnavneloven § 3-1). Et foretaksnavn må ikke være identisk med et som er registrert (§ 2-1). Registrerer du navnet, får du altså rett til det fra meldingen kommer inn, før du har rukket å bruke det.
I tillegg kan det være en fordel at foretaket står med forretningsadresse, signaturrett og eventuell prokura i et register som kunder og banker slår opp i. Noen kunder og samarbeidspartnere vil ha et slikt grunnlag for å inngå avtale.
Mot dette står kostnaden. Registrering i Foretaksregisteret koster et gebyr (foretaksregisterloven § 4-8), og beløpet fastsettes i forskrift. Og som for Enhetsregisteret er opplysningene åpne for alle, bortsett fra fødselsnummer (foretaksregisterloven § 9-1).
Magnus vurderer registrering som snekker
Magnus begynner som selvstendig snekker og leverer terrasser og pusser opp bad. Han har bestilt et skilt til varebilen med navnet «Magnus Bygg og Terrasse». Han er usikker på om han må registrere seg i Foretaksregisteret, siden en kollega sa at alle med varelager må det.
Han har ikke ansatt noen, og han kjøper og selger bare materialer sammen med arbeidet. Etter den nye loven har han ingen plikt. Likevel velger han å melde foretaket til både Enhetsregisteret og Foretaksregisteret før han bestiller skiltet. Da har han rett til navnet fra den dagen meldingen kom inn, og han har til sammen ett år på å ta navnet i bruk.
Etter en måned kommer det en henvendelse fra en annen snekker i nabokommunen som mener navnet er for likt. Magnus kan vise til at han meldte navnet inn først, og at navnet ikke er identisk med den andres. Et krav om å stoppe alle som bruker lignende ord har han ikke.
Hvis han ikke hadde registrert noe, kunne han fortsatt drevet som snekker, bokført og fakturert. Det eneste han ville tapt, er den tidlige registreringsretten til navnet.
Hva du må gjøre hvis du allerede står i registeret
Står du i Foretaksregisteret fra før, trenger du ikke gjøre noe bare fordi loven er endret. Endringer i det som er registrert, må meldes inn av innehaveren (foretaksregisterloven § 4-3 om meldeplikt). Dør innehaveren, har dødsbo meldeplikt etter samme bestemmelse. Opphører virksomheten, må du melde det, slik at foretaket kan slettes.
Skal du velge navn for første gang, kan du gå gjennom hva du gjør når foretaksnavnet er opptatt før du bestemmer deg, og se om kravene til navn for enkeltpersonforetak i enk-navn og etternavn passer. Navn som er identiske med et allerede registrert foretaksnavn, kan ikke brukes uten samtykke fra den som har retten (foretaksnavneloven § 2-1), og navn på land, fylker og kommuner kan ikke brukes som foretaksnavn.
Kort oppsummert
- Enkeltpersonforetak har rett, men ikke plikt, til å stå i Foretaksregisteret (foretaksregisterloven § 2-2).
- Den gamle regelen om plikt ved varehandel eller mange ansatte gjelder ikke etter 1. januar 2026.
- Plikten til å stå i Enhetsregisteret er en annen sak. Den kommer når foretaket skal inn i et tilknyttet register.
- Frivillig registrering kan gi deg rett til foretaksnavnet fra dagen meldingen kommer inn.
- Opplysningene i registeret er åpne for alle, med unntak av fødselsnummer.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.