Eldre forelder utnyttes økonomisk: slik varsler du statsforvalteren
Du varsler statsforvalteren i distriktet der forelderen bor, helst skriftlig og med konkrete opplysninger om det du har sett. Statsforvalteren kan opprette vergemål av eget tiltak og kan kreve opplysninger og regnskap fra en fremtidsfullmektig eller verge. Nærmeste familie kan også selv be om vergemål, og når det haster, kan statsforvalteren treffe et midlertidig vedtak. Er det begått straffbare handlinger, kan saken i tillegg anmeldes til politiet.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hvem du varsler, og hva du skriver
Du sender varselet til statsforvalteren i det vergemålsdistriktet der forelderen bor. Statsforvalteren behandler vergemålssaker i første instans og kan ta opp en sak av eget tiltak (§ 56 i vergemålsloven). Du trenger ikke bevise utnyttelsen før du melder fra. Du trenger derimot å kunne fortelle hva du har sett.
Skriv kort og konkret. Ta med forelderens navn og fødselsnummer, hvem du mistenker, og hva som har skjedd: store uttak, overføringer til samme person, solgte eiendeler, regninger som står ubetalt, eller et kjøp forelderen ikke kan forklare. Legg til datoer og beløp når du har dem. Si også hva du vet om forelderens helse, og om det finnes en fremtidsfullmakt. Forklar hvordan du selv er i familie med forelderen.
Beskriv det du har observert, ikke hva du tror om motivene. Statsforvalteren avgjør selv hva som er misbruk, og en nøktern melding blir lettere å følge opp.
Hva statsforvalteren kan gjøre
Statsforvalteren kan treffe vedtak om å opprette vergemål av eget tiltak, eller etter begjæring fra personen selv, ektefelle, samboer, foreldre, nærmeste livsarving, søsken eller behandlende lege (§ 56). Barn og søsken kan altså selv be om vergemål, og de blir parter i saken.
Vergemål er som utgangspunkt et frivillig støttetiltak. Personen skal samtykke skriftlig, og vergemål kan ikke opprettes hvis det etter en samlet vurdering strider mot personens ønsker (§ 20). Fratakelse av den rettslige handleevnen i økonomiske forhold er mulig der det er nødvendig for å hindre at personen blir utnyttet økonomisk på en utilbørlig måte (§ 22), og den kan begrenses til bestemte eiendeler eller disposisjoner. Slike saker bygger blant annet på en legeerklæring og en samtale med personen, og personen skal få forhåndsvarsel, med unntak (§§ 58 og 59).
Haster det, kan statsforvalteren treffe et midlertidig vedtak om vergemål for å avverge vesentlig skade eller ulempe (§ 61). Et midlertidig vedtak om fratakelse av handleevnen skal straks bringes inn for tingretten. Etter at vergemål er begjært, har banker og andre institusjoner opplysningsplikt overfor vergemålsmyndigheten, selv om de ellers har taushetsplikt (§ 54).
Statsforvalteren har også plikt til å underrette nære familiemedlemmer. Ektefelle eller samboer og barn over 18 år skal underrettes om begjæringen og om avgjørelsen (§ 60). Det kan unntas hvis personen selv ønsker det, eller hvis det er nødvendig for å verne om liv og helse.
Når utnyttelsen skjer gjennom fullmakt
Er forelderen allerede under vergemål, er det vergen som er under tilsyn, og saken følger det som gjelder for verger. Har forelderen derimot gitt noen en fremtidsfullmakt, er det fullmektigen som står under statsforvalterens kontroll.
Fullmektigen skal handle i samsvar med fullmakten og fremme forelderens interesser, holde pengene hennes atskilt fra sine egne og oppbevare dokumentasjon (§ 85). Gaver kan bare være sedvanlige, med mindre fullmakten særskilt sier noe annet (§ 87). Statsforvalteren kan kreve opplysninger om fullmaktsforholdet og kan pålegge fullmektigen å føre regnskap og gi innsyn der det er nødvendig for å sikre forelderens interesser (§ 90).
Går fullmektigen utover det fullmakten og loven gir rom for, kan familien be om vergemål for fullmaktsgiveren. Da skal det legges vekt på om fullmektigen ivaretar interessene hennes som fullmakten forutsetter (§ 91). Settes det inn vergemål som erstatter fullmakten, skal statsforvalteren om mulig kalle den tilbake.
Live og moren Berit
Berit er 84 år og har begynnende demens. Hun bor alene. Datteren Live oppdager at 340 000 kroner er overført fra morens konto de siste åtte månedene, til en nabo som heter Aslak. Berit sier at «han trenger hjelp», men husker ikke hva pengene var til.
Live skriver til statsforvalteren med kontoutskrifter hun har fått tilgang til fordi hun hjelper moren med nettbanken. Hun beskriver overføringene, datoene og beløpene. Som nærmeste livsarving kan hun selv be om vergemål, og dermed er hun part i saken.
Statsforvalteren snakker med Berit, innhenter legeerklæring og sender forhåndsvarsel. Siden det fortsatt går penger ut av kontoen, kan statsforvalteren treffe et midlertidig vedtak mens saken behandles. Det kan føre til at en verge får myndighet over økonomien, eller at Berit blir fratatt handleevnen i økonomiske forhold for bestemte disposisjoner. Overføringene til Aslak kan også være bedrageri etter straffeloven § 371 hvis han bevisst utnyttet henne, og Live kan anmelde forholdet. Om Aslak kan kreves for pengene, avhenger av hva som faktisk ble avtalt.
Hva du bør gjøre i tillegg
Ta vare på kontoutskrifter, meldinger og dokumenter. Ikke konfronter den du mistenker før du har meldt fra, siden det kan gjøre at penger eller eiendeler forsvinner. Snakk med forelderen på en rolig måte og hør hva hun selv ønsker. Vergemålsloven bygger på at personens egne ønsker skal telle, så langt det er mulig.
Er du usikker på om forholdet er straffbart, kan politiet vurdere det. Underslag og utroskap kan være aktuelt hvis utnytteren forvalter pengene på forelderens vegne.
Kort oppsummert
- Du varsler statsforvalteren der forelderen bor, med konkrete datoer, beløp og observasjoner, og uten krav om bevis.
- Statsforvalteren kan opprette vergemål av eget tiltak, og nærmeste familie kan selv be om det og blir part i saken.
- Når det haster, kan statsforvalteren treffe et midlertidig vedtak.
- Mot en fremtidsfullmektig kan statsforvalteren kreve opplysninger, regnskap og innsyn.
- Bedrageri, underslag og utroskap kan anmeldes til politiet.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.