Broren hadde fullmakt og overførte 800 000 til seg selv før mor døde

Fullmakt gir ikke rett til å forsyne seg selv

En bankfullmakt gir fullmektigen rett til å disponere kontoen på vegne av den som ga fullmakten, ikke en rett til å overføre penger til seg selv som om det var en gave fullmaktsgiveren samtykket fritt til. Yasin har rett i at broren i utgangspunktet skulle brukt fullmakten til å betale morens regninger og dekke hennes behov, ikke til å bygge opp sin egen formue mens hun levde.

Er 800 000 kroner overført gjennom en rekke enkeltuttak over to år, uten at noe tilsvarende beløp er brukt til morens egne utgifter i samme periode, er dette et sterkt signal om at pengene gikk til broren selv, ikke til noe hun faktisk trengte eller ønsket. Yasin bør derfor kartlegge nøyaktig når overføringene skjedde og sammenligne dem med morens kjente utgifter i samme tidsrom.

Innsyn i kontoutskriftene er første steg

Som arving kan Yasin be banken om innsyn i morens kontoutskrifter fra perioden overføringene fant sted, uten at broren først må godkjenne henvendelsen, siden Yasin i kraft av å være arving selv har stilling som boets representant overfor banken. En fullstendig oversikt over beløp, datoer og mottakerkontoer gir et konkret grunnlag å konfrontere broren med, i stedet for løse antakelser om at «noe virker rart».

Var det samtidig en fremtidsfullmakt involvert, ikke bare en vanlig bankfullmakt, og var pengene tatt ut mens fullmakten fortsatt var i bruk, finnes det egne rutiner hos Statsforvalteren for å stoppe misbruk mens fullmaktsgiveren fortsatt lever. Nå som moren er død, er det derimot dødsboet selv, gjennom Yasin og de andre arvingene, som må forfølge kravet videre.

Kravet om tilbakeføring til boet

Kan Yasin sannsynliggjøre at overføringene ikke var ønsket eller forstått av moren, kan han på vegne av boet kreve at broren tilbakefører beløpet, slik at det inngår i det som skal fordeles mellom arvingene på vanlig måte. Dette er ikke en avkortingssak i tradisjonell forstand, men et krav om at en disposisjon som ikke hadde gyldig grunnlag, gjøres om, slik at boet gjenopprettes til slik det burde vært uten de urettmessige uttakene.

Er det derimot slik at moren, mens hun fortsatt hadde full forståelse for hva hun gjorde, faktisk ønsket å gi broren pengene som forskudd på hans fremtidige arv, blir situasjonen en annen. Da kan spørsmålet i stedet handle om avkorting etter arveloven § 75, forutsatt at det kan vises at dette var satt som en betingelse for gaven, ikke om en ugyldig disposisjon som skal reverseres fullt ut.

Hvem som har bevisbyrden for at det var gaver

Broren vil trolig hevde at moren visste om og ønsket overføringene, kanskje som takk for hjelp han ga henne i hverdagen. Det er imidlertid broren, som den som har hatt fullmakt og som har mottatt pengene, som normalt må sannsynliggjøre at overføringene faktisk var forstått og ønsket av moren, ikke Yasin som må bevise det motsatte fra utsiden.

Kan ikke broren vise til noe konkret, som en skriftlig bekreftelse fra moren selv eller vitner som kan bekrefte at hun uttrykkelig ønsket dette, står han svakt, særlig når beløpet er så stort og uttakene er gjort systematisk over lang tid fremfor som en enkeltstående, klart forklart gave.

Når saken bør politianmeldes

Mistenker Yasin at broren har handlet med forsett om å berike seg selv på morens bekostning, uten at hun visste eller kunne forstå hva som skjedde, kan forholdet også anmeldes til politiet som et mulig straffbart forhold, for eksempel underslag. En politianmeldelse og et sivilt krav om tilbakeføring kan forfølges side om side, og ingen av dem må vente på at den andre er ferdigbehandlet.

Yasin bør begynne med å sikre dokumentasjonen fra banken før han konfronterer broren direkte, siden en tidlig konfrontasjon kan gjøre det vanskeligere å få et ærlig svar senere. Er bevisbildet fortsatt uklart etter at kontoutskriftene er gjennomgått, kan rettsmekling mellom søsknene være et sted å forsøke å komme fram til en løsning før konflikten eventuelt må avgjøres av en domstol.

Har Yasin flere søsken enn broren det gjelder, bør han også vurdere å involvere dem tidlig i kartleggingen, fremfor å håndtere hele saken alene. Flere øyne på de samme kontoutskriftene gjør det vanskeligere for broren å avfeie funnene som en misforståelse, og gir samtidig Yasin støtte i familien dersom saken ender med at boet må forfølge kravet formelt.

Kort oppsummert

• Fullmakt misbruk før dødsfall kan angripes som en ugyldig disposisjon, med krav om at pengene tilbakeføres til dødsboet.
• Innsyn i kontoutskriftene er første steg, og arvinger kan be om dette uten samtykke fra den mistenkte medarvingen.
• Var overføringene faktisk ment som gaver, blir spørsmålet i stedet om avkorting etter arveloven § 75, ikke om ugyldighet.
• Det er den som har hatt fullmakten og mottatt pengene, ikke den som stiller spørsmål, som må sannsynliggjøre at overføringene var ønsket av moren.
• Mistanke om et straffbart forhold kan politianmeldes parallelt med det sivile kravet om tilbakeføring til boet.