Kan en ektepakt bestemme at ektefellen ikke skal arve?
Nei, en ektepakt kan ikke alene bestemme at ektefellen ikke skal arve. Ektepakten regulerer hvordan formuen er ordnet mellom dere, ikke hvem som arver. Skal ektefellen få mindre arv, må det skje ved testament, og testamentet må være kjent for ektefellen før dødsfallet. Et beløp på fire ganger folketrygdens grunnbeløp med barn, seks ganger uten barn, kan testament uansett ikke ta fra ektefellen. Bare ektefellen selv kan gi fra seg arveretten helt, ved å gi avkall.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hva en ektepakt kan bestemme, og hva den ikke kan
En ektepakt er en skriftlig avtale mellom ektefeller om formuesordningen. Den kan si at hele eller deler av formuen er særeie. Den kan også si at den som blir igjen, kan sitte i uskifte med særeie. Se arveloven § 14, som viser til ektepakt etter ekteskapsloven § 43.
Mer enn det gjør ikke ektepakten. Hvem som arver, følger av arveloven, og ektepakten er ikke blant de dokumentene loven lar bestemme det. Vil du at ektefellen skal arve mindre, må du bruke et testament. Vil du at ektefellen skal arve ingenting, er det ektefellen selv som må si fra seg arven.
En ektepakt kan altså påvirke hvor mye som finnes å arve, fordi særeie hindrer at ektefellen først får halvparten av formuen. Men selve arveretten ligger fast.
Slik kan ektefellens arv begrenses ved testament
Ektefellen har rett til en firedel av arven når den døde har barn, og halvparten når det ikke er barn, men foreldre eller søsken. Det er lovens hovedregler i arveloven §§ 8 og 9. Du kan gjøre arven mindre ved å lage et testament som gir mer til andre, for eksempel til barn fra et tidligere forhold.
Det er et vilkår. Ifølge arveloven § 10 kan ektefellens arverett begrenses ved testament bare hvis ektefellen har fått kunnskap om testamentet før dødsfallet. Vilkåret gjelder ikke hvis det var umulig eller urimelig vanskelig å varsle ektefellen. Et testament som ektefellen aldri har hørt om, kan altså som hovedregel ikke redusere hennes arv.
Minstearven kan et testament ikke røre
Selv om ektefellen kjenner testamentet, kan det ikke ta alt. Et beløp tilsvarende fire ganger folketrygdens grunnbeløp kan ikke fratas ektefellen når den døde har barn. Uten barn er grensen seks ganger grunnbeløpet.
Grunnbeløpet er 136 549 kroner fra 1. mai 2026. Det gir 546 196 kroner når det er barn, og 819 294 kroner uten barn, for dødsfall etter den datoen. Dette er minstearven. Ektefellen har rett til den, uansett hva som står i testamentet.
Er formuen liten, kan minstearven bety at ektefellen får alt eller nesten alt.
Vil du sikre barn fra tidligere forhold
Da er testament det verktøyet som virker, og pliktdelen er grensen. Barna har pliktdelsarv på to tredeler av formuen, men aldri mer enn 15 ganger folketrygdens grunnbeløp per barn. Ektefellen kan i tillegg ikke sitte i uskifte med særkullsbarn uten at de samtykker, jf. arveloven § 15. Det er en ekstra sikring for barna som ektepakten ikke trenger å sørge for.
Avkall: ektefellens eget valg
Den eneste veien til å fjerne ektefellens arverett helt, går via ektefellen selv. Etter arveloven § 74 kan en arving gi helt eller delvis avkall på arv. Avkall på arv som ikke er falt ennå, gis overfor arvelateren, altså til den som skal etterlate arven. Arven fordeles da som om ektefellen var død før arvelateren.
Dette må ektefellen gjøre frivillig. Ektefellen kan også gi avkall på retten til å sitte i uskifte. Om et avkall kan angres, forklarer arveavkall og tilbakekall.
Stian og Hanne
Stian (58) og Hanne (54) har vært gift i seks år. Stian har to voksne barn fra før. De har ektepakt med særeie, og Stian eier et hus og fondsandeler verdt til sammen 2 500 000 kroner. Han vil at barna skal få alt.
Ektepakten alene forandrer ingenting på hvem som arver. Etter loven ville Hanne arvet en firedel, 625 000 kroner. Stian lager et testament der barna får alt. Hanne vet ikke om det, og han forteller henne ingenting. Testamentet kan da ikke redusere arven hennes, siden vilkåret om kunnskap ikke er oppfylt, og Hanne arver 625 000 kroner.
Hadde Hanne hørt om testamentet før Stian døde, kunne det redusert arven hennes. Men ikke under minstearven på 546 196 kroner. Hun ville altså fått minst 546 196 kroner, mens barna fikk resten.
Gir Hanne derimot avkall på arven overfor Stian, får hun ingenting. Da er det hennes eget valg som gjelder, ikke testamentet.
Kort oppsummert
- En ektepakt regulerer formuesordningen mellom ektefellene. Den bestemmer ikke at ektefellen ikke skal arve.
- Ektefellens arv kan begrenses ved testament, men bare hvis ektefellen kjente til testamentet før dødsfallet, med unntak der det var umulig eller urimelig vanskelig å varsle.
- Testamentet kan ikke ta minstearven, som er fire ganger grunnbeløpet med barn og seks ganger uten barn.
- Skal ektefellen ikke arve noe i det hele tatt, må hun eller han selv gi avkall på arven.
- En ektepakt kan likevel gi ektefellen mindre i praksis, fordi særeie hindrer at hun først får halvparten av formuen.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.