Arveavkall mens forelderen lever – kan jeg angre?
Spørsmålet «arveavkall angre» dukker som regel opp lenge etter at avkallet ble gitt, når omstendighetene har endret seg og angeren melder seg. Har du gitt et fullstendig og bevisst avkall på fremtidig arv, særlig mot at du fikk noe igjen for det, er utgangspunktet at avkallet står seg og binder deg. Det finnes likevel en snever åpning for å sette avkallet til side dersom det i ettertid fremstår klart urimelig, men terskelen er høy, og du kan ikke bare ombestemme deg fordi formuen har vokst mer enn du forventet. Leon, som ga avkall på sin fremtidige arv for femten år siden, kjenner denne situasjonen fra innsiden.
Leon ga avkall for å la broren overta gården uten å måtte kjøpe ut noen
Leon fikk 500 000 kroner av faren for femten år siden, samtidig som han skrev under på at han ga avkall på sin fremtidige arv etter faren. Tanken var at broren, som skulle drive gården videre, ikke skulle måtte kjøpe Leon ut med et beløp gården knapt kunne bære. Faren lever fortsatt, nå 82 år gammel, og gårdens verdi har steget kraftig de siste årene på grunn av en ny reguleringsplan i området. Leon har begynt å lure på om avtalen han skrev under på den gangen, egentlig er bindende for alltid, eller om han kan kreve den satt til side nå som verdiene har endret seg så mye. Broren har drevet gården videre alene i alle disse årene, betalt ned gjeld og investert i nytt utstyr, uten noen forventning om at Leon en dag skulle komme tilbake og kreve en del av verdistigningen.
Avkall etter arveloven § 74 binder som hovedregel den som gir det
Arveloven § 74 åpner for at en arving kan gi helt eller delvis avkall på arv, enten den er falt allerede eller ligger i fremtiden. Har Leon signert et slikt avkall frivillig, med full forståelse for hva han ga fra seg, og fått 500 000 kroner som motytelse, er utgangspunktet at avtalen står seg akkurat som andre bindende avtaler han kunne inngått. At gårdens verdi senere har steget mer enn noen så for seg den gangen, er i seg selv ikke nok til å sette avkallet til side, like lite som en selger kan angre et boligsalg fordi markedet steg året etter. Motytelsen Leon fikk, de 500 000 kronene, forsterker dette: har du tatt imot en konkret sum mot å gi fra deg en fremtidig rett, kan du ikke senere velge å beholde pengene og samtidig kreve retten tilbake fordi den ble mer verdt enn ventet.
Den snevre åpningen for å sette et urimelig avkall til side
I sjeldne tilfeller kan et avkall likevel lempes eller settes helt til side, dersom det fremstår klart urimelig å holde arvingen fast ved det, for eksempel hvis forholdene har endret seg dramatisk på en måte ingen av partene kunne forutse, eller hvis avkallet ble presset frem under sterkt press fra faren eller broren. Leons situasjon, der en reguleringsplan har gjort gården mer verdt enn ventet, ligner mer på en påregnelig markedsendring enn på den typen ekstraordinære omstendigheter som skal til. Terskelen ligger høyt nettopp fordi avkall skal kunne stoles på av begge parter, ikke bare den som til enhver tid tjener på å holde fast ved det. Hadde faren derimot fortalt Leon en helt annen historie om gårdens fremtid enn den som faktisk slo til, for eksempel at den skulle selges og pengene deles, kunne bildet sett annerledes ut. Slik saken står nå, med en ordinær og forutsigbar verdistigning i et boligmarked som har gått opp for de fleste, er det vanskelig å se hva som skulle gjøre nettopp Leons avkall klart urimelig.
Hva avkallet faktisk betyr for Leons egne barn
Leon har selv to barn, og et naturlig spørsmål er om avkallet hans også rammer dem, slik at de heller ikke kan arve besteforeldrenes gård senere. Det avhenger av hvordan avtalen fra 2011 faktisk er formulert. Et avkall kan gjelde bare Leon personlig, slik at hans barn trer inn i hans sted som om han var død, eller det kan uttrykkelig omfatte etterkommerne hans også. Leon bør derfor lese gjennom den opprinnelige avtalen nøye, eventuelt sammen med en advokat, for å avklare akkurat dette punktet før han bestemmer seg for hva han vil gjøre videre. Spørsmålet om et avkall også gjør noe med skatten, er for øvrig en helt egen problemstilling, nærmere omtalt i artikkelen om skatt og arveavkall til fordel for søsken.
Arveavkall angre: slik bør Leon gå frem om han vil utfordre det
Leon bør først innhente selve avkallserklæringen og eventuell korrespondanse fra 2011, for å se nøyaktig hva som ble skrevet og hvorfor. Deretter bør han få en advokat med arverett til å vurdere om noe i situasjonen faktisk kvalifiserer som klart urimelig, ikke bare skuffende sett i etterkant. En slik vurdering koster gjerne 3 000 til 6 000 kroner og gir Leon et realistisk bilde før han eventuelt tar opp saken med faren og broren, noe som uansett bør skje i en direkte samtale før noe formaliseres videre.
Kort oppsummert
- Arveavkall angre er sjelden mulig i praksis: et avkall gitt frivillig og mot vederlag binder som hovedregel den som ga det.
- Etter arveloven § 74 kan en arving gi helt eller delvis avkall på både falt og fremtidig arv, og avtalen står seg som andre bindende avtaler.
- Bare klart urimelige omstendigheter, ikke en påregnelig verdistigning, kan i sjeldne tilfeller åpne for å sette avkallet til side.
- Om avkallet også omfatter egne barn, avhenger av hvordan avtalen konkret er formulert, ikke av en fast regel som gjelder alle avkall likt.
- Hent frem den opprinnelige avkallserklæringen og få en advokat til å vurdere den, før du tar opp saken med resten av familien.