Kan drosjen nekte å kjøre meg fordi jeg har rullestol?
En drosje kan ikke nekte å kjøre deg bare fordi du bruker rullestol. Å avvise en passasjer på grunn av funksjonsnedsettelse er forskjellsbehandling som er forbudt etter likestillings- og diskrimineringsloven. Er det fysisk umulig å få stolen inn i bilen, er saken en annen og reguleres av reglene om universell utforming. Du kan klage til Diskrimineringsnemnda, og sjåføren eller selskapet må forklare hvorfor du ble avvist.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
To ulike situasjoner: nekter å kjøre, eller kan ikke ta stolen
Det første spørsmålet er hvorfor du ble avvist. Det er to ulike grunner, og loven behandler dem forskjellig.
Den første er at sjåføren ikke vil kjøre deg, selv om rullestolen fint kunne vært brettet sammen og lagt i bagasjerommet, eller du kunne satt deg over i bilsetet. Da avviser sjåføren deg på grunn av at du bruker rullestol. Det er direkte forskjellsbehandling.
Den andre er at bilen faktisk ikke kan ta stolen. Det kan være en elektrisk stol som ikke lar seg brette sammen, eller en stol som er for stor og tung for bagasjerommet, i en bil uten rampe eller heis. Da avviser ikke sjåføren deg fordi du har en funksjonsnedsettelse i seg selv, men fordi bilen mangler utstyr. Dette faller inn under reglene om fysisk tilrettelegging.
Når avvisningen er direkte diskriminering
Likestillings- og diskrimineringsloven § 6 forbyr diskriminering på grunn av funksjonsnedsettelse på alle samfunnsområder. Etter § 7 er det direkte forskjellsbehandling når en person behandles dårligere enn andre blir behandlet i en tilsvarende situasjon, på grunn av for eksempel funksjonsnedsettelse.
Sier sjåføren «jeg tar ikke rullestol» uten at det er noe praktisk hinder, har han behandlet deg dårligere enn andre passasjerer. Da må han eller selskapet kunne vise at det er lovlig etter § 9. Det krever et saklig formål, at avvisningen var nødvendig og at den ikke var uforholdsmessig inngripende. En sjåfør som ikke orker å løfte en sammenleggbar stol, har vanskelig for å oppfylle det. Praktiske hensyn som sikkerhet kan ha en plass, men må være konkrete.
Sjåførens frykt for ulempe, tidstap eller ekstraarbeid er normalt ikke nok. Det samme gjelder at andre passasjerer kan bli irriterte.
Når bilen faktisk ikke kan ta stolen
Loven sier i § 12 at diskriminering som skyldes mangelfull fysisk tilrettelegging, er uttømmende regulert i §§ 17 til 23 for dem og på de områdene disse bestemmelsene gjelder. Det betyr at spørsmålet om en bil som ikke kan ta rullestol, vurderes etter reglene om universell utforming, ikke etter reglene om direkte forskjellsbehandling alene.
§ 17 pålegger virksomheter rettet mot allmennheten å utforme de fysiske forholdene slik at flest mulig kan bruke dem, uavhengig av funksjonsnedsettelse. Plikten gjelder ikke hvis den innebærer en uforholdsmessig byrde, og den anses oppfylt hvis virksomheten oppfyller krav til universell utforming i annen lov eller forskrift. Om og hvordan dette gjelder for kjøretøy og drosjer, avhenger av de særlige reglene for transport, og det er ikke noe man kan lese rett ut av diskrimineringsloven alene. Dette er en vurdering som må gjøres konkret.
Uansett kan en drosjesentral som ikke har noen bil som tar rullestol, få spørsmål om hva den gjør for å løse behovet. Mange sentraler har egne biler med rampe eller heis. En sjåfør som ikke kan ta deg, bør derfor henvise deg videre eller bestille en bil som kan.
Zainab venter på drosje i Kristiansand
Zainab bruker manuell rullestol og skal til lege i Kristiansand. Hun bestiller en drosje, og sjåføren dukker opp i en stor stasjonsvogn. Han ser stolen og sier: «Jeg tar ikke rullestol». Zainab forklarer at stolen kan brettes sammen på tre sekunder, og at hun kan sette seg i bilen selv. Han kjører videre.
Zainab noterer bilnummeret, tidspunktet og adressen. Hun ringer sentralen og forklarer hva som skjedde. Sentralen sier at de beklager, men de lover ikke noe mer. Hun sender en klage til Diskrimineringsnemnda.
Hun har vist at hun ble avvist av en sjåfør som kunne ha tatt henne, og at grunnen var rullestolen. Etter bevisregelen i § 37 er det da sjåføren og selskapet som må sannsynliggjøre at avvisningen ikke var diskriminering. Det blir vanskelig for dem når stolen er sammenleggbar og bilen er stor nok.
Zainab kan ikke vente oppreisning fra nemnda, fordi nemnda bare gir oppreisning i arbeidsforhold. Erstatning kan nemnda gi bare enstemmig i enkle saker. Skal hun ha penger for krenkelsen, må hun gå til domstolene, hvor oppreisning og erstatning er mulig etter § 38.
Slik dokumenterer du avvisningen fra drosjen
Noter bilnummer, tid og sted, og hva sjåføren sa. Skriv ned om stolen kunne brettes sammen, og hvor mye plass bilen hadde. Be sentralen om skriftlig forklaring. Kontakt gjerne selskapet først, siden mange saker løses der.
Du kan få veiledning fra Likestillings- og diskrimineringsombudet. Klage til Diskrimineringsnemnda er gratis, og saker som ligger mer enn tre år tilbake i tid kan avvises. Du kan også gå til domstolene, men ikke mens saken ligger i nemnda. Se artikkelen om nemnda eller domstolen. Avslag på tilrettelegging på andre områder er tatt opp i avslag på tilrettelegging.
Kort oppsummert
- En drosje kan ikke nekte å kjøre deg bare fordi du bruker rullestol, når stolen praktisk lar seg ta med.
- Slik avvisning er direkte forskjellsbehandling på grunn av funksjonsnedsettelse etter § 7.
- Hvis bilen faktisk ikke kan ta stolen, reguleres saken av reglene om universell utforming i § 17, jf. § 12.
- Sjåføren eller selskapet må sannsynliggjøre at avvisningen ikke var diskriminering.
- Klage til Diskrimineringsnemnda er gratis, men nemnda gir ikke oppreisning utenfor arbeidsforhold.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.