Dørvakten slapp oss ikke inn på grunn av hudfargen, hva gjør jeg?
Å nekte noen inngang på grunn av hudfarge er direkte diskriminering, og det kan også være straffbart. Du kan klage utestedet inn for Diskrimineringsnemnda og anmelde forholdet til politiet. Det viktigste er å sikre bevis med en gang: skriv ned tidspunkt, sted og hva dørvakten sa, og ta vare på navn på vitner og vaktselskap. Husk at nemnda skal avvise en sak som politiet etterforsker.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hvorfor det er diskriminering at dørvakten avviste dere
Diskrimineringsloven § 6 forbyr diskriminering på grunn av etnisitet, og etnisitet omfatter blant annet hudfarge, nasjonal opprinnelse, avstamning og språk. Forbudet gjelder på alle samfunnsområder (§ 2), så et utested er omfattet på lik linje med en arbeidsplass.
Direkte forskjellsbehandling betyr at en person behandles dårligere enn andre blir, har blitt eller ville blitt behandlet i en tilsvarende situasjon, på grunn av et vernet forhold (§ 7). Når dere nektes mens andre i samme kø slipper inn, og det eneste som skiller dere fra de andre er hudfargen, er vilkårene oppfylt. Dørvakten trenger ikke å si noe diskriminerende høyt. Det er behandlingen som teller.
Forbudet gjelder også når vakten bare antar noe om dere.
Hva dørvakten og stedet kan ha lov til
Utesteder kan avvise folk som er tydelig beruset, bråker eller har fått portforbud. De kan også ha aldersgrense eller dresskode, så lenge reglene brukes likt. Forskjellsbehandling er lovlig når den har et saklig formål, er nødvendig for å nå det og ikke er uforholdsmessig inngripende (§ 9).
Det er ikke en saklig grunn å si at «det er fullt» hvis andre slipper inn rett etterpå, å si at «dere er ikke medlemmer» når ingen andre spørres om det, eller å vise til «stedets stil» som dekke for en bestemt hudfarge. Når begrunnelsen ikke stemmer med hvordan andre behandles, er det ofte tegn på at den er et påskudd.
fire venner i køen
Fire venner, Sander, Amina, Julie og Elias, står i kø ved en klubb i Bergen en lørdag klokken 00.40. Sander og Julie har lys hud, Amina og Elias har mørk hud. Vakten slipper inn Sander og Julie uten kommentar, men stopper Amina og Elias: «Dere kan ikke komme inn i kveld.» Sander spør hvorfor, og vakten svarer at dette er «stedets regler».
De fire noterer klokkeslettet og stedsnavnet. Julie filmer 90 sekunder av køen. De ser to andre grupper bli sluppet inn uten spørsmål, og får telefonnummer til et par av dem. Amina skriver ned at vakten hadde en vest med navnet på et vaktselskap.
Dette er tydelige omstendigheter som gir grunn til å tro at diskriminering har skjedd. Stedet må da sannsynliggjøre at det fantes en annen og saklig grunn (§ 37).
Dette gjør du den første uken
Skriv ned alt samme natt eller morgenen etter, mens det er friskt: dato, klokkeslett, adresse, navnet på stedet og vaktselskapet, hva som ble sagt, hvem som var til stede og hva som skjedde med de andre i køen. Ta vare på video, bilder og eventuell kvittering fra kvelden. Hent kontaktinformasjon fra vitner som er villige til å fortelle hva de så.
Skriv en kort, saklig henvendelse til stedet og be om en forklaring. Du får ikke alltid svar, men en tilbakemelding eller taushet kan få betydning senere. Er det kunder og ikke vakten som trakasserer, kan etnisk trakassering fra kunder være mer relevant.
Det kan være fristende å diskutere med dørvakten, men en konflikt på stedet gir sjelden resultat og kan gi vakten et påskudd til å si at dere var bråkete. Be heller rolig om en begrunnelse, og noter svaret ordrett. Spør om navnet på vakten eller se etter ID-kortet som vektere skal bære, og noter vaktselskapet. Hvis situasjonen blir truende, gå bort og kontakt politiet. En rolig oppførsel gjør det også vanskeligere for stedet å hevde i etterkant at avvisningen skyldtes bråk.
Hvor du kan klage, og hva det gir
Du kan klage til Diskrimineringsnemnda. Det er gratis, og som part kan du klage selv. Nemnda kan avvise saker som ligger mer enn tre år tilbake i tid, så tidsfristen er ikke et akutt problem, men bevisene forsvinner raskt. Nemnda kan fastslå at du er diskriminert og pålegge stedet å stanse og rette opp. Den kan enstemmig gi erstatning i enkle saker. Den kan ikke gi oppreisning for diskriminering utenfor arbeidslivet. Det må du kreve for domstolene.
Du kan også anmelde forholdet til politiet. Straffeloven § 186 gjør det straffbart å nekte noen varer eller tjenester, eller adgang til en offentlig forestilling eller liknende, på grunn av hudfarge, nasjonal eller etnisk opprinnelse og flere andre forhold. Straffen er bot eller fengsel inntil seks måneder.
Rekkefølgen er viktig. Diskrimineringsombudsloven § 10 sier at nemnda skal avvise en sak som er under etterforskning av påtalemyndigheten. Hvis du anmelder først, kan nemnda altså ikke behandle den mens politiet etterforsker. Henlegges saken, kan du klage til nemnda etterpå. Se diskrimineringsnemnda eller domstol for en nærmere sammenligning.
Kort oppsummert
- Å nekte noen inngang på grunn av hudfarge er direkte forskjellsbehandling etter diskrimineringsloven § 7, og kan være straffbart etter straffeloven § 186.
- Utestedet kan avvise gjester som er beruset eller bråker, men ikke bruke slike grunner som påskudd.
- Sikre dato, klokkeslett, vitner, video og navn på vaktselskapet samme natt.
- Du kan klage gratis til Diskrimineringsnemnda, men oppreisning utenfor arbeidslivet krever domstolene.
- Nemnda skal avvise saker som politiet etterforsker, så vurder rekkefølgen mellom anmeldelse og klage.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.